Fremmede dyr, planter og parasitter koster Norge opp mot fire milliarder hvert år

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Parasitten gyro er en av de fremmede artene norske myndigheter har brukt mye penger på å bekjempe. Jobben er fortsatt ikke ferdig. (Foto: Jannicke Wiik-Nielsen / Veterinærinstituttet)

Nordmenn vet alt for lite om hvilke arter som ikke er tilhørende i Norge. Og få vet at fremmed ferskvannsfisk er en av verstingene.

At fremmede arter etablerer seg i Norge, kan bety at artsmangfold går tapt. Det er fordi de direkte eller indirekte kan ta knekken på eller utkonkurrere de artene som hører hjemme her fra før. Det gjør de gjennom smittestoffene de har med seg.

På verdensbasis har introduksjon av fremmede arter bidratt til utryddelsen av 60 prosent av de artene som ikke finnes lengre. Konsekvensene kan også måles i kroner og øre.

Skadelige, fremmede arter koster det norske samfunnet opp mot fire milliarder kroner årlig. Det viser en rapport utført for Miljødirektoratet i 2019. Den samme rapporten viser at globalt koster problemet godt over 4.000 milliarder kroner.

Fremmede ferskvannsfisker en av verstingene

– Ikke alt som kommer til Norge av fremmede arter er farlige. 65 prosent av fremmede arter i Norge utgjør lav eller ingen risiko for negativ innvirkning på de artene vi har. Likevel er det 441 arter som står for høy eller svært høy risiko. Fremmede ferskvannsfisk er en av verstingene. 

Det sier direktør ved Artdatabanken, Bjarte Rambjør Heide.

Asle Moen er leder for de som jobber med miljø- og smittetiltak ved Veterinærinstituttet. Dette instituttet er nasjonalt kompetansesenter for bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og bekjempelse av fremmede fiskearter. Parasitten er på folkemunne kjent som gyro.

Asle Moen, Julie Paus-Knudsen og Bjarte Rambjør Heide. (Foto: Bryndis Holm)

Seksjonen til Moen har ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering av tiltak mot parasittens tilstedeværelse i norske elver. Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet.

– I løpet av noen år skal gyro være borte fra Norske vassdrag. 43 av 53 vassdrag er friskmeldte i dag. Den jobben vi gjør i dag, er en nødløsning. Den viktigste jobben er å hindre at fremmede arter blir introdusert i norsk natur. Når spredningen av fremmede arter først har skjedd, er ofte problemet for stort for å løse, sier Moen.

Han forklarer videre at kampen mot pukkellaksen er viktig å få gjort raskt.

– Hvis vi får fjernet pukkellaksen fra norske vassdrag, får den ikke gytt. Da kommer den ikke tilbake. Men da må vi fjerne pukkellaksen i alle vassdrag. Det finnes fortsatt vassdrag hvor det ikke blir gjort tiltak eller at tiltakene er for dårlige, påpeker han.

Kommer inn bakveien

Men hvordan kommer de fremmede artene seg til Norge? 

Mange innføres bevisst, men like mange blir også rett og slett med på lasset. 

Det kan være insekter som bor i barken på tømmer eller marine arter som sitter utenpå skroget til skip som kommer langveis fra. Det kan også være parasitter og bakterier på utenlandske planter og jord vi kjøper fra vårt lokale hagesenter.

Julie Paus-Knudsen er biolog ved Sabima. Det er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge.  

En spørreundersøkelse blant det norske folk viser at 72 prosent av nordmenn vet lite til ingenting om hvordan fremmede arter er direkte årsak til andre arters utryddelse.

– 81 prosent av Norges befolkning vet ikke at Norge har en fremmedsartsliste. Men på den positive siden ønsker nesten halvparten av de spurte å vite mer om hvordan de kan bidra til å bekjempe problemet. Bare halvparten av de spurte visste at pukkellaks er en fremmed art i norske elver, forteller Paus-Knudsen.

Hør på hele podcasten her: