Er det trygt å mate dyr med fôr fra samme art?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Laksenæringen skal produsere én million tonn mer i 2030 enn nå. Derfor er det et stort behov for mer fôr. Her studerer Andreas Hagemann og Andrea Villena Rodríguez børstemarken i lab. (Foto: Edvin Wiggen Dahl)

Forskere har sett på faren for å overføre sykdommer om man mater laks med børstemark fôret med fiskeslam. Et kjent eksempel på en slik sykdom er kugalskap.

Forskning viser at børstemark egner seg meget godt som laksefôr. Arten er en veldig næringsrik kilde til proteiner og flerumettede omega3-fettsyrer. 

Men børstemarkene trenger også mat.

De siste årene har et forskerteam sett på muligheten for å fôre børstemark og soldatfluelarver med slam fra laksen selv. Dette vil kunne bidra til å skape en mer bærekraftig sirkulær matkjede i havbruksnæringen.

– For å oppnå dette må vi utfordre regelverket. I dag er det nemlig ikke lov å mate dyr med fôr som har sin opprinnelse fra samme art, forteller Sintef-forsker Andreas Hagemann.

Han har ledet forskningsprosjektet SecureFeed. Det er et samarbeid mellom Sintef Ocean, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. 

Ikke nok kunnskap

Dagens regelverk er det EU som har bestemt. Det er basert på rapporter om vitenskapelig kunnskap fra EFSA (European Food Safety Authority). 

Regelverket sier at det ikke er lov til å bruke innhold fra mage og tarm, eller avføring og urin fra produksjonsdyr som mat til andre produksjonsdyr.

– I fravær av nødvendig kunnskap er EU-lovgivningen for hva som trygt kan gå inn i matkjeden, basert på føre-var-prinsippet, forteller Hagemann.

Et av regelverkene handler om såkalte prionsykdommer. Det er fatale neurodegenerative sykdommer som nå omtrent er utryddet i verden. Tilbake på 1990-tallet var det noen tilfeller med prionsykdommen kugalskap. Den viste seg å kunne smitte mennesker.

– Målet har vært å se på hvilke faktiske og teoretiske risikoer som finnes i lakseslam og hvordan disse kan opptre i en sirkulær verdikjede, sier forskeren.

I tillegg til å se på prionsykdommer ser forskerne også på fire andre utfordringer innen biosikkerhet: tungmetaller, miljøgifter, bakterier og virus.

Kan virvelløse dyr overføre smitte?

Utgangspunktet for forskningen har vært å se på om prioner kan overføres fra maten som insekter og børstemark spiser til fôrråvarer som til slutt kan gå til laks og andre husdyr. 

Derfor har forskerne gjennomført omfangsrike tester i laboratoriene ved Veterinærinstituttet på Ås.

Sylvie Benestad ved Veterinærinstituttet har vært ansvarlig for forsøkene. Hun forteller at de har matet soldatfluelarver og børstemark med homogenisert hjerne fra sau som har skrapesyke. Det er det prionsykdommen heter hos småfe. 

Her gjør forskerne Sylvie Benestad og Arne M. Malzahn børstemarken klar for et liv i laben. (Foto: Andreas Hagemann)

Rett og slett for å se om insektene som har spist prioner, fortsatt kan ha prioner i og/eller på seg etter at de har tømt seg for matrester.

– Vi ga insektene en blanding av fiskeslam og sauehjerne med og uten prioner. Den infiserte sauehjernen inneholdt en enorm mengde prioner. Det var for å være sikker på at insektene og børstemarken fikk i seg nok til at det slo ut på målingene vi gjorde i etterkant, opplyser hun.

Fant ekstremt lave mengder prion

Forskerne forteller at de til tross for de enorme mengdene, måtte optimalisere en meget sensitiv metode for å påvise sykdommen i insektene og børstemarken umiddelbart etter at de hadde spist prionene.

Deretter dyrket de dem noen dager til slik at de fikk tømt tarmene sine for mat slik at det ikke kunne være verken sauehjerne eller slam igjen i dyrene. Til slutt så forskerne på om man fortsatt kunne påvise prioner i insektene. 

Og det kunne de.

– Vi vet at disse insektene mangler det naturlige genet som lager prioner. Derfor brukte vi så store mengder prioner i forsøket. Likevel måtte vi bruke veldig sensitive metoder for å påvise sykdommen. Vi fant ut at til tross for at de selv ikke kan få sykdommen, kan de likevel ha prioner i seg, forteller Hagemann. 

Han påpeker at mengden prioner vil være ekstremt små i insektene.

Ifølge Hagemann vil det være så små mengder av disse prionene i insektene og børstemarken at det sannsynligvis aldri kan smitte andre dyr selv om de er mottagelige for prionsykdommer. Det til tross for at insektene var i kontakt med enorme mengder prioner.

Kan endre regelverket

 Matforvaltningen fungerer slik at det er forskningen som framskaffer kunnskap og vurderer risiko. Mattilsynets rolle er å håndtere risiko gjennom å stille krav i regelverk.

– Det er politikerne som setter risikonivået Mattilsynet skal håndtere risiko innenfor. På mat- og fôrområdet stammer mesteparten av regelverket fra EU sitt regelverk. Det er Norge forpliktet å følge gjennom EØS-avtalen. Risikonivået settes derfor på EU-nivå, forklarer Hagemann – og legger til:

– Så selv om vi har vist at insekter og børstemark i teorien kan overføre prioner til tross for at de ikke kan bli smittet selv, så er det ikke dermed sagt at dette trenger å være et problem. Det vil bli opp til EU sin vitenskapskomite for mattrygghet, EFSA, å vurdere, sier Hagemann.

Til sist kan nevnes at prosjektet SecureFeed har bidratt med viktig generell kunnskap om sirkulære verdikjeder.

– Forskningen kan også brukes inn i vurderinger av andre fôrsubstrater som kjøkken- og matavfall, sier Ann-Cecilie Hansen, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Forskningsprosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Referanse:

Sylvie L. Benestad, Andreas Hagemann mfl.: Retention of prions in the polychaete Hediste diversicolor and black soldier fly, Hermetia illucens, larvae after short-term experimental immersion and feeding with brain homogenate from scrapie infected sheep. Heliyon, 2024. Doi.org/10.1016/j.heliyon.2024.e34848