Forskerne har merket årets første håbrann nær Lofoten

3 months ago 21


Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Årets første merkede håbrann var rundt 200 kilo. Og ganske stor og sterk – men alt gikk bra for både folk og hai. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Stor, sterk og satellittmerket: Nå kan havforskerne finne ut om haien stikker til Syden eller holder seg hjemme når vinteren setter inn i nord.

Etter fem lange dager til sjøs fikk havforskerne årets første håbrann-napp.

– Det er jo ikke bare-bare å få en slik råsterk og rask hai på kroken, så pulsen går jo opp, innrømmer forsker Keno Ferter ved Havforskningsinstituttet (HI). Han er på tokt med kollega Otte Bjelland og sjøtjenesten til Fiskeridirektoratet. 

Håbrann

      • Latinsk navn: Lamna nasus
      • Andre navn: Makrellhai, Blue dog
      • Maks størrelse: 3 meter og 150–200 kilo
      • Leveområde: I Nord-Atlanteren og Middelhavet
      • Mat: Makrell og sild

Årets første «fangst» hadde følgende vitale mål: 265 centimeter lang og omtrent 200 kilo tung. 

– Det gjelder å holde hodet kaldt, for den store fisken skal sikres ved siden av båten, uten å skade oss og uten å skade den, forklarer Ferter. 

Denne gangen gikk det bare bra, både for hai og havforskere. 

– Det å få merke den, slippe den fri og så stå og se på at den svømmer bort, er en fantastisk følelse, sier Ferter.

Havforskere merker håbrann.

Kan følge haien ett helt år

Merket kommer til å sitte fast på haien og sende signal hver gang den kommer opp til overflaten. 

– Slik kan vi følge haien det neste året. Da kan vi finne ut om den holder seg her i Lofoten-området eller om den kanskje tar en tur til varmere strøk når kulda setter inn, sier forskeren.

Skipper Steffen Iversen, forsker Otte Bjelland, forsker Keno Ferter og inspektør Jørgen Ree Wiig. (Foto: Jørgen Ree Wiig / Fiskeridirektoratet)

Merkingen av håbrann er en del av forskningsprosjektet Haier på farten. Der studerer forskerne hvordan pigghå, brugde og håbrann vandrer, oppfører seg og hvordan de blir påvirket av menneskelig aktivitet. 

Den første håbrannen er altså merket, men Ferter har fortsatt fem merker igjen. Han håper å få flere på kroken. 

– Pust ut, det er fortsatt trygt å bade 

En og annen leser kjenner gjerne pulsen slå ekstra fort ved tanken på en gedigen hai med blottet tanngard. 

Den ser jo ikke spesielt vennskapelig ut, og kallenavnet «hvithaiens fetter» virker neppe beroligende på urolige badere der ute. 

Men det er bare å hoppe i havet, lover havforskeren. 

– Håbrann er helt ufarlige for mennesker. Det er ingen grunn til å frykte for liv og lemmer. Jeg anbefaler alle å nyte sensommeren og ta seg en dukkert ved anledning. 

Om prosjektet

Merkingen av håbrann er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet, og en del av forskningsprosjektet Haier på farten som er finansiert av Forskningsrådet.

Forskningsprosjektet ledes av HI og involverer 20 eksperter fra 7 vitenskapelige partnerinstitusjoner i Norge og utlandet, samt nært samarbeid med Fiskeridirektoratet og Runde Miljøsenter AS.

Noen av merkene er finansiert av ICCAT gjennom Shark Research and Data Collection Program, som støttes gjennom ICCAT Science Envelope. 

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Read Entire Article