Hva skjer hvis alle sparer samtidig?

En del tenker at det hadde vært deilig å pensjonere seg i 40-årene for så å leve et liv som økonomisk uavhengig. 

Den såkalte FIRE-bevegelsen, Financial Independence, Retire Early, startet på 1990-tallet i USA. Gjennom sosiale medier og økonomiske påvirkere er bevegelsen blitt mer kjent. 

Skyggesider

Flere har fått øynene opp for sparing – særlig aksjesparing, men få snakker om skyggesidene ved prosjektet.

Hvis folk flest lever i rundt 80 år og skal være pensjonister i 40 av dem, hva skjer med samfunnet da? Hvem sørger for at økonomien går rundt og at nødvendige samfunnsoppgaver blir utført? 

Og dersom ingen bruker penger, men sparer så mye som mulig, kan selve investeringen miste sin verdi – da får vi en økonomisk kollaps.

– I økonomi er det hele tiden et spørsmål om etterspørsel og tilbud. Dette har vi teorier rundt, og det er sterkt matematisk fundert. Vi kaller det spillteori, forklarer professor i matematikk, Giulia Di Nunno ved Universitetet i Oslo.

Hun er ekspert på risiko og matematisk finans.

Det er forskjell på det som er bra for én person og det som er bra for samfunnet

Teorien Di Nunno refererer til, kom fra økonomen John Maynard Keynes. Han laget en økonomisk modell i 1936. 

Da så han et problem: Det er forskjell på hva som er bra for individet og hva som er bra for samfunnet. Han skjønte at samfunnets og individets interesser må veies opp mot hverandre og balanseres. 

Paradokset eller problemet, kalles for «the Paradox of Thrift». Keynes formulerte en økonomisk versjon av «The Fable of the Bees» av Bernard Mandeville som kom i 1714. Problemet har altså vært kjent lenge.

– Det er Keynes som har definert problemstillingen eller paradokset vi snakker om, sier Di Nunno. For ham ville dette med sparing være en komplett katastrofe. Det ville blitt en økonomisk resesjon. Hvis det ikke er etterspørsel, så er det ingen salg. Da blir det ingen jobber. Firmaene må si opp folk. Uten jobb, kan man heller ikke spare.

– Det handler om at det som er godt for individet, er satt opp mot det som er godt for samfunnet, legger hun til.

Problemet kalles for «the Fallacy of composition» eller komposisjonsfeilen, hvor sparing gir lavere etterspørsel.

Ingen forskjell på å spare i aksjer eller madrassen

Det er bra for økonomien generelt at det er penger i omløp. Det er bra for økonomien at folk spiser på restaurant fordi det gir jobber. 

Dersom folk slutter å bruke penger på restauranter og andre ting, og velger å spare alt, så vil det være bra for enkeltindividet. Dersom alle gjør det, er det en katastrofe for samfunnet, forklarer Di Nunno.

Likevel: Litt sparing er bra for både individet og ingen katastrofe, mener Di Nunno. Problemet oppstår hvis det ikke er penger i omløp. Hun forklarer også at sparemetoden ikke har så mye å si:

– Om folk sparer i madrassen eller i aksjer har ikke så mye å si for en eventuell resesjon. Poenget er at hvis ingen bruker penger, vil det ikke være penger i omløp. Da stopper økonomien opp, sier Di Nunno.

For å tjene penger på aksjer må man kjøpe og selge på rett tid

Det betyr at hvis alle skulle kaste seg over sparetrenden, så går det dårlig for alle. De som har brukt alle pengene på aksjeinvesteringer, vil også risikere å tape alt fordi selskapene de har investert i, ikke vil tjene penger.

Ettersom trenden tar til, er det greit å ha i bakhodet at aksjeprisen følger etterspørselen. Da kan prisene stige. Dersom de som kjøpte først, klarer å selge mens prisen er på vei opp, vil de kunne tjene på det.

– Hvis det er mange som kjøper aksjer, så kan det skje at folk kjøper dem for mer enn de er verdt fordi prisen går opp, sier Di Nunno.

Hun sammenlikner det med det som skjedde på 1990-tallet da mobiltelefoner ble allemannseie.

– Prisene på aksjer i mobilselskapene gikk opp. De som kjøpte tidlig kunne tjene mye, men det handler om å kjøpe og selge på rett tid. Det er da du tjener penger.

Skal du tjene mye penger på aksjer blir det jobben din

Etter hvert gikk inntjeningen ned fordi de fleste allerede hadde skaffet seg en mobiltelefon. Da begynte selskapene å stadig lage nye modeller med små forbedringer fra gang til gang, men markedet var mettet, og aksjene ble mindre verdt i den perioden. 

Hun forteller at det å anslå den faktiske verdien av et selskap er svært vanskelig ettersom det ikke bare trenger å henge sammen med aksjeverdien. Slike verdievalueringer er en egen gren i matematisk finans og økonomi som krever spesifikke metoder.

