Dyphavet: Forskere fant muddervulkaner og samlet inn hundrevis av små kryp

3 months ago 56

I mai la forskere ut på en månedslang ekspedisjon til Arktis.

Med forskningsfartøyet Kronprins Haakon reiste forskere og studenter fra 16 land til Framstredet mellom Grønland og Svalbard.

Der senket de ned en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV), to-tre tusen meter ned under havoverflaten.

– Instrumentet er som våre øyne og hender på bunnen av havet, sier Giuliana Panieri, professor ved UiT Norges arktiske universitet og ekspedisjonsleder på ferden.

Målet var å undersøke hva slags arter som lever i ekstreme miljøer dypt nede i mørket.

Forskerne har samlet inn hundrevis av ulike skapninger fra dyphavsletter, sjøfjell, hydrotermiske skorsteiner og muddervulkaner.

– Det er veldig lite vi vet om dyphavet. På hver ekspedisjon innser jeg at det fortsatt er så mye å oppdage. Dette er bare begynnelsen, sier Panieri.

Denne reken med som ser ut som den har hår var blant organismene som ble samlet inn.

Hårete reke

Det ser definitivt ut til å være nye arter blant individene som er samlet inn, forteller Panieri.

Dette skal avgjøres etter en workshop i oktober ved UiT. Spesialiser fra hele verden er invitert til å kartlegge mangfoldet som ble funnet på turen.

En av de merkelige skapningene var en reke med hårlignende utvekster.

– Disse rekene ble funnet på 3000 meters dyp, og det var så mange av dem, sier Panieri.

– De var røde og dekket av noe som så ut som hår. Men det var egentlig kolonier av bakterier. Disse bakteriene omdanner giftige hydrogensulfider til energi, et levende eksempel på tilpasning og symbiose.

Symbiose er når to ulike organismer samarbeider for å overleve.

Det var flere typer fisk å se.

– Det er fascinerende å se disse dyrene bevege seg på bunnen av havet 3000 meter under overflaten eller så.

Tanglus med pansret kropp, maneter på stilk som ser ut som blomster og fisk med antifrysestoffer i blodet er eksempler på andre dyr som ble plukket inn. Det skriver Ocean Census på sine nettsider.

Organisasjonen har samarbeidet med UiT og REV Ocean om ekspedisjonen.

En symbiose mellom en sjølilje og en korall.

Røykfullt på havbunnen

Prosjektet startet i forkant med en grundig studie av hvor det var mest interessant å senke undervannsroboten.

Fra båten fulgte forskere med ettersom ROV-en beveget seg gjennom de ulike mørklagte miljøene og bestemte hva slags organismer og prøver som skulle hentes opp.

Giuliana Panieri er professor ved Institutt for geovitenskap ved UiT.

– Et spesielt øyeblikk fanget av kameraet til ROV-en, var da vi støtte på en hydrotermisk undervannskilde, sier Giuliana Panieri.

Langs midthavsryggen, der jordplatene er i bevegelse, oppstår det slike varme kilder noen få steder. Glovarmt vann, rikt på mineraler strømmer opp fra havbunnen.

– På skjermen begynte vi å se en slags røyk. Ettersom vi beveget oss mot havbunnen, skjønte vi at det ble sendt ut av en skorstein, en hydrotermisk skorstein.

– De bildene var så surrealistiske!

Forskerne visste at «røyken» egentlig var oppvarmet vann blandet med mineraler og forskjellige kjemikalier.

– Rundt disse aktive skorsteinene så vi livlige og tette samfunn av organismer som trivdes under forhold som er dødelige for de fleste livsformer, slik som bakterier og krepsdyr.

Spesielle organismer rundt hydrotermiske skorsteiner baserer næringsgrunnlaget på kjemisk energi, heller enn energi fra solen.

Se klipp og flere bilder fra ekspedisjonen i filmen under.

Et flott syn

– Et annet uforglemmelig øyeblikk var da kameraet til ROV-en utforsket et sted et par tusen meter under havoverflaten som avslørte gasshydrater på havbunnen, sier Panieri.

Gasshydrater er en blanding av naturgass og is under vann. De dannes under visse forhold med kaldt vann og høyt trykk. Disse forholdene kan oppstå på dypt vann og i marine sedimenter.

– Vi kunne se en tett koloni av det som så ut som hvite, fjærkledde organismer.

– Dette viste seg å være kolonier av skjeggormer, som er avhengige av symbiotiske forhold med bakterier for å overleve under så tøffe forhold.

Noen steder kler skjeggormer havbunnen som en skog i miniatyr.

– Scenen var spøkelsesaktig og vakker, da disse organismene svaiet med de milde bevegelsene i vannet.

Denne kongeringbuken ble funnet 2400 meter under vann. Arten er lys rød eller lys fiolett. Brystfinnenes nedre del er omdannet til trådligende filamenter.

Sjelden vulkan

Den andre delen av ekspedisjonen var viet til å utforske muddervulkaner.

– Dette er vulkaner som naturlig avgir metan og væske. I noen av dem er det også indikasjoner på olje, sier Panieri.

Forskerne gjorde videre studier av en muddervulkan som ble oppdaget i fjor, kalt Borealis. Det er et sjeldent syn.

– Borealis er bare den andre muddervulkanen som er oppdaget i norsk territorium, sier Panieri.

Borealis er sju meter bred og to og en halv meter høy. Den ligger i et krater som er mange ganger så stort, et resultat etter en stor utblåsning av metan for flere tusen år siden.

– Dette er en plass hvor det har lekket ut metan i rundt 18.000 år.

Panieri kaller strukturene et vindu til jordens indre. Det siver opp sedimenter og annet fra muddervulkanene fra dypt nede i havbunnen.

Tilfluktssted for fisk

Det som også er interessant med Borealis, er organismene som lever der, sier Panieri.

– Fordi dette er et kaldt gassoppkomme, er det mye karbonert jordskorpe rundt. Du har metanutslipp, og du har avsetninger av kalsiumkarbonat som danner stein.

Disse steinene fungerer som tilfluktssted for fisk ved Borealis, forteller Panieri. Noen av dem er kommersielt verdifulle arter.

Er det også spesielle bakterier ved muddervulkaner som trives i det unike miljøet, slik som ved hydrotermiske skorsteiner?

Dette er noe forskerne vil finne ut av. En mikrobiolog fra UiT var med på ekspedisjonen og skal jobbe med prøver fra muddervulkaner.

Forskere fant muddervulkaner og samlet inn hundrevis av små kryp

Nye oppdagelser

Forskerne hadde hellet med seg, og det stoppet ikke der. Det ble oppdaget hele åtte nye muddervulkaner i løpet av ekspedisjonen.

– Å finne åtte nye muddervulkaner var overraskende og spennende, sier Panieri.

– Muddervulkaner er geologiske strukturer som ikke bare er fascinerende, men også viktige for å forstå geologiske prosesser. Å oppdage så mange på en tur ga et vell av data og er et vitnesbyrd på hvor mye som fortsatt er ukjent om dyphavsmiljøene.

Det er blant annet tatt gass- og sedimentprøver fra de fleste av muddervulkanene, sa forsker Rune Mattingsdal i en artikkel fra Sokkeldirektoratet fra juni.

Dette kan si noe om alder på mudderet og hvor gass og eventuelt andre hydrokarboner kan komme fra.

– Muddervulkaner rundt omkring i verden er ofte assosiert med forekomster av hydrokarboner, og de kan derfor være av interesse i forbindelse med leting etter olje og gass, sa Mattingsdal.