Dette bordet er det norske demokratiets vugge

4 months ago 51

Solveig Dahl velger et bord, når forskning.no spør henne om å sin favorittgjenstand i Eidsvoll-bygningen.

På dette bordet lå Norges første grunnlov, da Eidsvoll-mennene ble ropt opp én etter én for å underskrive den.

I leksikon og skolebøker står det at dette skjedde 17. mai 1814. Det stemmer ikke. Vi feirer med barnetog, is og nasjonalsang på feil dag.

Men signeringen skjedde ganske sikkert på det blanke bordet.

– Det er laget i heltre mahogni og er blytungt. Det var spisebordet til familien Anker, sier Dahl. Hun er kunsthistoriker og jobber som konservator på Eidsvoll1814.

Rik mann og prinsevenn

Carsten Anker var en av Norges rikeste menn. Han drev jernverk og handlet med tre og tømmer.

– Før han flyttet til Norge, hadde Anker hatt en lang karriere som embetsmann i København. Han tilhørte toppsjiktet i det dansk-norske riket, sier Dahl.

Mahognibordet var nytt i rundt 1750. Anker kjøpte det brukt i London femti år senere. Det sto på landstedet hans i Danmark, før det ble med på flyttelasset til Eidsvoll.

Anker var nær venn av den danske tronarvingen Christian Frederik, som sto i spissen for det norske opprøret i 1814.

I dette året oppsto det muligheter.

Store omveltninger

Norge hadde vært dansk provins i 400 år, da det i 1802 brøt ut krig i Europa. Den franske keiseren Napoleon slåss mot alle og tapte grundig. Det gjorde også danskekongen, som sto på Frankrikes side.

Den danske tronarvingen Christian Frederik dro til Norge for å bli konge. Han ble enstemmig valgt på Eidsvoll 17. mai 1814.

I januar 1814 ble fredsavtalen undertegnet i Kiel. Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Og alle nordmenn ble løst fra sin troskapsed til den danske kongen.

– Den svenske kongen sto ikke klar med et maktapparat til å styre Norge, så det oppsto et vakuum. Det benyttet norske politikere seg av, sier Dahl.

Den danske kongen ville ikke gi opp. Han sendte prins Christian Frederik, til Norge i et forsøk på å beholde landet for den danske kongefamilien.

21 menn møtes

I februar 1814 kalte prinsen inn til møte hos sin venn, Carsten Anker, på Eidsvoll.

– Anker var Christian Frederiks aller mest lojale støttespiller i Norge, sier Dahl.

21 menn fra mektige familier deltok. Prinsen ville der og da erklære seg som konge av Norge, men det vil ikke nordmennene. De ville velge selv.

«Nu har Prinsen ikke større ret til Norges krone end jeg eller enhver anden nordmand!» sa professor og politiker Georg Sverdrup på møtet.

I dette rommet var den danske prinsen klar til å utrope seg til norsk konge. De 21 nordmennene ville velge. Alle så bort ifra at Norge allerede var gitt bort til svenskekongen.

De bestemte seg for å kalle inn en riksforsamling noen måneder senere. Der skulle Norge få en grunnlov og velge konge. Det lå i kortene at det skulle bli Christian Frederik.

For det var mange som ikke ønsket union med Sverige. De ville ha et uavhengig Norge.

– Christian Frederik gikk i spissen for et opprør mot det stormaktene hadde vedtatt om Norge, sier Dahl.

Samling mellom hvit plank og granbar

I april 1814 samles 112 menn fra nesten hele landet på Eidsvoll.

– Der var det god plass. Anker hadde jo et av de største husene i landet, sier Dahl.

Eidsvollgsbygningen fotografert 75 år etter rikssamlingen.

Dahl viser vei inn i rikssalen der det hele skjedde.

Rommet er overraskende lite og enkelt. Veggene er hvitmalte planker. Gulvet virker ubehandlet.

Rikssalen er på 72 kvadrameter. Carsten Ankers plan var at dette skulle bli påkostet festsal, men arbeidet var ikke påbegynt da representantene ankom i april 1814. De 112 mennene satt trangt og hardt på enkle benker.

Salen er i dag slik den sto i 1814, men granbaret som dekorerte salen, er nå av plast.

– Det var en tradisjon å dekorere med granbar i Norge, særlig i begravelser, sier Dahl.

