Fritt ord er opptatt av bekjempelse av mobbing, vold og diskriminering

Styreleder i Fritt ord, Grete Brochmann (bildet) svarer på en kronikk av forsker Christine Lillethun Norheim. Norheim kritiserer Fritt ords honnørpris, som nylig gikk til en gruppe lærere ved Oslo katedralskole "for å skape opplyst debatt om ubehagelige ytringers plass i undervsiningen" (sitat hentet fra Fritt ords begrunnelse). (Foto: Gorm Kallestad / NTB)

DEBATT: Både den prisbelønte Katta-kronikken og min tale ved prisutdelingen legger vekt på hvor viktig det er å ivareta sårbarhet blant elever, og at dette har blitt utfordrende i en mer sammensatt skolesituasjon, skriver Grete Brochmann.

Fritt ords honnør til Kattalærerne nylig – «for å skape opplyst debatt om ubehagelige ytringers plass i undervisningen» - har vakt mye debatt. Det er vi i Stiftelsen Fritt ord glade for og, som begrunnelsen vitner om: Oppspillet til offentlig debatt om et viktig og kontroversielt tema, var hovedgrunnen til tildelingen. 

Ett av de kritiske innleggene er gjengitt på forskersonen.no – forfattet av Christine Lillethun Norheim, stipendiat i samfunnsvitenskap ved MF Vitenskapelige Høyskole.

Norheim spør retorisk «hva med elevene?» I likhet med flere andre kritikere av honnøren antar hun at Katta-lærerne/Fritt ord mener elevenes meninger og følelser ikke er viktige når spørsmål om bruken av belastende ord i undervisningen diskuteres. 

Det er åpenbart misvisende, og både den prisbelønte Katta-kronikken og min tale ved prisutdelingen (gjengitt som kronikk i Aftenposten 19. august) legger vekt på hvor viktig det er å ivareta sårbarhet blant elever, og at dette har blitt utfordrende i en mer sammensatt skolesituasjon. 

For å svare for min side av saken, mener jeg derfor at Norheim har mange gode poenger i sitt innlegg, som kan bringe (deler av) diskusjonen videre. 

Både Katta-lærerne og vi i Fritt ord legger vekt på at situasjonen er ridd av dilemmaer, og at det følgelig ikke finnes enkle svar på hvordan lærere skal kunne ta opp vanskelige – også belastende – temaer til opplysning og diskusjon i klasserommet. 

Elever skal ikke tåle rasisme i klasserommet, men de bør rustes til å tåle å snakke om hva som historisk har frembrakt rasisme, hvilke begreper som har vært brukt (og som i dag betraktes som illegitime) og hva som kan gjøres for å bekjempe rasismen som åpenbart stadig finnes i samtiden. Dette redegjør Katta-lærerne godt for i sin kronikk, gjennom å bruke eksempelet med opplesning av Brynjulf Jung Tjønns sterke dikt om Arve Beheim Karlsen.

Norheim er med rette opptatt av at det kan være vanskelig å kontrollere klassesituasjonen fra lærerhold. Det stilles store krav til ivaretakelse og tilrettelegging når sensitive spørsmål skal behandles i undervisningen. 

Men igjen: Det er lite som tyder på at Katta-lærerne tar lett på denne oppgaven, selv om de i avveiningen mellom tematisering og taushet, velger å ta diskusjonen. 

Fritt ord er en ytringsfrihetsorganisasjon, som naturlig nok er opptatt av et mest mulig utvungent ordskifte. Men vi er også opptatt av «åpenhet og dialog», bekjempelse av «mobbing, vold og diskriminering», for å fremheve noen av momentene til Norheim. 

Opplæring til ytringsfrihet og medborgerskap innebærer også å gi elever trygghet til å utvikle autonomi og til å opponere mot urett.