Den er knapt omtalt i mediene, men AlphaFold er KI-modellen som allerede i 2021 ble kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd og som flere burde vite om fordi den markerer et paradigmeskifte innen legemiddelutvikling.
Ishita Barua
Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
I løpet av de to første ukene i mai kom det flere viktige lanseringer på KI-feltet fra de største teknologiselskapene. OpenAI kom ut med sin siste versjon av ChatGPT; GPT-4o (o står for omni) og denne versjonen er gjort gratis for alle.
Omni er en forstavelse som betyr «altomfattende» og reflekterer modellens evne til å håndtere flere ulike formater samtidig, inkludert tekst, video, lyd og bilde. Men uken før lanserte Google DeepMind sin siste versjon av KI-modellen AlphaFold; AlphaFold 3. Knapt noen har fått med seg denne nyheten.
For sannsynligvis kommer GPT-4o til å tas i bruk av millioner. Men bruken av AlphaFold kan komme til å påvirke livene til mange millioner gjennom nye legemidler.
AlphaFold er en algoritme som kan forutsi den tredimensjonale formen til proteiner og dette er viktig fordi proteinets struktur avgjør proteinets funksjon.
Proteiner er livets byggeklosser og finnes i alle levende organismer.
Les på E24+
Ikke tro på AI-hypen
I bunn og grunn er AlphaFold et kraftfullt verktøy for grunnforskning. Og utviklerne bak AlphaFold er hete kandidater til å vinne Nobelprisen i et av de naturvitenskapelige fagene i årene som kommer.
Forskeren Emmanuelle Charpentier, som vant Nobelprisen i 2020 og var en av pionérene bak genredigeringsverktøyet CRISPR, uttalte en gang at:
«Man oppnår ikke banebrytende innovasjon uten grunnforskning».
Og nettopp denne muligheten for banebrytende innovasjon er noe av det Google DeepMind har skapt ved å gjøre AlphaFold åpent og gratis tilgjengelig for alle verdens forskere. Det har demokratisert tilgangen på forskningsverktøy som kan bidra til at forskere verden rundt er i stand til å oppnå store forskningsgjennombrudd. Det betyr at også norske forskere kan stille til start i kappløpet om å utvikle blant annet nye legemidler, selv om vi ikke er noen stor KI-nasjon som utvikler ledende KI-modeller selv.
Utviklingen av kraftfulle KI-modeller som AlphaFold er avgjørende for at legemiddelutvikling i fremtiden kan gjøres raskere og mer kostnadseffektivt.
Statistikken viser at det gjennom de siste tiårene systematisk er blitt svært mye dyrere å utvikle og få godkjent nye legemidler. Det er høy risiko å utvikle legemidler og typisk blir bare 1 av 10 nye legemidler godkjent. Her er det derfor et stort forbedringspotensial for KI-modeller som kan benyttes til å selektere frem de mest lovende kandidatene og dermed spare legemiddelselskapene for unødige utgifter og tidsbruk.
Og de siste årene har mange slike KI-selskaper innen legemiddelutvikling vokst frem. Forhåpentlig kan man i nær fremtid høste gevinster av AlphaFold eller andre KI-verktøy til å utvikle fremtidens kreftvaksiner, Alzheimer-behandling eller slankesprøyter. Og vi er stadig nærmere å komme dit.
Les også
Venstresiden har misforstått kryptovaluta
Hittil har AlphaFold kartlagt over 200 millioner proteinstrukturer – det er omtrent alle proteiner vi kjenner til i dag.
Oppgraderingen fra AlphaFold 2 lansert i 2021 og AlphaFold 3 fra mai i år er at sistnevnte ikke bare kan estimere proteinstrukturen til enkeltmolekyler, men også sekvenser av proteiner som f.eks. DNA (biokjemiske forbindelser i cellene våre som inneholder genetisk informasjon) og RNA (ligner DNA, men består bare av en enkelttråd). Algoritmen har allerede bidratt til flere lovende fremskritt.
Blant annet har man brukt AlphaFold til å utvikle en legemiddelkandidat i løpet av bare 30 dager for å behandle leverkreft av typen hepatocellulært karsinom. Dette er leverkreft som forekommer sjelden i Norge, men som er blant de vanligste kreftsykdommene på verdensbasis. AlphaFold har også bidratt til utviklingen av plast-spisende enzymer som kan brukes til å resirkulere store opphopninger av plast i naturen, som ellers ville tatt hundrevis av år å bryte ned naturlig. AlphaFold bidrar altså med mulige løsninger både innenfor globale helse- og bærekraftsutfordringer.
ChatGPT reproduserer kunnskap, mens AlphaFold genererer ny kunnskap. Og derfor bør flere kjenne til den og glede seg over de mulige gjennombruddene som kommer i fremtiden.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i KI i medisin, forfatter, og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.
Martin Schütt
Gründer og daglig leder i Askeladden & Co.