Her er de nye kostrådene: Dette bør vi spise – og drikke

Maten vi spiser har stor påvirkning på helsa vår. Nå har Helsedirektoratet lansert nye kostråd for god helse og gode liv. (Foto: Gorm Kallestad, NTB)

De nye norske kostrådene er utvidet fra seks til sju enkle råd. De inkluderer nå et råd om å drikke vann.

Helserådet kom i vår med seks råd i forslag til «Kostråd for god helse og gode liv». Nå har de tatt til etterretning alle innspill om å ha et eget råd om drikke, og gjør det enkelt: «Drikk vann!».

For øvrig er formuleringen av forslagene til kostråd noe justert, etter høringen. Blant annet er rådene omskrevet til å være matvarebasert og ikke basert på næringsmidler.

– Vi har hatt kostrådene på grundig høring og gjort betydelig innsiktsarbeid for å sikre at rådene er tydelige og forståelige. Vi håper de nye rådene er enklere å forstå og mer motiverende enn de gamle var, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, som la rådene fram under Arendalsuka.

Dekker kroppens behov

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert om Helsedirektoratets høringsutkast til nye kostråd fra 22. mars dekker næringsstoffanbefalingene for voksne, inkludert gravide og ammende.

Hovedkonklusjon fra VKMs rapport var at et kosthold i tråd med høringsutkastet, sannsynligvis kunne være tilstrekkelig, med noen unntak.

Basert på VKMs arbeid valgte Helsedirektoratet å justere enkelte av kostrådene slik at kritiske næringsstoffer dekkes bedre i de endelige kostrådene.

– Et eksempel på noe vi justerte ut fra VKMs rapport var forslaget med to til tre porsjoner melk og meieri om dagen. Dette ble endret til tre porsjoner fordi vi så at man ikke får i seg tilstrekkelig med kalsium og jod med to porsjoner, forteller Granlund til NTB.

Velg mest fra planteriket

Første råd gjelder som følger: Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket, og spis med glede. 

I råd nummer to understrekes det at frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider. Det rådes videre til å spise grovt brød eller andre fullkornsprodukter til flere måltider hver dag.

I fjerde råd tas proteinkildene opp, et av punktene som har vært gjenstand for diskusjon.

Folk oppfordres til å oftere velge fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt, og å spise minst mulig bearbeidet kjøtt. Den omdiskuterte mengdeanbefalingen på maksimalt 350 gram kjøtt per uke, står fast.

– Mengden gjelder spiseklart produkt. Dette tilsvarer inntil to middager i uken og noe pålegg, heter det i utdypingen.

Begrens snop og kaker

Hensikten er å gjøre rådene enkle å forstå, enkle å huske og lettere å følge.

Råd nummer seks var i utgangspunktet «Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses». Her har Helsedirektoratet hørt på innspillene, og rådet lyder nå «Godteri, snacks og søte bakervarer bør begrenses ».

I utdypingen av rådet påpekes det at «I et variert og sunt kosthold er det rom for disse matvarene av og til, og i små mengder.»

– Ved å spise variert og få i seg matvarer som frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, meieriprodukter og fisk til hverdags, er mye gjort. Da er det også plass til noen utskeielser innimellom, sier Granlund.

Mange innspill

Alkohol og anbefalinger rundt alkoholinntak var mye diskutert etter lanseringen av de nordiske kostrådene (NNR2023) i fjor. De nordiske anbefalingene inkluderte alkohol. Kortformen av de endelige norske kostrådene gjør det ikke.

Da forslagene til kostråd var på høring i vår, etterlyste kommuner, forskningsmiljøer og helsemyndigheter råd om alkohol.

– Råd om alkohol kan inkluderes i det siste rådet, for eksempel på følgende måte: Hovedrådet: «Mat og drikke med mye salt, sukker, mettet fett eller alkohol bør begrenses», foreslo Folkehelseinstituttet.

Alkohol er først nevnt i retningslinjen med utdypninger og faglige begrunnelser. I mengdeanbefalingen står det «Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld».

– Det ene utelukker ikke det andre

Generalsekretær Ragnhild Kaski i alkovettorganisasjonen Av-og-til er skuffet over hvordan alkohol omtales i kostrådene.

– Rådet om alkoholbruk er veldig lite konkret, og alkohol vies lite plass. Her har myndighetene gått glipp av en unik mulighet til å løfte kunnskapen i befolkningen om hvordan alkohol faktisk påvirker helsen vår. Helsedirektoratet har uttalt at de jobber med egne alkoholråd, de kan ikke komme fort nok, sier Kaski.

Granlund forteller til NTB at årsaken til mangelen på konkrete alkoholråd stammer fra at de jobber med å vurdere om det skal utvikles egne alkoholråd.

– Dilemmaet for oss er hva som gir best effekt der ute. Vi er enige i kunnskapsgrunnlaget om alkohol og at det bør informeres om. Høringsinnspillene viste at det var en forventning til at vi omtalte det, og vi kom fram til at det ene ikke trenger å utelukke det andre. Derfor landet vi på å rådgi at man skal drikke minst mulig og jobbe videre med om det skal komme mer spesifikke råd om alkohol utover høsten, sier hun.