Forbrukertilsynet advarer bedrifter mot ulovlige gebyrer

Forbrukertilsynet advarer om at mange tar seg for mye betalt. Nå varsler de bøter for dem som ikke følger reglene

VEILEDER: Forbrukertilsynet har sendt veilereden som et brev til flere norske bedrifter og organisasjoner Foto: Trond R. Teigen / NTB

Flere norske bedrifter kan ha brutt loven når de sender ut fakturaer, skriver Forbrukertilsynet i en pressemelding.

Tilsynet har nå sendt ut et brev til en rekke bedrifter der de minner om reglene for fakturagebyr. De kaller brevet en «veileder».

Gebyret skal kun dekke faktiske kostnader for å sende ut regningen.

Dersom Forbrukertilsynet finner lovbrudd, skriver de at økonomiske reaksjoner skal vurderes.

– Vi kan for eksempel forby en bestemt praksis og ilegge bot dersom et forbudsvedtak som er ilagt en virksomhet blir brutt, skriver de i pressemeldingen.

Tilsynet varsler også at bedrifter må kunne dokumentere de faktiske kostnadene som inngår i gebyrene ved en eventuell kontroll.

– Kan naturlig nok ikke inkluderes

I brevet til selskapene beskriver tilsynet svært grundig hvilke kostnader som kan dekkes inn av et fakturagebyr.

– For sending av regning per fysisk post, legger vi til grunn at man kun kan inkludere kostnadene for papir, konvolutt, porto og blekk i et eventuelt gebyr.

De skriver videre at dersom forbrukeren velger å motta fakturaen digitalt, er det kun «den direkte kostnaden som eventuelt oppstår ved å sende den den ene regningen til den aktuelle forbrukeren, for eksempel i et digitalt fakturasystem eller på en SMS, som kan inkluderes i et gebyr».

– Det betyr for eksempel at kostnaden ved å ha et e-fakturasystem som sådan ikke kan kreves dekket gjennom et gebyr, kun eventuell kostnad ved å sende ut denne ene fakturaen, skriver tilsynet i brevet.

De legger også til:

– Kostnader til papir, konvolutt, porto og blekk kan naturlig nok ikke inkluderes i et eventuelt gebyr som ilegges ved elektronisk sending av regning.

Ingen maksimal sum

Forbrukertilsynet lister også opp en rekke kostnader som under ingen omstendigheter skal inkluderes i et fakturagebyr.

Systemkostnader, IT-kostnader, personalkostnader, kostnader til kundeservice, kostnader til avdekking og håndtering av svindel, forventede tap i forbindelse med utstedelse av regninger og andre administrasjonskostnader trekkes frem.

I den nye veilederen skriver Forbrukertilsynet videre at de ikke vil fastslå en maksimal sum. Det er fordi finansavtaleloven bruker formuleringen «faktiske kostnader». Dette kan variere fra bedrift til bedrift avhengig av hvor mange fakturaer de vanligvis sender ut.

Likevel anslo Norges Bank i 2020 at den gjennomsnittlige kostnaden med å sende ut en regning lå på mellom tre og seks kroner.