Sorenskriver Gustav Blom, representant fra Holmestrand, stusset på dekoren.

Han skrev i dagboken sin: Etter to timers venting ble vi ropt inn i Rikssalen, som var dekket med granbar på alle vegger. Er det en begravelse vi er med på?

Alt ble snudd på hodet

Med så mange gjestene ble huset til Carsten Anker snudd på hodet. Møbler ble flyttet rundt for å gjøre plass til møtene.

Spisebordet i mahogni ble flyttet til et rom ved siden av salen. Det ble brukt av konstitusjonskomiteen på 15 menn. De skulle lage utkastet til ny grunnlov.

Det var sjeldent at mahognimøbler ble laget av hel tre, som dette bordet. Som regel ble det brukt billigere treverk, med et lag av mahogni ytterst. Heltre var dyrt, men det hadde Carsten Anker råd til.

Enkle bord og benker ble satt inn i spisestuen. Der spiste de 112 embetsmennene, forretningsmennene, prestene, bøndene og offiserene to måltider om dagen.

Sorenskriver Arnoldus Koren fra Bergen skrev til sin kone: Der satte vi oss uten stand og rang, på trebenker ved lange, enkle bord. Vi fikk tre retter, først en brun, kraftig kjøttsuppe med småhakket kål ... Deretter kalvstek og til slutt en brødpudding.

Langbord måtte til når så mange skulle ha mat samtidig. Derfor ble Ankers spisebord flyttet til et møterom.

Det var en halv flaske rødvin til hver, ifølge Koren, selv om det var mulig med påfyll.

Til jubileet i 2014 ble regnskapene for riksforsamlingen lagt fram. De viste at det ble bestilt store mengder vin og brennevin.

Verten på Eidsvoll, Carsten Tank Anker, var ikke selv med på riksforsamlingen i 1814. Han var i London for snakke med britene om Norges selvstendighet. Det gikk ikke bra. Han havnet også i gjeldsfengsel og kom ikke hjem før året etter.

– Siden har journalister vært opptatt av hvor mye alkohol som ble drukket på Eidsvoll, men de glemmer at det var mange flere enn representantene som var innom huset i disse ukene, sier Dahl.

Det var et stort apparat rundt riksforsamlingen. Kusker og bønder kjørte representantene fra der de bodde på gårder i nærheten. Kjøpmenn og bud leverte varer. Tjenestefolk og kokker lagde mat i store mengder, ryddet og holdt huset rent.

Kamp om Norges framtid

– De kom overraskende kjapt i gang med arbeidet, sier Dahl.

Det var også enkelt, ifølge en skolebok for andre klasse. Der står det at 112 menn fra hele Norge samlet seg på Eidsvoll for å lage grunnlov. 17. mai 1814 var grunnloven ferdig.

Flytter vi oss opp til 8. trinn, står det at det var en dansk prins tok initiativet til riksforsamlingen, for selv å bli konge. Men det står ikke noe om de harde konfliktene som raste i den hvitmalte salen.

Flertallet var i Selvstendighetspartiet, som ble kalt danskepartiet av motstanderne. De ville at Norge skulle bli en helt selvstendig stat. Veien dit var å velge den danske prinsen til sin konge.

Unionspartiet ble kalt svenskepartiet. Mange av dem hadde vært motstandere av den eneveldige danske kongen. De ønsket også uavhengighet, men trodde ikke de ville komme unna fredsavtalen og union med Sverige. Derfor ønsket de en grunnlov som styrket Norge i unionen.

Eidsvoll-mennene malt i 70 år etter de møttes på Eidsvoll. Maleren Oscar Wergeland la vekt på å gjøre personer, klær og interiør så korrekt som mulig. Maleriet, som henger på Stortinget, ble brukt som forbilde første gang rikssalen ble restaurert i 1896.

Selvstendighetspartiet vant overlegent.

Hvor liberal var loven?

Den nye norske grunnloven var inspirert av den franske og amerikanske. Den slo fast at makten i landet skulle komme fra folket gjennom valg, og ikke fra en eneveldig konge. Grunnloven delte også på makten mellom et storting, regjering og konge og domstolene.

Likevel var det bare et fåtall av folket som fikk makt.

På toalettet på Eidsvoll henger Grunnlovens §50, slik de vedtok den i 1814. De tok for gitt at borgere var menn. Kvinner fikk ikke stemmerett, heller ikke menn uten eiendom. Grunnloven slo også fast at jøder ikke fikk komme inn i Norge. Det samme gjaldt munker og jesuitter.

