Hvordan skal de få oss til å følge de nye kostrådene?

Torsdag kom Helsedirektoratet med nye kostråd. 

De er basert på en stor, nordisk utredning som kom i fjor. Da gikk debatten høyt. Mest kontroversielt var anbefalingene om kun 350 gram rødt kjøtt i uka og null alkohol. 

De nye, norske kostrådene følger i stor grad de nordiske anbefalingene.

Kostholdet vårt bør bestå mest av grønnsaker, frukt og bær. Vi skal spise grovt brød og fullkorn flere ganger om dagen. De vil at vi skal velge fisk, sjømat, bønner og linser, men bare litt kjøtt. 

Når vi spiser kjøtt, skal det helst være fra kylling og kalkun. De anbefaler minst mulig kjøttdeig, pølser og annet bearbeidet kjøtt. Og vi skal holde inntaket av svin, storfe og sau til 350 gram i uka. Det tilsvarer to middager og litt pålegg. 

Helsedirektoratet har derimot ikke fulgt den nordiske anbefalingen om null alkohol. De råder oss heller til å drikke minst mulig.

Men én ting er hva våre helsemyndigheter har bestemt at er sunt for oss. En helt annen ting er om vi følger rådene deres? 

Så hva kan de gjøre for å overbevise oss? 

Ikke enkelt å endre matvaner

Flere møter i Arendalsuka handlet om mat, helse, bærekraft og virkemidler.

Ekspertene er enige om at det slett ikke er enkelt å endre folks matvaner. 

De første offentlige kostrådene kom for 70 år siden. Men vi følger ikke opp. 

– Befolkningens kosthold har gått feil vei i mange år. Kjøttforbruket øker, og folk fortsetter å spise usunt, sa Liv Elin Torheim på et av møtene. Hun er avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet.

Vi tar matvalg mange ganger hver dag, ofte med liten tid. Da er det enklest å kjøpe det vi pleier å kjøpe. 

– Det er rett og slett ikke moro å gjøre endringer i kostholdet. Folk velger det de liker og har råd til. Det er greit å komme med råd, men det å implementere dem er en helt annen greie, mener forsker Bob van Oort ved senter for klimaforskning Cicero.

Derfor tar myndigheter og næringslivet i bruk virkemidler som merking, pris, tilgjengelighet, dulting og informasjon. Men ikke alt virker like godt.

Liv Elin Torheim og Bob van Oort deltok på Ciceros møte om mat og virkemidler i Arendalsuka. (Foto: Nina Kristiansen)

Informasjon virker ikke

– Informasjonskampanjer fører ikke til at folk endrer kostholdet. Med kun informasjon er det vanskelig å nå de man helst vil nå fram til. Kampanjer er som å snakke til menigheten, sier Liv Elin Torheim til forskning.no. 

Dulting er et annet tiltak. Det er å gjøre mange, små grep som påvirker oss til å gjøre bedre valg. 

NorgesGruppen dulter kundene sine for å få dem til å kjøpe mer frukt og grønt og flere grove kornprodukter. 

– Når du kommer inn i butikken, er det frukt og grønt du møter først. Og når du kommer til brødhylla, finner du mange flere grove og ekstra grove brød der enn tidligere, sier Aina Marie Lien til forskning.no. Hun er fagsjef for sunnhet og ernæring i NorgesGruppen. 

Utvalg og plassering virker, ifølge NorgesGruppens salgstall. Tidligere var det vanligste brødet de solgte halvgrovt. Nå er det grovt. 

Treffer på fisken først

– Når du går videre innover i butikken, møter du fisk før du møter kjøtt. Vi har også innført fiske-tirsdag. For det er jo så enkelt at om du spiser mer fisk, så spiser du mindre kjøtt, sier Lien. 

Merking av sunne eller klimavennlige matvarer er også et virkemiddel. 

Nøkkelhull er norske myndigheters merkeordning. Velger du varer merket med nøkkelhull, har de mindre fett, sukker og salt, og mer fiber og fullkorn.

– Alle kjenner nøkkelhullet i Norge, og butikkene våre tar inn mange slike produkter. Vi plasserer de sunneste variantene slik at kundene ser dem først. Da blir det enklere å velge sunt, sier Lien. 

Merking fungerer enda bedre når de kobler det med prisavslag. 

– Da velger kundene nøkkelhullsprodukter, sier Lien. 

Aina Marie Lien arrangerte også møte om matvalg i Arendalsuka. Hun jobber i NorgesGruppen, som har butikkene Kiwi, Meny, Joker og Spar. (Foto: Nina Kristiansen)

Pris virker godt

For pris teller. Det er et virkemiddel som fungerer godt. 

– Vi har for eksempel satt samme pris på vanlig ost og lettost. Nå har lettosten blitt mye bedre på smak, så da sparer du noen kalorier, men får de samme næringsstoffene, sier Lien. 

Den siste tidens prisøkning har vært krevende for grønne mål. 

– Når prisene øker, har det blitt utrolig vanskelig å få til enkle, sunne valg. Det er jo forståelig, sier Lien. 

