Høyre møter streikende for første gang: – En politisk diskusjon

Høyre har fått kraftig kritikk fra LO for å blande seg inn i streiken. Nå går de enda et steg lenger.

Nestleder Henrik Asheim og stortingspolitiker Anna Molberg møter streikende Unio-medlemmer utenfor Grønland politistasjon. Foto: Adrian Nielsen / E24

Vanen, som «styringspartier», er å ikke blande seg inn når fagforeningene forhandler lønn med staten. Men Høyre sier at streiken nå har blitt «blodpolitisk» – de mener regjeringen løper etter LOs ønsker.

Utenfor Grønland politistasjon møter Høyres nestleder Henrik Asheim og stortingsrepresentant Anna Molberg streikende Unio-medlemmer.

– Vi er her for å vise støtte, sier Asheim.

Staten ønsker en felles tariffavtale for statens fire hovedfagforeninger. Det nekter Unio og Akademikerne, som endte med å gå ut i streik fredag. LO og YS har derimot ønsket at det igjen skal samles i én tariffavtale.

Blant oppgavene som rammes i streiken er politiets passkontor, universiteter og høyskoler som skal avholde eksamen, og utbetaling av strømstøtte.

Asheim mener det nå er nødvendig at Høyre, som et opposisjonsparti, blander seg inn. Bakgrunnen er et stortingsvedtak fra venstresiden som sier at staten skulle gå over til nettopp én tariffavtale i lønnsoppgjøret i år.

– Jeg mener at i det øyeblikket venstresiden dro dette inn på Stortingsgulvet, så er det en politisk diskusjon, sier Asheim.

– Rotter seg sammen

Fra og med mandag neste uke trapper Unio og Akademikerne opp streiken. Det rammer blant annet passkontorer og grensekontroller. I tillegg til økt kjøpekraft, krever de å fortsette med to hovedtariffavtaler.

Magnus Johannessen, som jobber i HR-avdelingen på Grønland politistasjon, er glad for at Høyre viser sin støtte offentlig.

– Jeg synes jo at Arbeiderpartiet og LO har rottet seg sammen mot oss, sier han.

Camilla Kristensen, praksisansvarlig for politistudentene, er ikke enig i at LO og Ap har rottet seg sammen, men sier hun setter pris på støtten.

– Jeg har jobbet i det offentlige i 30 år, og man ser jo hvordan kunnskapen forsvinner. Det er viktig å rekruttere og beholde ansatte.

Magnus Johannessen og Camilla Kristensen ved Grønland Politistasjon er glade for støtten. Kristensen sier hun streiker for politistudentene som skal ut i arbeidslivet. Foto: Adrian Nielsen / E24

Det var i 2016, under Erna Solbergs regjering, at det ble innført en egen tariffavtale for Akademikerne, som Unio senere gikk inn i.

Dette har gitt statlige virksomheter nødvendig fleksibilitet, mener Høyre.

– Var det ikke politikk å gi Akademikerne egen tariffavtale i 2016?

– Det var en lønnsforhandling mellom staten og partene. Det ble fremsatt et krav fra Akademikerne, som regjeringen og staten etterkom, sier Asheim.

– Så kan du jo si spørre om det ville hatt et annet utfall med en annen regjering? Det kan godt hende. Men det var en helt «fair» forhandling.

– Valgte å legge føringer

Anna Molberg mener det var regjeringen som startet den politiske innblandingen med stortingsvedtaket om å samle organisasjonene under en tariffavtale.

– En samlet venstreside valgte å legge føringer på hva som skulle bli forhandlingene i årets oppgjør.

– Hvis ikke det politikk, så vet ikke jeg, sier hun.

Molberg legger til at Høyre åpnet opp for to tariffavtaler fordi de mente at det ville skape mer likevekt mellom de ulike organisasjonene.

På Grønland politistasjon er rundt 80 ansatte tatt ut i streik. Foto: Adrian Nielsen / E24

– Det er LO som primært har vært imot det, og som har fått gjennomslag hos regjeringen nå. Og det er jo det vi reagerer på, sier hun.

– Dere har sagt at dere kommer til å reversere dette om det blir regjeringsskifte. Er ikke det en veldig dårlig forhandlingsstrategi?

– Nei, altså nå har vi uttrykt det vi mener, nemlig at det fungerer bedre med to avtaler. Det betyr ikke at man ikke skal forhandle.

– Skal dere begynne å blande dere inn i flere streiker nå? Er det strategien fremover?

– Nei. Vi måtte ta en runde med oss selv før vi gjorde dette. Det er veldig viktig at politikerne holder seg unna arbeidskonflikter, sier Asheim.

– Dette handler grunnleggende sett om å forsvare den norske modellen med reell organisasjonsfrihet og reelt trepartssamarbeid. Og politikerne er også ansvarlige for arbeidsgiverpolitikken i staten, og at vi har nok folk til å gjøre de ulike oppgavene.

Samtidig gjentar Høyres nestleder at stortingsvedtaket åpner opp for at også opposisjonen må kunne å ha meninger.

– Hva vil dere gjøre fremover for å vise enda tydeligere støtte og fingeren til regjeringen?

– Jeg har ikke noe behov for å vise fingeren til noen som helst. Grunnen til at vi har vært tydelig på dette er for å uttrykke forståelse og at vi er enige om at det vil fungere bedre med to tariffavtaler enn med én.

– De glemmer

Nestleder Steinar Krogstad i LO trekker på sin side frem det han mener er føringer fra den borgerlige siden.

– Høyre definerer tydeligvis at det dagens regjering gjør er politikk, mens det den borgerlige regjeringen gjorde, ikke var politikk, skriver han i en e-post til E24.

– De glemmer derimot at innblanding for å endre tariffavtalen i staten skjedde under Solberg-regjeringen. Det var det som førte til store lønnsforskjeller i staten, en ulikhet som bare kommer til å fortsette å vokse, mener han.

– Det de heller ikke snakker så høyt om er at det ikke er snakk om å gå tilbake til den gamle avtalen, men til en avtale mye mer lik den avalen som Unio og Akademikerne faktisk hadde. 75 prosent av fordelingen skal skje lokalt. Det er langt unna at alt skal forhandles sentralt.

Regjeringen har hørt på det virksomhetslederne i staten sier, mener Krogstad:

– Nemlig at to tariffavtaler er problematisk og skaper gjør det vanskeligere på arbeidsplassen. To tariffavtaler utfordrer også frontfaget.