Hvor ble det av englene?

2 months ago 27

– I dag har engler mistet de farlige egenskapene. Om vi kaller noen en engel, er det bare hyggelig, sier Magnar Kartveit.

23 prosent av voksne i Norge tror på engler, viste en undersøkelse gjort av Norstat for magasinet Strek i 2022. 31 prosent oppga at de trodde på Gud.

Likevel er den norske statskirken forsiktig i sin omgang med engler.

– Kirken må leve med at engler er solid belagt i begge testamenter, men jeg tror vi kvier oss for å snakke for mye om engler i dag. Årsaken er nok at det er så mye overdreven religiøsitet som baserer seg på engler, sier Kartveit. Han er professor emeritus i Det gamle testamentet ved VID vitenskapelige høyskole.

Englene overtar for en fjernere gud

I Bibelens eldste tekster snakket Gud direkte med mennesker, som for eksempel profetene.

– Men da Jerusalem ble okkupert rundt år 500 før Kristi fødsel og befolkningen gikk i eksil, ble Gud fjernere og mer åndelig. Da oppsto et mellomrom som ble fylt av engler, forklarer Kartveit.

Magnar Kartveit har holdt kurs om engler for kommende teologer på VID vitenskapelige høyskole.

I tekstene som ble skrevet etter eksilet, sendte Gud englene til jorden med informasjon og befalinger.

– Forklaringen er at Gud etter eksilet ble den eneste Gud. Det er da monoteismen oppsto. I gamle skrifter som finnes utenfor Bibelen, er det andre guder som gjør kommunikasjonsjobben, men i Det gamle testamentet er det englene, sier Kartveit.

Gode og onde gjerninger

Englene var budbærere og beskyttere, men de kunne også være onde.

– Når Gud var rasende på menneskene, brukte han englene til å straffe dem med tap av eiendom, sykdom og død, sier Kartveit.

Som da Gud straffet kong David ved å sende en pandemi som drepte 70.000 mennesker, ifølge 2. Samuels bok.

– Det var en engel med sverd som brakte pesten til Jerusalem, sier Kartveit.

Da Gud straffet Egypt med ti landeplager, sendte han en «ødelegger» som drepte det eldste barnet i hver familie. Det er tolket som en dødsengel.

– Som regel gode

Også i Det nye testamentet har englene ulike roller.

– Som regel er de gode, men også der står det at Satan har sin egen hær av engler, sier Kartveit.

En populær teori er at Satan selv engang var en engel som gjorde opprør og ble kastet ut av himmelen.

Englene hans – også kalt demoner – lyver, frister, driver vranglære, gjør folk syke og besetter kroppene deres.

Etter tusen år skjer det noe med englene rolle i kristendommen. For på 1500-tallet kom reformasjonen.

Den helllige ånd overtar

– Reformasjonen generelt og lutherdom og kalvinismen spesielt er en viktig årsak til det som sosiologen Max Weber senere kalte avfortrylling. Den treenige Gud fikk alt fokus, sier Raag Rolfsen. Han er filosof, teolog og prost i Den norske kirken i Sandefjord.

Raag Rolfsen lærte svært lite om engler da han studerte til prest. – Vi møtte jo engler, men de ble behandlet som en del av de gamle fortellingene. I alle fall så langt jeg husker.

– Luther mente at Jesus alene, gjennom sin talsmann Den hellige ånd, skulle ha rollen som formidler mellom mennesket og Gud. Dermed forsvant alle mellomleddene, som helgener og engler, sier Rolfsen.

Mange mener dette var et skritt mot sekularisering.

– Det er likevel viktig å merke seg er at dette er en sekularisering som skjer med et religiøst utgangspunkt, sier Rolfsen.

Den protestantiske kirken avskaffet helgenene – de som gikk med folks bønner til Gud. Men englene ble ikke fjernet fra kirkens lære. De fikk bare dårligere levekår.

Englene er fortsatt i Den norske kirken

– I verdenen til Jesus og Paulus fantes både engler og alle slags åndskrefter i himmelrommet. Martin Luther trodde på engler. Kirken har kanskje redusert dette gjennom årene, men både englene og andre makter er fortsatt en del av kirkens offisielle teologi, sier Rolfsen.

Englene er med i tekstene som leses i kirken, som i Johannes' åpenbaring, juleevangeliet og nattverden.

– Vi lovpriser Gud sammen med den himmelske hærskaren hver søndag under nattverden. Når vi kneler ved alterringen, fylles plassene til en sirkel av engler og de som har gått foran oss. De er dem vi ikke ser, men som allikevel er der, sier Rolfsen.

Magnar Kartveit peker på kirkekunsten.

