Haren sliter med fargen når klimaet endrer seg

4 months ago 49

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

Haren skifter farge etter årstidene. Når snøen ikke ligger like lenge om vinteren, stemmer ikke pelsfargen like godt med terrenget lenger. (Foto fra viltkamera: SCANDCAM)

Kortere snøvintre gjør at skogsharer har feil farge deler av året. Norges første doktorgrad på harer viser at haren ikke klarer å tilpasse seg like fort som klimaet endrer seg.

Skogsharen skifter fra hvit farge om vinteren til brun farge om sommeren. Målet for haren er å gå mest mulig i ett med omgivelsene.

For første gang i Norge er det dokumentert at haren ikke klarer å tilpasse seg like fort som klimaet endrer seg.

– Vi undersøkte sammenhengen mellom en kortere vinterlengde over de siste 60 årene og tidspunkt for draktskifte hos hare. Vi fant at de områdene som hadde størst nedgang i antall snødager gjennom vinteren, var de områdene hvor harene hadde flest dager gjennom året med feil farge, sier Allan Stokes.

Rett før sommeren forsvarte han doktorgraden sin om dette temaet på Høgskolen i Innlandet – den første doktorgraden i Norge på hare.

Rett før sommeren forsvarte Allan Stokes doktorgraden sin om harer på Høgskolen i Innlandet.

Mange bildebevis

Denne forskningen har blitt til i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA). Veileder Simen Pedersen er førsteamanuensis på Institutt for skog- og utmarksfag på høgskolen og mangeårig hareforsker.

En hoveddel av arbeidet har vært å klassifisere og gå igjennom cirka 10.000 bilder av harer som NINAs 700 viltkameraer over store deler av Norge har tatt. Bildene er fra de siste ti årene.

– Vi har et helt enormt datamateriale og er veldig fornøyde med at vi fikk tilgang til disse bildene. Det har vært en massiv jobb. Vi har fått hjelp av studenter og praksisstudenter som har sittet og klassifisert alle disse bildene, forteller de to hareforskerne.

Med disse bildene har Allan Stokes kunnet gå direkte inn og studere de harene som passerte kameraene, sommer som vinter. Ut fra når bildet var tatt, har han kunnet se etter farge på haren og om det var snø eller ikke på bakken.

– Hva tror du er grunnen til at ingen har skrevet doktorgrad om dette før?

– Det ville ikke vært mulig å samle inn nok data til å beregne draktskiftetidspunkt over hele Norge ved bruk av konvensjonelle teknikker, som for eksempel ved å fange, merke og følge individer. Utviklingen av viltkameraer gjør innsamling av dataene som er nødvendige for å gjennomføre denne typen studie, mye enklere, sier den nyslåtte doktoren.

Simen Pedersen forteller om forskning i Skottland som tyder på at haren ikke endrer oppførsel – den er ikke klar over sin egen farge.

Viser tydelig klimaendringene

Helene harefrøken glad og lett,
og søt og vimsete og sommerkledt.
Hun har tatt den hvite vinterkåpa av,
og sommerdrakten har hun første gang i dag.
Brun over og grå under og lyselyserød på snuten.»

Da Alf Prøysen skrev denne teksten på 1950-tallet, hadde nok Helene god grunn til å være fornøyd med å ha gått over til sommerbekledning. Antageligvis var vinteren akkurat over, og fargen hennes stemte med terrenget.

Hvis Helene hadde levd i dag, hadde hun hatt hvit vinterpels lenge etter at snøen hadde forsvunnet for godt. Særlig hvis hun holdt til i Sør-Norge.

Det er nemlig stor variasjon i Norge i hvor mange dager haren har feil farge, viser den nye doktorgraden.

Kysthare med feil farge lengst

Det er mange områder som ikke har sammenhengende snødekke gjennom vinteren lenger. Spesielt langs kysten i sør har haren feil farge lenge. I innlandet og i høyden har den feil farge færrest dager.

– Vi har kunnet tenke oss til at det er sånn, men dette er første gang det er dokumentert når dette skjer helt konkret og at vi har sett dette mønsteret, ifølge Simen Pedersen.

– Hva er konsekvensene av at haren ikke klarer å henge med på klimaendringene?

– Vi antar at hvis du er hvit på bar bakke, er du mer utsatt for å bli tatt av rovdyr. Vi har ikke tall på dette, men vi har et merkeprosjekt på gang der vi skal se på overlevelse opp mot draktfarge for å finne ut av dette også, forteller han.

Når haren ser slik ut, så ser rovdyrene den lettere. Nå skal forskerne også se på overlevelse opp mot pelsfargen.

Klarer haren å tilpasse seg?

Skogsharen i Norge klarer altså ikke å tilpasse tidspunktet for draktskiftet like fort som klimaet endrer seg.

Men fremtiden er ikke helt mørk for haren. Allan Stokes kan fortelle at Norge har en underart av skogshare som muligens har gjort tilpasninger som er verdt å merke seg.

– En hare som kalles jærhare eller blåhare, skifter til en blågrå pels om vinteren i stedet for snøhvit. Dette antas å være en tilpasning til mildere vintre med variabelt snødekke. Det er mer sannsynlig at harer med denne pelsfargen er kamuflert i områder med begrenset snødekke, forteller han.

Det er 21 ulike arter i verden som skifter pels fra vinterhvit til sommerbrun og motsatt.

Er haren klar over sin egen farge?

Forskerne på Høgskolen i Innlandet skal se videre på om haren gjør adferdsmessige tilpasninger til den nye tilværelsen. Forskning som Simen Pedersen har gjort sammen med kollegaer fra Skottland og USA, kan tyde på at haren i Skottland ikke gjør det. Den er ikke klar over sin egen farge.

Det er vanskelig å si hvor overførbart dette er til norske forhold.

– Det kan hende at haren kan endre tidspunkt for når den skifter pels. Men det vi har funnet så langt, er at haren ikke klarer å tilpasse seg like raskt som klimaet endrer seg og vinteren blir kortere, forteller Pedersen.

Allan Stokes mener at i det store bildet illustrerer forskningen hans den effekten som framtidige klimaendringer sannsynligvis vil ha på mange arter.