Ekstremorkan herjer i Karibia: – Flere vil trolig miste livet

Orkanen «Beryl» har nådd Karibia fra Atlanterhavet med full styrke. Det er ventet at den vil herje på flere befolkede øyer. Hundretusenvis av mennesker kan rammes.

Orkanen traff øya Carriacou i Grenada ved 17-tiden mandag og er på vei innover Det karibiske hav.

Nyhetsbyrået AP melder at «Beryl» slo i land med en vindstyrke på opp mot 240 kilometer i timen. Allerede har flere hustak og trær blitt blåst bort

Ifølge amerikanske myndigheter er «Beryl» ekstremt farlig. Den truer liv og helse, og kan føre med seg store ødeleggelser.

Det nasjonale orkansenteret har satt orkanen på kategori 4, det nest høyeste nivået. Det er første gang en kategori 4-orkan har blitt registrert så tidlig i sesongen, skriver nyhetsbyrået AFP.

Har stålsatt seg

Mandag er det ventet at «Beryl» treffer øyene Barbados, Grenada, Saint Lucia, Tobago og Sankt Vincent og Grenadinene. Samlet har de over 700.000 innbyggere.

Lokalbefolkningen på de karibiske øyene stålsatte seg i påvente av at orkanen skulle slå i land.

En gate oversvømmes på Barbados.

Foto: Ricardo Mazalan / AP/NTB

Bølger og kraftig vind slår inn mot Barbados.

Foto: Ricardo Mazalan / AP/NTB

Innbyggere spikrer treplater på en bolig på øya Barbados.

Foto: Ramon Espinosa / AP/NTB

Mange har hamstret inn vann, mat og andre nødvendige artikler i forkant av orkanen.

Foto: Nigel R Browne / Reuters/NTB

Det var travelt på butikkene dagen før orkanen skulle slå til.

Foto: Nigel R Browne / Reuters/NTB

I Trinidad og Tobago har soldater blitt satt i sving for å bistå.

Foto: Jermaine Cruickshank/Trinidad Express / Reuters/NTB

Mange har søkt ly i tilfluktsrom eller barrikadert boligene sine. Bilder viser travle butikker der folk hamstrer mat, vann og andre nødvendige artikler.

Innbyggerne har gjort det de kan for å beskytte boliger og andre verdier. Mange har spikret treplater på bygninger i håp om å skjerme dem fra ødeleggelser.

– Flere vil trolig miste livet

Ingrid Marie Widvey fra Karmøy har bodd på øya St. Thomas de siste ti årene. Hun og familien har opplevd flere kraftige orkaner.

Blant annet to kategori 5-orkaner, inkludert orkanen «Irma» i 2017.

Hun frykter at konsekvensene av «Beryl» kan bli katastrofale for øyene som rammes hardest.

– Flere vil trolig miste livet. Det er 20 år siden de hadde en orkan i de områdene sist. Da døde 40 mennesker, sier Widvey.

Hun tror ikke at øyene som rammes hardest er forberedt på konsekvensene. Både fordi fattigdom er svært utbredt der, og fordi landene mangler skikkelige støtteapparat.

– Der nede pleier de ikke å få orkaner i det hele tatt. De har ikke drenering og annen infrastruktur til å håndtere en orkan med denne styrken, så de er ikke ordentlig forberedt, sier Widvey.

Hun sier at orkanene kommer uvanlig tidlig i Karibia i år.

– I løpet av de ti årene vi har bodd her har vi aldri hatt verken stormer eller orkaner i juni. Orkansesongen begynner vanligvis i august eller september, og varer til november, sier Widvey.

Allerede er det varslet at det kan komme flere stormer og orkaner i nærmeste fremtid.

– Det ser ut til å bli en lang orkansesong, sier Widvey.

Tror at strømmen forsvinner

St. Thomas ligger lenger nord enn øyene som rammes hardest av «Beryl».

Karmøy-familien vil trolig ikke rammes hardt, men er forberedt på at uværet vil få konsekvenser også for dem. For tiden er også seks andre fra Karmøy på besøk hos dem.

– Det kan bli ganske kraftige vindkast og mye nedbør, i tillegg til en del lyn og torden. Trolig vil strømmen vår gå ut. Det pleier den å gjøre, sier Widvey.

Da «Irma» traff St. Thomas i 2017 mistet de også strømmen. Den gang tok det et halvet halvt den var tilbake.

– Vi har heldigvis strømaggregat og satellittelefon. Det er jo ikke innlagt vann her, så man er avhengig av å ha strøm, sier Widvey.

Hun legger til at mange av de som bor på øyene som rammes hardt ikke har aggregater

– Det er viktig å huske på at de som bor der er utrolig fattige, sier Widvey.