For Fayes (6 måneder) kom ikke hjelpen i tide

I en provisorisk flyktningleir i grensebyen Rafah sør på Gazastripen, er familien Ataya samlet under en presenning.

I likhet med millioner av andre palestinere er de fordrevet fra hjemmet sitt.

Utenfor er det 35 varmegrader. Inne i teltet, som er innredet med et plastunderlag og madrasser, er det enda varmere.

Journalister NRK samarbeider med i Gaza møter familien på seks.

Far Mohammed, mor Tahrir, og de fire døtrene deres. Lillebror Fayez er borte. Han mistet de i mai.

Nå ser de på videoer av broren på pappas mobil.

– Fayez, elsklingen min. Det er meg, Noha, kan man høre en jentestemme si i videoen.

Søsteren Noha står og smiler ved sykehussenga til lillebroren og prøver å få kontakt med ham.

I videoen kan man se Fayez. Han sliter med å puste, og har en sonde i nesa. Men han ser på storesøsteren med store øyne, mens han vifter med de tynne armene.

Gikk fra sykehus til sykehus

Det er faren som forteller Fayez' historie.

NRK advarer mot sterke bilder videre i saken.

Da familiens nabolag sentralt på Gazastripen ble bombet av israelske kampfly, pustet Fayez, som da var fire måneder gammel, inn støvet fra eksplosjonen, ifølge Mohammed.

– Dette var første gang jeg så Fayez lide. Han fikk en veldig kraftig hoste som kunne vare i alt fra fem minutter til flere timer.

I flere uker led den vesle gutten med pustevansker. Mohammed gikk fra sykehus til sykehus, men ble avvist fordi de prioriterte de mange krigsskadde som rente inn dørene, forteller han.

Til slutt fikk Fayez hjelp.

– Legene som undersøkte ham sa at han hadde en klump ved lungene. Den strupte oksygentilgangen til Fayez og gjorde det vanskelig for ham å puste.

Legene utførte et kirurgisk inngrep og fikk fjernet klumpen, ifølge Mohammed.

Men gutten ble sendt ut av sykehuset dagen etter inngrepet fordi strømmen av skadde var så stor. Han fikk senere infeksjon i såret, forteller faren.

I tillegg slet Mohammed med å finne mat til familien og kona Tahrir, som ammet syke Fayez.

– Jeg lette overalt. Jeg fant hverken melk, grønnsaker, poteter, gulrøtter eller annen næringsrik mat som vi kunne spise, sier 32-åringen.

– Jeg klarte ikke å brødfø familien min.

Døde i farens armer

Etter mange uker med sykdom og matmangel blir Fayez gradvis tynnere og tynnere.

Da han ble født veide han friske 3,5 kilo. Seks måneder gammel viser vektskåla 1,5 kilo, ifølge faren.

Fayez er blitt så underernært og svak at den lille kroppen hans til slutt gir opp.

Mohammeds eneste sønn dør i armene hans på et av Gazas sykehus.

Bildene av den radmagre og utsultede gutten blir spredt på sosiale medier.

– Sønnen min kunne vært reddet. Hadde han bare fått behandlingen og maten han trengte, sier pappaen og biter tennene sammen.

Flere tusen behandlet for akutt underernæring

Ifølge Unicef lider 50.000 barn i Gaza av underernæring. Verdens helseorganisasjon (WHO) meldte tidligere i juni at over 8000 barn under fem år er blitt behandlet for akutt underernæring siden krigen startet. 28 av dem døde.

Ifølge WHO-sjef Tedros Ghebreyesus er det kun to klinikker i drift på Gazastripen der alvorlig underernærte barn kan få behandling.

– Vi har store utfordringer med å få nødhjelp til barn og familier, sier Unicefs talsmann James Elder til NRK fra Gaza.

– For noen dager siden ble vår forsendelse med mat og medisiner til 10.000 barn i Nord-Gaza stanset av israelske soldater ved en veisperring. Vi fikk ikke levert hjelpen på grunn av en påstått feil i papirarbeidet vårt, sier Elder.

For to måneder siden var anestesisykepleier Renald Menard i Gaza og jobbet for Leger uten grenser.

Han forteller at barn mellom seks måneder og fem år, er mest utsatt for underernæring.

– Grunnen til det er at de har færre reserver å tære på, og må ha næringsrik mat for å kunne bygge kroppen sin, både fysisk og mentalt. Viss de ikke får det, vil det gå den andre vegen, slik som med Fayez, sier Menard.

Anestesisykepleieren forteller at de fleste av de underernærte barna på Gaza vil overleve om de får hjelp tidlig nok og ikke har utviklet komplikasjoner, for eksempel diare eller anemi.

– De vil ha tregere utvikling mentalt og fysisk. Om de har mangel på A-vitamin kan det påvirke synet, og gjøre dem blinde, men som oftest vil de overleve.

– Men vi må også huske at det er en påkjenning for deres mentale helse, i tillegg til kroppen, sier Menard.

– Jeg vil vekk

Halvannen måned har gått siden Fayez gikk bort. Moren Tahrir er fortsatt sterkt preget. 26-åringen ser sliten og utmattet ut.

Øyelokkene virker tunge å holde oppe. Krigen har ikke bare tatt fra henne Fayez, men store deler av familien hennes.

– Da krigen brøt ut mistet jeg min far, brødre, onkler, fettere og kusiner. Og nå har jeg mistet den eneste sønnen min, sier Tahrir.

Hun stryker datteren Maria over håret mens hun vender ansiktet bort fra kameraet.

Hun prøver å holde gråten tilbake, men den presser seg på.

– Jeg vil vekk fra Gaza. Jeg vil vekk fra Gaza, sier Tahrir mens tårene triller nedover kinnene hennes.

Mannen Mohammed fortviler over livssituasjonen.

– Jeg er ingen terrorist. Jeg prøver bare å beskytte familien min. De er mitt ansvar. Jeg ønsker bare at jentene mine skal leve et verdig liv. Jeg vil så gjerne ta dem med ut av Gaza.