Dette holder enorme mengder karbon på plass: Havbunnen utenfor Norge lagrer seks millioner tonn CO2 hvert år

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Analyser av kjemiprøver fra havbunnsedimenter som er hentet opp fra havbunnen gjennom mange år, utgjør en stor del av datagrunnlaget for undersøkelsene. (Foto: Mareano)

– De naturlige lagrene av karbonforbindelser på kontinentalsokkelen må beskyttes bedre for å hindre økte klimagassutslipp, fastslår en gruppe forskere.

Sedimenter på havbunnen tar hånd om store mengder organisk karbon.  Organisk karbon er grunnstoffet karbon som finnes i levende ting eller ting som har vært levende, som planter, dyr og fossile brensler.

Den forpliktende klimaavtalen som ble inngått i Paris i 2015, fastslår at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke må øke med mer enn 2 °C. Temperaturen skal helst ikke overskride 1,5 °C sammenlignet med førindustrielt nivå.

Det krever drastiske utslippsreduksjoner og fjerning av CO₂ fra atmosfæren.

Karbon er liv

– En viss reduksjon av CO2-utslipp kan oppnås av naturen selv, hvis økosystemer som fjerner betydelige mengder karbon fra atmosfæren blir bedre beskyttet, forvaltet og gjenopprettet. Det sier forsker Markus Diesing ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sammen med fire NGU-forskere og en sveitsisk kollega har han nå publisert funnene i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Communications Earth & Environment.

Uten karbon, intet liv. Karbon er det sentrale grunnstoffet i molekylene som bygger opp levende vesener. Karbonforbindelser er også viktige i brensel.

Kart over deler av Nordsjøen. Norskerenna er en dyp renne som isen skar ned i sokkelen under istidene. I den østlige delen av Norskerenna, mellom Norge, Sverige og Danmark, finnes det mye organisk karbon lagret i havbunnsedimentene. (Figur: Markus Diesing)

Økte CO2-utslipp

– Vi har kartlagt mengden av organisk karbon som er lagret i sedimenter på den norske kontinentalsokkelen og gransket hvor raskt lagrene fylles, forteller Diesing.

– Vi fant at de øverste ti centimeterne alene lagrer 814 millioner tonn organisk karbon. Havbunnssedimentene fylles med seks millioner tonn pr. år. Det tilsvarer 22 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år, eller cirka 45 prosent av Norges utslipp.

Nesten halvparten av den årlige opphopningen skjer i dype renner på sokkelen. Det er forsenkninger som er skåret ned i sokkelen av isen under istidene. Området som lagrer den største mengden av organisk karbon i bunnsedimenter, finnes i den østlige delen av Norskerenna.

Dersom sedimentene forstyrres og virvles opp, ved for eksempel bunntråling, kan resultatet bli økte CO2-utslipp opp gjennom vannkolonnen og muligens ut i atmosfæren.

– Prosessene bak dette er så langt dårlig forstått. Vi ønsker å forstå bedre hvilken betydning menneskelige påvirkninger har for mengden CO₂ som slippes opp fra havbunnen. Vi skal bruke våre kart sammen med data fra fiskeriaktivitet for å få en bedre tilnærming til dette, sier Diesing.

Mareano-data

En god del av datagrunnlaget i denne forskningen stammer fra 20 års innhenting av kjemidata i kartleggingsprogrammet Mareano. Det drifter Kartverket og Havforskningsinstituttet i samarbeid med NGU. Mesteparten av arbeidet som er gjort, er også finansiert av Mareano-programmet.

Hittil har det internasjonale søkelyset gjerne vært rettet mot bevaring og restaurering av kystnære økosystemer, med blant annet mangroveskoger, tareskoger og sjøgressenger, for å holde karbonet på plass.

– Våre funn viser at marine havbunnsedimenter lagrer mer karbon enn de kystnære økosystemene i Norge. Regjeringen har i forvaltningsplanene for norske havområder pekt på havbunnsedimenter som en naturbasert klimaløsning. Resultatene våre gir et grunnlag for bedre analyser i forvaltningen av havområdene, sier NGU-forsker Markus Diesing.

Referanse:

Markus Diesing mfl.: Glacial troughs as centres of organic carbon accumulation on the Norwegian continental margin. Communications Earth & Environment, 2024. Doi.org/10.1038/s43247-024-01502-8