– Hvis du skal tjene mye penger, må du følge med på investeringene dine. Det er ikke slik at du kan investere og glemme det. For å investere slik at kapitalen er stigende, må man være aktiv. Da kan man kalle det jobb. Selv når det er til privat bruk for du trenger kunnskap om det du investerer i og du må følge det opp, sier hun.

– Hvis ingen bruker penger, vil det ikke være penger i omløp, sier matematikkprofessor Giulia Di Nunno. (Foto: Elina Melteig)

Hvis jobben er problemet, bør man sørge for å ha en jobb man liker

Derfor er hun skeptisk til at folk som begynner å investere i aksjer, faktisk slutter å jobbe. På mange måter blir det en fulltidsjobb å følge med på aksjene i stedet.

Hun er skeptisk til om det er noen fordel for de fleste av oss å slutte å arbeide.

– Hvorfor ikke heller sørge for å ha en jobb man liker? spør hun retorisk. Det er mye positivt i å ha en jobb.

Hun mener at de som vurderer å kaste seg på trenden, først bør tenke gjennom hva som utgjør et godt liv.

– For noen kan det være økonomisk velferd eller trygghet, men det kan også være tid, sier hun.

Et sentralt spørsmål rundt tid er hvorvidt fritiden din skal disponeres jevnt i livet eller om du skal jobbe mye i 20 år og ha mer tid senere. Risikoen ved det siste er at ingen kan vite at de faktisk vil få tiden som kommer senere.

Hvor mange må spare før økonomien kollapser?

– Det er vanskelig å studere vippepunkter. Når markedet går inn i en resesjon, er det ikke i likevekt. Det er ikke en balanse i tilbud og etterspørsel. Ifølge Keynes modell, må staten bruke mer penger for å få økonomien til å gå rundt, forklarer Di Nunno.

Problemet er at staten blant annet bruker fellesskapets pensjonskasse, Oljefondet – som egentlig heter Statens Pensjonsfond Utland. Det betyr at staten redder økonomien ved å bruke av alles «sparepenger». 

I tillegg må staten gjøre det på en kontrollert måte for å unngå inflasjon og overoppheting av økonomien.

Derfor mener hun at det er vanskelig å anslå et tall på hvor stor andel av befolkningen som må slutte å bruke penger for at det «går galt».

– Hvis du skal spare 70 prosent av lønna, så kan du leve for veldig lite, men du må sikre deg at det er nok andre mennesker som jobber og bruker penger, sier hun.

Årsaken til dette er todelt: Det ene er å unngå resesjon. Den andre er at noen yrker er nødvendige for et velferdssamfunn. Supersparerne er avhengige av at andre driver sykehus og skoler eller sørger for at det blir produsert mat.

Sparing kan være bra for miljøet

Dersom mange sparer, men fortsatt bruker litt, vil økonomien kunne gå litt ned. Så lenge det skjer uten for brå endringer, kan det hende at det kan være en fordel.

– En god side ved FIRE-bevegelsen er at den er mer miljøvennlig, sier hun. 

Hvis økonomien reduseres litt, produseres det mindre ting, og etterspørselen er mindre. Det er bra med tanke på utslipp.

Derfor kan sparetrenden ha en utilsiktet positiv effekt.

Vil du at Ida Wolden Bache skal bestemme lønna di?

Di Nunno forklarer at dersom man har tenkt å spare for så å leve av rentene er det én ting som er viktig: Renten må være høy.

– Hvis man skal lene seg tilbake og leve av inntektene, altså rentene fra investeringene, så trenger man høye renter. Det er ikke noe man bestemmer selv. Det er det banken som setter, sier Di Nunno. 

I praksis er det Ida Wolden Bache, Norges sentralbanksjef, som bestemmer hva du skal tjene.

Di Nunno forklarer at rentene banken gir til kundene sine, er penger som igjen kommer fra investeringer. Da må bankene ha noe å investere i. Dersom økonomien krymper, slik den gjør i en resesjon, har ikke bankene noe å investere i heller.

Bankenes økonomi er tett knyttet til boligmarkedet

– Når du får et lån av banken, må du betale tilbake med renter. Hvis rentene stiger, må du betale mer. Det betyr at man kan spare mindre. I prinsippet er det andres sparepenger bankene låner ut, så da er det også mindre for bankene å låne ut. Da krymper økonomien. Derfor må bankene være forsiktige med å sette opp rentene så mye at folk ikke kan betale tilbake lånet, for hvis folk ikke kan betale, må de selge huset, men hvis ingen vil kjøpe det, får ikke banken penger, forklarer Di Nunno.

Situasjonen hun forteller om, skjedde senest i 2008. Da fikk bankene problemer med likviditeten.

– Dette er muligens noe av årsaken til at rentene i Norge ikke har gått like mye opp som i resten av Europa i 2023 fordi lånene er så knyttet til boliger, spekulerer hun.

Di Nunno forteller at dersom man ønsker å sikre seg mest mulig økonomisk, er det lurt å spre investeringene. Det kan være i bolig, noe som sparing eller noe i aksjer – men ikke nødvendigvis satse på ekstremsparing.

– Det viktigste du kan gjøre uansett, er å tenke gjennom hva som utgjør et godt liv for deg, sier hun.