Går mot første rentekutt i Europa siden 2019: – Kommer til å være svært ulne

Seniorstrateg sier det kan være starten på gode nyheter for inflasjon, renter og kronen.

Det går mot rentekutt og parlamentsvalg i Europa. Bildet er fra Lisboa i Portugal. Foto: Armando Franca / AP / NTB

Det er bred forventning om at Den europeiske sentralbanken (ESB) setter ned styringsrenten førstkommende torsdag.

Rentenivået i eurosonen har ligget på 4 prosent siden september i fjor, det høyeste nivået noensinne for ESB.

Etter torsdagens møte vil den settes ned til 3,75 prosent, hvis det store flertallet av økonomer i en Bloomberg-undersøkelse får rett.

Men den økte rentedifferansen rentedifferansen forskjellen på ulike lands rentenivå kan påvirke et lands valutakurs. Økte renter vil kunne gjøre et land mer attraktivt for investorer siden avkastningen blir større. Det øker i tur etterspørselen etter valutaen og styrker kursen.til Norge vil ikke ha noen umiddelbar effekt på kronekursen, ifølge økonomer.

– Helt priset inn

– Isolert sett er det gode nyheter. Det kan i hvert fall ikke skade. Det at Den europeiske sentralbanken økte rentene mye i løpet av 2022–23 er en av grunnene til den kronesvekkelsen vi har sett de siste årene.

Det sier seniorstrateg Dane Cekov i Nordea til E24.

Han tror likevel ikke at en nedjustering av den europeiske renten på torsdag vil få noe å si for kronekursen på kort sikt.

– Det er helt priset inn og ventet. Det som blir spennende er hva ESB sier om veien videre.

Han får støtte fra sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

– Det er helt priset inn i markedene og bør ikke gi utslag på kronekursen.

– Kommer til å være ulne

Dersom det faktisk blir rentekutt i eurosonen på torsdag, vil det være ESBs første rentekutt siden september 2019.

I likhet med Cekov trekker Haugland frem at signalene om veien videre blir det viktige.

– Vår «hunch» er at de kommer til å være svært ulne. Vi tror i alle fall ikke de kommer til å signalisere noe kutt i juli, sier sjeføkonomen.

Bakgrunnen er at det er lite som tilsier at renten i eurosonen bør kuttes, ifølge Haugland.

– Inflasjonen har vært gjenstridig, lønnsveksten har vært høyere enn ventet og realøkonomien har gått bedre enn sentralbanken trodde.

– Underlig bakteppe

I april trodde nesten halvparten av økonomene på fire eller fem rentekutt i Europa løpet av året, skriver Bloomberg, og viser til egne undersøkelser.

Nå er det ingen som venter fem rentekutt lengre, og nesten 70 prosent ser for seg at det «bare» blir tre kutt før nyttår.

Porteføljeforvalter i Gabriele Foa i Algebris Investments sier til nyhetsbyrået at de tror det kommende rentekuttet i eurosonen snart kan bli sett på som en «feil».

– Vi tror ESB vil oppjustere sine kvartalsvise anslag på inflasjonen, noe som vil gi rentekuttet et underlig bakteppe, sier han.

– Ikke av varig karakter

I mai hadde den norske kronen en god utvikling mot flere valutaer. Tirsdag ettermiddag har utviklingen snudd litt igjen.

I 16.30-tiden handles en euro for 11,49 kroner, mens den i morgentimene kostet om lag 10 øre mindre. For kursen mot dollar en utviklingen omtrent lik, viser tall fra dataleverandøren Infront.

Hverken Cekov eller Haugland tror at kronestyrkingen i fra forrige måned vil vare.

– Det som skjer i Europa nå, må også skje i USA for å gagne kronen på sikt. Ved rentekutt i USA vil kronen bli mer stabil, sier Cekov.

Seniorstrategen sier at det sannsynlige rentekuttet i Europa på torsdag forhåpentligvis blir starten på slutten for syklusen med inflasjon, høye renter og svak krone.

– Men kommer det noen negative overraskelser kan bildet fort endre seg. Da kan vi se at kronen svekker seg igjen.

Utviklingen i prisen på euro målt mot norske kroner, tirsdag 4. juni. Foto: Skjermdump fra Infront

Haugland sier at DNBs prognose er at euroen handles for 11,70 om tre måneder.

– Den kronestyrkingen vi har sett i mai, tror vi ikke er av varig karakter, hun.

Storbanken tror «den nye normalen» er at nordmenn må betale rundt 12 kroner for en euro.

– Hva er årsaken til det?

– Norsk økonomi skinner ikke like sterkt som den gjorde for ti år siden, da vi betalte mindre enn 8 kroner, sier Haugland og utdyper:

– Oljemotoren vår er vesentlig svakere, produktivitetsveksten er svakere, og vår normale vekst er derfor trolig lavere enn før. En svak krone bidrar til å opprettholde konkurranseevne mot utlandet i denne situasjonen.