Folk får flere digitale helsetjenester i Europa

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.

I følge WHOs undersøkelse er det stor variasjon blant landene i Europa for hvor gode strategier de har laget for bruk av digital kontakt og avstandsoppfølging. (Foto: Anna Shvets / Pexels)

Digital kontakt og avstandsoppfølging har tatt et stort steg fremover i helsesektoren i Europa. Det viser en undersøkelse fra Verdens helseorganisasjon (WHO). 

Fra å være et nisjeområde innen helse er digitale tjenester nå mer utbredt, men fortsatt er det faktorer som hemmer utviklingen. 

Pandemien tvang helsesektoren til å tenke nytt. Mange land innførte digital kontakt og behandling for å yte helsetjenester til befolkningen mens smittevernstiltak gjorde det vanskelig å møtes fysisk.

Ifølge WHOs spørreundersøkelse fra 2022, som involverte 53 europeiske land, er digital kontakt og avstandsoppfølging på fremmarsj. Tjenester som teleradiologi, telepsykiatri og telemedisin er blant de mest utbredte. 

I Norge har det vært en interessant utvikling på feltet, og forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har fulgt de nye trendene.

Professor Monika Knudsen Gullslett ledet arbeidet i Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: Hasse Berntsen / Nasjonalt senter for e-helseforskning)

– Det var bakgrunnen for at WHOs Europa-kontor inviterte oss til et samarbeid. Vi har bidratt ved å sammenfatte funn og trekke fram norske eksempler i en vitenskapelig artikkel.

Det sier professor Monika Knudsen Gullslett, som ledet arbeidet i Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Artikkelen ble publisert i International Journal of Medical Informatics i sommer.

Norge var tidlig ute

Norge har over mange år vært en forkjemper for digital helse. Et godt eksempel er teleradiologi, som har vært i bruk i Norge i over tre tiår. 

Denne teknologien gjør det mulig for radiologer å analysere røntgenbilder og diagnostisere pasienter på avstand, noe som sparer tid og ressurser.

– Teleradiologi har vært banebrytende innen telemedisin. Nytt nå er bruken av kunstig intelligens i billedanalyse. Dette representerer et lovende skritt mot å forbedre kvaliteten på radiologiske tjenester og redusere tiden det tar å analysere bildene. Et norsk prosjekt utforsker dette potensialet, som kan gi raskere og mer presise diagnoser, bedre planlegging, nye forskningsmuligheter og en mer bærekraftig helsetjeneste i det lange løp, sier Gullslett.

Et annet område hvor Norge har vært ledende, er innen digital mental helse. 

Bruken av digitale løsninger for å tilby psykisk helsehjelp økte betydelig under pandemien. Programmet eMeistring er blitt tilgjengelig for alle. Personer med psykiske lidelser har her et tilbud om nettbasert kognitiv atferdsterapi. 

Dette er et eksempel på hvordan teknologi kan bidra til bedre helse for flere.

Finansiering, regelverk og andre hindre

Til tross for digitaliseringens fremskritt er det fortsatt flere utfordringer som må løses. Finansiering er den største barrieren, ifølge WHOs undersøkelse. 

Mange europeiske land rapporterte at de sliter med å finne ressurser til å utvikle og opprettholde digitale tilbud. Tjenester i Norge har imidlertid kommet langt.

En annen utfordring er mangelen på klare regler og retningslinjer. Under pandemien ble det innført midlertidige regler som muliggjorde rask innføring av digital kontakt og behandling, men disse må nå erstattes med permanente løsninger. 

Norge har vist vei ved å gjøre midlertidige tiltak, som e-konsultasjon for sykemelding, til en permanent ordning fra juli 2023.

– Undersøkelser gjort av Nasjonalt senter for e-helseforskning viser at e-konsultasjoner for dette formålet førte til mer effektivitet og fleksibilitet, noe som bidro til endringen i retningslinjene, sier Gullslett.

Evaluering og kompetanseheving

Skal digital oppfølging bli en varig del av helsevesenet, må landene satse på systematisk overvåking og evaluering på tiltakene som innføres. Det er viktig å vite at  de digitale løsningene faktisk fungerer og gir bedre helse for pasientene. 

Her har Norge allerede tatt noen grep. Norske studier viser at hjemmeoppfølging av pasienter kan gi bedre helse, økt pasientsikkerhet og smartere bruk av helsepersonell.

Befolkningen må også få kompetanse i bruk av digitale verktøy, slik at dette virkelig skal kunne bidra til bedre helse for alle. Bedre internett-tilgang og økt digital opplæring er derfor viktige tiltak.

–E-helseløsninger krever pasientmedvirkning, men når ikke alle. Særlig ikke personer med kognitiv svikt, lav inntekt, rusproblemer, psykisk uhelse eller innvandrere med lav språk- og teknologikompetanse. Vi må derfor tenke nytt på hvordan vi kan tilrettelegge for digitale løsninger for alle, noe som krever mer  forskning og innovasjon, sier Gullslett.

Digitale helsetjenester har potensial til å revolusjonere helsevesenet, særlig når vi vet at landet får flere eldre og mer knapphet på helsepersonell. 

Undersøkelsen viser at dette krever en felles innsats fra myndigheter, helsepersonell og teknologileverandører. Det handler også om finansiering, regulering, bærekraft og ikke minst befolkningens behov.

Referanser:

Monika Knudsen Gullslett mfl.: Telehealth development in the WHO European region: Results from a quantitative survey and insights from Norway. International Journal of Medical Informatics, 2024. DOI: 10.1016/j.ijmedinf.2024.105558

The ongoing journey to commitment and transformation: digital health in the WHO European Region, 2023. Copenhagen: WHO Regional Office for Europe.