Færre enn halvparten av norske arbeidstakere tenker de har god økonomi

Mange unge arbeidstakere syns ikke de har en interessant jobb, viser en ny undersøkelse. Gorm Kallestad

Og mange mistrives i arbeidslivet. Det kommer frem i rapporten Arbeidslivsbarometeret.

Bare 45 prosent av de spurte i YS sitt årlige arbeidslivsbarometer vurderer egen økonomi som god.  YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener tallet er bekymringsfullt. 

– Dyrtiden fortsetter å påvirke husholdningene. Mange sliter økonomisk. Bare 45 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen, vurderer egen økonomi som god, skriver YS-lederen i forordet til årets Arbeidslivsbarometer.

64 prosent mener de har en interessant jobb

Over tre tusen arbeidstakere har deltatt i undersøkelsen, som blant annet tar opp spørsmål om økonomi, trivsel og tillit på jobben, likestilling og forholdet til fagforeninger. 

Utvalget er gjort tilfeldig blant TNS Gallups base på 70.000 personer mellom 18 til 67 år.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud skriver det er grunn til bekymring over konsekvensene dyrtiden har hatt for mange. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Årets undersøkelse, som legges fram tirsdag, viser at mange unge mistrives i arbeidslivet, og mange føler at de ikke har en interessant jobb. 

Bare 64 prosent av dem under 30 år sier de har en interessant jobb, og 59 prosent av samme gruppe svarer at de er fornøyd med jobben.

– Dette ser ut til å være en nedadgående trend, skriver forskerne bak undersøkelsen.

Har måttet kutte

Mange arbeidstakere opplever ikke lenger yrkeslivet som like trygt som før. De frykter uførhet, arbeidsledighet eller utenforskap eller å bli sagt opp.

Samtidig skriver de at norsk arbeidsliv ser ut til å gå i retning av mer tillitsbasert styring og ledelse, med nedgang i kameraovervåking og kontroll av hva ansatte ser på på internett. Dette er positivt, mener YS.

Like fullt viser årets undersøkelse at mange, og da særlig yngre arbeidstakere, sliter med økonomien. Dyrtiden som oppsto etter pandemien, har rammet mange som særlig har valgt å jobbe mer for å møte den svekkede økonomien.

– Det er et bekymringsfullt lavt tall. Mange har gjort endringer både hjemme og på jobb for å håndtere de økte levekostnadene. Flere har kuttet i husholdningsutgiftene, mens andre jobber, sier Skjæggerud.

Grunn til optimisme

Ikke desto mindre: Selv om dyrtiden har vært utfordrende, mener forskerne bak studien at det er grunn til optimisme.

– Inflasjonen avtar, og lønningene stiger, noe som kan lette presset på mange husholdninger. Situasjonen er imidlertid fortsatt usikker, og en ny inflasjonsbølge kan raskt snu den positive trenden. Da vil også mulighetene for å jobbe mer være begrenset for dem som allerede jobber overtid og ekstravakter, står det i rapporten.

Årets undersøkelse er den 16. i rekken. Den viser at det er en tendens mot bedre arbeidsdeling i hjemmet. Mens 60 prosent av mennene svarer at de deler likt med partneren på oppgaver i hjemmet, svarer 49 prosent av kvinnene det samme.

På spørsmål om hvem som tar hovedansvaret for oppgaver i hjemmet, svarer imidlertid 57 av kvinnene at det er dem, mens 48 prosent av mennene mener de tar mest ansvar. Flere kvinner enn menn svarer at de tar hovedansvaret både hjemme og på jobben.