Hun avgjør om Akademikerne vinner streiken: – Vedtak tidligst i oktober

Det blir lenge å vente før Rikslønnsnemnda bestemmer om Akademikerne skal få beholde en egen tariffavtale med staten.

Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud i Buskerud tingrett leder Rikslønnsnemnda. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Et vedtak kan tidligst bli i oktober hvis jeg skal være realistisk, sier Rikslønnsnemndas leder, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud.

Etter et regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd skal nemnda avgjøre konflikten mellom staten og Akademikerne:

• Skal Akademikerne fortsatt ha sin egen tariffavtale med staten og i stor grad kunne fordele lønnsrammen lokalt?
• Eller skal alle arbeidstagerorganisasjonene ha bare én felles avtale med staten? Slik vil LO og staten ha det.

Unio er enig med Akademikerne og er fortsatt i streik. Taraldsrud tegner opp veien videre.

– Det første vi gjør, er å gi partene anledning til å uttale seg. Da er det arbeidstagersiden som først uttaler seg. Så får arbeidsgiversiden lov til å svare. Etter det går man én runde til. Deretter følger møtet i en samlet nemnd der vedtaket fattes, sier hun.

Nemnda har tre faste nøytrale medlemmer med stemmerett. I tillegg er det seks faste og særlig oppnevnte medlemmer fra partene. Av disse seks har én fra hver side stemmerett.

I alt fem medlemmer har dermed stemmerett.

Tre kan bestemme

I tillegg til Taraldsrud er jusprofessor Bjørnar Borvik og forsker Erling Barth nøytrale medlemmer. Barth er økonom.

– De nøytrale medlemmene har, hvis de er enige, alltid flertallet. Det finnes eksempler på at de nøytrale har stemt ulikt, men som regel så er de nøytrale medlemmene enige, sier Taraldsrud.

– Hva er poenget for Unio å fortsette å streike når en tilsvarende sak skal opp i Rikslønnsnemnda?

– Det vi må huske på, er at det er to forskjellige saker.

– Men streiker ikke de om det samme? For å beholde den tariffavtalen de har i dag?

– Jo, men de (Unio og staten, red.anm.) kan fortsatt komme til enighet. Selv om fagforeningene (Akademikerne og Unio, red.anm.) har samme innholdet i sine tariffavtaler, er de ulike forhandlingsparter for staten, sier nemndleder Taraldsrud.

Unio streiker videre

Meteorologisk institutt (MET) melder at 51 medarbeidere tas ut i streik fra onsdag 5. juni. De kommer i tillegg til de åtte som ble tatt ut mandag.

Meteorologenes varsler er viktige for helikoptre til oljeplattformene og syketransport med fly.

Leder Guro Lind i Unio Stat avviser at uttaket av de mange meteorologene er et bevisst grep for å fremprovosere tvungen lønnsnemnd.

– Nei, på ingen måte. Unio har et ansvarlig streikeuttak. Nå har vi trappet opp uttaket fordi vi ønsker å legge enda sterkere press på regjeringen, sånn at vi får staten tilbake til forhandlingsbordet, sier hun til E24.

Lind sier staten enkelt kan avlyse streiken.

– Det eneste de trenger å gjøre er å forlenge avtalen Unio har hatt siden 2022.

– Har dere vurdert om en tvungen lønnsnemnd vil medføre forlengelse av den eksisterende avtalen?

– Det spekulerer vi ikke i. Vårt mål er å få staten på banen, og nå bør de kjenne sin besøkelsestid. Det er så pass mange som blir rammet at staten må komme og avbryte denne streiken ved å forlenge avtalen.

Unio og streikeleder Guro Lind (t.v.) streiker videre alene. Foto: Beate Oma Dahle, NTB

Det handler ikke om kroner

Seniorforsker Åsmund Arup Seip ved Forskningsstiftelsen Fafo deltok i prosjektet Bruk av tvungen lønnsnemnd 2013–2023. Han har skrevet om bruk av tvungen lønnsnemnd også for tidligere perioder.

– Partene i konflikten skal legge frem sin sak både skriftlig og muntlig, sier han

I spørsmål om kroner og øre sier Seip det er vanlig at nemnda tar utgangspunkt Riksmeklerens siste skisse til de stridende partene.

– Hvis denne skissen i tillegg er godtatt av andre organisasjoner, vil nemnda som regel legge denne til grunn i sine avgjørelser, sier han.

Men den pågående konflikten mellom staten og Akademikerne dreier seg ikke om kroner og øre. Stridens kjerne er om Akademikerne og Unio fortsatt skal ha egen tariffavtale med staten.

– Det er helt åpent hva Rikslønnsnemndas avgjørelse vil bli, sier Seip. Han vil ikke spå om utfallet.

Seip sier det er «interessant» at regjeringen bare har grepet inn overfor én av de streikende organisasjonene, og at Unios streik fortsetter.

– Dette har ikke vært vanlig praksis ved bruk av tvungen lønnsnemnd. Det kan innebære en ny praksis, sier han.