Liv Elin Torheim mener det offentlige må gå foran.

– For seint med sild og brokkoli i tenårene

– Staten, fylkene og kommunene er de største innkjøperne av mat, og de følger offentlige regler. Det betyr at barnehager og skoler kan tilby sunne måltider til barn og unge, sier Liv Elin Torheim fra FHI.

Matvanene våre blir lagt i barneårene.

– Det er da vi må begynne å påvirke til sunne valg. Det er for sent å tilby sild og brokkoli når de har blitt tenåringer, sier Torheim.

Hun mener også at politikerne må vise vei.

– De må bli enige om hva målene er og jobbe sammen. Nå har matdebatten blitt polarisert. Det er uheldig når politikerne sender feil signaler, sa Torheim.

Som når tidligere landbruksminister Sandra Borch uttalte at middag uten kjøtt ikke er middag. Det var på tvers av både kostråd og regjeringens egen politikk.

Lovverket er et annet virkemiddel. I januar i år ble det for eksempel forbudt å markedsføre usunn mat og drikke rettet mot barn under 18 år. Men forbud og påbud kan vekke motstand i befolkningen. (Foto: Colourbox)

Hva med bærekraft? 

I Danmark tar de nasjonale kostrådene også hensyn til bærekraft og klima. Det gjør ikke de norske. 

Selv om bærekraft er tatt ut av kostholdsrådene, vil de også hjelpe på miljøet, mener Torheim. 

– Hvis den norske befolkningen følger kostrådene, både de gamle og de nye, vil vi spise mer bærekraftig, sier hun.

Men bærekraft og mat er vanskelig, ifølge Bob van Oort fra Cicero.

– Når kostholdet vårt kobles ikke bare til helse, men også til klima og miljø, blir det komplisert. Da havner vi inn i et uoversiktlig landskap med mange interessegrupper, sier van Oort.

Bærekraft handler om at matvalgene våre har betydning for naturen og klimaet, ja for hele planeten.

- Men det er det vanskelig å forholde seg til for både matprodusentene, politikerne og folk flest, sier van Oort. 

Det vanskelige kjøttet

- Det finnes mye forskning om mat, klima og helse, men den blir ofte undergravd av næringen, som fremmer sine interesser. For eksempel forteller Matprat om hvor mange og viktige næringsstoffer kjøttet har, sier van Oort.

– Men at kjøtt smaker godt og har viktige næringsstoffer betyr ikke at vi ikke kan bytte det ut med andre  andre matvarer som oppfyller næringsbehovene våre eller som har lavere påvirkning på klima, sier han.

Det er både bra for helsa vår i tillegg til at vi oppfylle våre nasjonale forpliktelser knyttet opp mot klima, mener han. 

Penger kan også gi et sunnere kosthold.

Endring i landbruket

van Oort tror på økonomiske virkemidler. 

– Våre nasjonale forpliktelser kan ikke overlates til frivillige valg. Når informasjonsarbeid ikke virker, trenges det sterkere virkemidler for å få endret både forbruk og produksjon. 

Han peker på Danmark, der de har innført klima-avgift i landbruket

– Den rammer høyutslippsprodukter hardest. Avgiften ble utarbeidet i samarbeid med bøndene selv og kommer tilbake til dem i form av omstillingsmidler. For kostnadene for omstilling kan ikke ende opp hos bonden selv, sier van Oort.

Liv Torheim mener det er behov for stor omstilling. 

– Vi må se på helheten og se ting i sammenheng. Det nytter ikke å satse på et tiltak som skal fikse alt. Det er hele matsystemet som må endres, sa Torheim.

Det blir ikke lett.

– Det vil ikke endre seg uten videre. Når prisene øker og omgivelsene er fulle av usunn mat, så endrer ikke folk kostholdet, sa Torheim.

Trendene gjør ikke utslag

Samtidig som myndighetene strever med å få oss til å endre matvaner, kommer mattrendene som mange hopper på. Så er det virkelig så vanskelig som ekspertene vil ha det til? 

I sosiale og tradisjonelle medier virker det som om mange har sluttet å spise ultraprosessert mat. Tiktok er full av sunne og grønne matvideoer. På Facebook fermenterer vi kål og baker egne surdeigsbrød. 

Torheim tror ikke trendene fører til store endringer.

– Det er noen som er veldig høylytte og lager mye bråk, men de er nok ikke representative for den generelle befolkningen i Norge, sier hun.

– Disse mattrendene er ikke synlige ikke på de årlige, nasjonale statistikkene. Vi ser ikke at de påvirker befolkningen generelt, sier van Oort.

Det er små steg som fungerer, mener Lien fra NorgesGruppen. 

For eksempel har innholdet av salt i brødene deres blitt redusert med 25 prosent siden 2015. 

– Det betyr noe. Men vi gikk for brått nedover i starten. Det gikk utover smaken og vi mistet kunder. 

Lien forteller også at alle typer yoghurt sakte, men sikkert har fått mindre sukker.

– Det fungerer best når vi spiser sunnere uten at vi egentlig merker det, sier hun.