Dette grepet halverte risikoen for å revne ned til rumpehullet under fødsel

Rifter i underlivet etter fødsel kan bli så alvorlige at det påvirker kvinner både fysisk og mentalt. (Foto: Shutterstock / NTB)

Kvinner som føder for første gang må oftere få hjelp med sugekopp. Da kan det være riktig å klippe, viser to nye studier.

En fødsel kan gå hardt ut over underlivet. Selv om skjeden strekker seg for å gi plass til babyens hode og skuldre, kan åpningen likevel være for trang.

Rifter og sår er ganske vanlig.

Noen ganger kan en rift i skjedeåpningen strekke seg helt bak til endetarmsåpningen og føre til at lukkemuskelen ryker.

Det er alvorlig. Da får den nybakte moren problemer med å holde på avføring og luft. Hun kan få såkalt fekal inkontinens, og det kan lekke både avføring og lukt. Dette påvirker kvinnenes liv i stor grad, både sosialt og mentalt.

Nå har svenske og norske forskere i hver sin studie funnet ut at et klipp i skjedeåpningen mer enn halverer risikoen for skade på lukkemuskelen.

Et skrått klipp

I Norge har forekomsten av alvorlige fødselsrifter gått ned. Likevel er det fremdeles cirka to prosent av fødende som får skade på lukkemuskelen i endetarmen etter fødsel, ifølge Norsk helseinformatikk. Mer enn to av tre av de som rammes, er førstegangsfødende.

I Sverige får rundt fem prosent av alle førstegangsfødende skader på lukkemuskelen under fødsel.

– Vi ønsket derfor å undersøke om det er mulig å forebygge skadene i denne gruppen gjennom et skråsnitt som legges i skjedeåpningen når babyens hode er synlig, sier Sophia Brismar Wendel, forsker ved Karolinska Institutet, i en artikkel på forskning.se.

Reduserte risikoen med 53 prosent

Sammen med kollegaer ved Karolinska og Danderyd sykehus gjennomførte hun en klinisk, randomisert studie som inkluderte 700 kvinner. 

Alle disse fødte med sugekopp, der én gruppe ble klippet, og den andre ble det ikke.

Blant de som ble klippet fikk seks prosent skade på lukkemuskelen. Av de som ikke ble klippet, fikk 13 prosent skade.

Skråklippet, eller episiotomi som det heter på fagspråket, reduserte altså risikoen med 53 prosent.

Resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ.

Se hvordan en episiotomi utføres her:

Den norske studien

Den norske studien hadde nesten samme resultat. Den ble nylig publisert i et annet vitenskapelig tidsskrift, BJOG.

Den er en såkalt observasjonsstudie basert på tall fra Medisinsk fødselsregister i Norge og inkluderer 70.000 kvinner. 

Forskerne har her sett etter sammenhenger mellom klipping og fødselsskader blant kvinner som har født i Norge til nå.

I likhet med de svenske, så de på førstegangsfødende. De er nemlig spesielt utsatt for fødselsskader fordi de oftere for hjelp av sugekopp, noe som øker sjansen for skade på lukkemuskelen.

De norske forskerne fant altså en tydelig sammenheng mellom klipping og det å unngå skader på lukkemuskelen. Forekomsten av fødselsskader var redusert med 45 prosent når kvinnene ble klippet.

– Flinkere enn svenskene

– I Norge er vi blitt veldig gode på dette, sier Katariina Laine, forsker ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.

– Vi er absolutt flinkere enn svenskene.

Katariina Laine er førsteamanuensis i obstetrikk og gynekologi ved Universitetet i Oslo. (Foto: Ine Eriksen / UiO)

Laine er en av forskerne som står bak den nye norske studien. Hun forteller at jordmødre og leger har siden 2005 jobbet systematisk for å få ned tallene på fødselsskader i Norge.

– I 2005 var forekomsten relativt høy, mellom fire og en halv og fem prosent, forteller hun.

Ved fødsler som ble gjennomført med sugekopp eller tang, var forekomsten enda høyere.

– Nå er vi sannsynligvis verdens beste på dette, sier Laine.

• Les også: Nedgang i antall alvorlige fødselsrifter

Hvorfor er vi blitt så mye bedre?

Det er ikke bare klipping som har gjort at norske kvinner opplever færre skader på lukkemuskelen etter fødsel.

Det er også på grunn av noe som kalles perineumstøtte, eller finskegrepet. Den går ut på å gi støtte til vevet mellom skjeden og endetarmsåpningen, det som kalles mellomkjøttet, mens den andre hånden holder igjen babyens hode.

Målet er å bremse hastigheten på fødselen når babyens hode skal ut.

Slik skal finskegrepet gjennomføres. (Foto: Katariina Laine)

Viktige studier

Laine mener det er positivt at den svenske og den norske studien kommer samtidig.

Særlig det at studiene bruker såpass ulike forskningsmetoder for å undersøke det samme.

– Selv med to ulike metoder, kommer vi frem til samme resultat, sier hun.

– Det gir en god bekreftelse på at tiltakene funker.

Referanse:

Sandra Bergendahl m.fl: Lateral episiotomy or no episiotomy in vacuum assisted delivery in nulliparous women (EVA): multicentre, open label, randomised controlled trial. BMJ. Juni 2024.

Kathrine Fodstad m.fl: Obstetric anal sphincter injuries during instrumental vaginal delivery: An observational study based on 18-years of real-world data. BJOG. Juli 2024. Sammendrag.