– Englene er absolutt til stede i kirken. De er på bilder og vegger. Vi har også Maria budskapsdag, som feirer at engelen Gabriel kom til jomfru Maria og varslet om Jesu fødsel, sier Kartveit.

Likevel har englene endret seg gjennom årene.

Dåpsengelen i Trefoldighetskirken i Oslo er laget av billedhuggeren Julius Olavus Middelthun.

Engler i Nord-Norge og middelklassen

23 prosent av voksne i Norge tror på engler, viste en undersøkelse gjort av Norstat for magasinet Strek i 2022. 31 prosent oppga at de trodde på Gud.

Rolfsen mener folketroen står sterkt.

– Den folkelige religiøsiteten med engler, åndsmakter og ulike krefter har overlevd til tross for kirkens forsøk på å fjerne dette i mer enn i 500 år, sier han.

– Noen har tatt avstand fra den kristne troen fordi vi rensket den for mye, mens andre har beholdt troen, samtidig som de tror på englene og kreftene. Dette er vanlig i en del nordnorske, kristne miljøer, men også i middelklassen i Norge, særlig blant kvinner, sier Rolfsen.

Men kirken endrer seg.

– I løpet av de siste 30-40 årene har enkelte deler av den lutherske kirken begynt å importere litt katolisisme inn igjen. Vi er ikke like lutherske og rasjonelle som vi har vært i lang tid, med å avvise alternativ religiøsitet, sier Rolfsen.

Den katolske kirken er sikker i sin sak.

Den katolske menigheten i Oslo har folk fra 150 nasjoner. De har ulike erfaringer med engler, forteller prest Oddvar Moi.

Må tro på engler

– Alle katolikker må tro på engler. Det er slått fast i den katolske troslæren, sier Oddvar Moi. Han er prest i Oslo katolske bispedømme.

Englene er likevel ikke så veldig viktige i det daglige, katolske livet.

– I kirken feirer vi engler i messen et par ganger i året, men vi feirer helgenene et par hundre ganger, sier Moi.

Den protestantiske Adventistkirken tror på både engler og demoner.

– Vi adventister tror at englene er i virksomhet oftere enn vi vet, men de opererer utenfor menneskelig sanseapparat, sier Tor Tjeransen til forskning.no. Han er avdelingsleder for misjon, media og religionsfrihet i Adventistkirken.

Han synes ikke det er noe rart at det er langt flere engler i Bibelen enn i dag.

Personifisert ondskap

Tor Tjeransen fra Adventistkirken tror på engler og demoner.

– Det stemmer ikke at englene opptrådte ofte for mennesker den gangen, men sjelden i dag. Bibelen ble skrevet over en lang periode og gir oss høydepunktene i menneskers erfaring med guddommelighet. Derfor er også englemøtene hyppigere, sier Tjeransen.

Adventistene tror også på Satan og onde engler.

– Vi er like sikre på at demonene finnes som personifisert ondskap i verden i dag. Det har vi i Norge vanskelig for å ta inn over oss, sier Tjeransen.

I Filadelfia menighet i Arendal er troen på engler sterk.

Lar seg manipulere av onde engler

Pastor Lars Petter Flatøy kjenner flere som sier de har møtt eller sett engler.

– Englene er usynlige, åndelige vesener, men de kan gjøre seg synlige for oss. Folk ser dem særlig i situasjoner der de har vært i ekstrem nød eller fortvilelse. De får styrke fra engelen, forteller Flatøy.

Han mener onde ånder og djevelen er årsaken til konfliktene på jorda.

– Egoistiske mennesker lar seg ubevisst eller bevisst lar seg manipulere av djevelen og onde ånder til fremme sine egne agendaer og vilje, sier Flatøy.

– Ifølge Bibelen har Satan tre agendaer: stjele, myrde og ødelegge. Han lyver og manipulerer og får demonene til å jobbe for seg. Det er denne infiltrasjonen som fra en usynlig verden som gjør at det er helvete og krig på jorda, sier Flatøy.

Pastor Lars Petter Flatøy fra Filadelfia menighet snakker ikke direkte med engler. – Jeg har en enkel tro. Jeg ber til Gud, Jesus og den hellige ånd.

Professor Magnar Kartveit har ikke selv møtt engler.

– Men noen ganger kan man lure. En gang la jeg lommeboka igjen på en benk på Gardermoen. Da jeg kom tilbake etter flere minutter, lå lommeboka der som før. Det var sikkert en engel som passet på den, sier han.

– Det er jo i slike situasjoner, når det skjer noe uforklarlig eller vi har ekstra flaks, at vi tillegger det en god kraft, som en engel. Men vi kunne også tillagt det Jesus, Gud eller skjebnen, sier Kartveit.