Bare 20 prosent av befolkningen fikk stemmerett gjennom grunnloven.

– Til den tiden å være så er det en liberal grunnlov med en liberal stemmerett. Men den var jo knyttet til kjønn, eiendom og inntekt, sier Dahl.

Eidsvoll-mennene ble enige til slutt. Men et dokument er ikke gyldig før det er signert. Det skjedde 18. mai.

Den 17. mai brukte de på å velge Christian Frederik til konge.

En hel dag til signering

«Grunnloven ble vedtatt den 16., renskrevet og datert den 17. og undertegnet den 18. Norges nasjonaldag er lagt til datoen da en dansk arveprins ble valgt til norsk konge,» skriver historiker Carl Emil Vogt.

Signeringen tok hele dagen. Hver mann skrev under og satte sitt segl. Matros Even Thorsen kunne ikke lese og skrive. Han fikk hjelp.

Den historiske signeringen skjedde altså på mahognibordet. Men ingen vet om det skjedde i selve rikssalen.

– Bordet kan ha blitt flyttet inn i salen til signeringen, eller så gikk de inn i det blå rommet for å skrive under der, sier Dahl.

I kildene om disse dagene i 1814 står det overraskende lite om selve signeringen. Var de 112 mennene høystemte da de skrev under? Var de lei? Var de bekymret for framtiden?

Bordet forsvinner ut av Eidsvollbygningen i noen år, men kommer tilbake. Da blir det kalt Grunnlovens vugge i Morgenbladet:

Det gamle, solide Londonerbord fra 1801 er derfor utvilsomt, om man får bruke det uttrykket, Grunnlovens vugge i egentlig forstand, og fordi det er et solid, gammeldags bord, har det sikkert alle muligheter til å føre et langt liv, hvis det ikke blir offer for en brann. (Fra Morgenbladet 17.1.1894 / Oversatt til moderne norsk av forskning.no)

Året da alt skjedde

1814 ble et helt spesielt år.

– Norge hadde tre konger i løpet av ett år, to unioner og en krig, sier Dahl.

Norge var under Danmark og kong Fredrik den sjette fra januar til 18. mai. Deretter var landet selvstendig til 10. oktober med den nye kongen Christian Frederik. Så ble det union med Sverige, med Karl den andre som konge.

Om sommeren var det krig. Svenskene hadde 45.000 soldater, det var dobbelt så mange som de uerfarne og dårlig utrustede nordmennene. De slåss i Kongsvinger, Fredrikstad, Halden og på Hvaler. 14. august var det over. Sverige vant.

– Christian Frederik mistet raskt populariteten. Nordmennene mente han ga seg for fort, sier Dahl.

Det endte slik som det såkalte svenskepartiet trodde.

– I det lange løp, så var det jo Unionspartiet som fikk rett, selv om de satt i opposisjon i rikssalen og tapte avstemningene, sier Dahl.

Unionen med Sverige ble likevel annerledes enn med Danmark. Grunnloven sikrer Norge en viss uavhengighet.

– Svenskekongen lot nordmennene få lov til å beholde store deler av grunnloven. Og Norge fikk ganske stor selvstendighet, både en norsk regjering og Stortinget, sier Dahl.

Maleri av Karl Johan. Han er iført en uniform og står ved et bord, med hanskene sine i en hånd.

Fra hus til museum

Noen få år etter 1814 gikk Carsten Anker konkurs.

– Da var han 75 år og måtte selge alt han eide på auksjon. Dermed forsvant alt av møbler, bilder, vaser, sølvtøy og kjøkkenutstyr, sier Dahl.

Heldigvis ble det ført nøyaktige kataloger til auksjonen. Møbler og gjenstander ble beskrevet i detalj, også i hvilket rom de hadde stått.

Huset ble overlatt til engelske kreditorer, men sto tomt fram til 1837.

Det var for galt, mente flere. De stiftet en forening og samlet inn penger. Målet var å ta vare på bygningen og gjøre det til et nasjonalt monument.

Foreningen kjøpte huset, to sidebygninger og 25 mål av eiendommen.

Fra hus til museum.

Det tok tid å få gjort om det tomme huset til museum. Men i 1851 ble Eidsvollsbygningen gitt som gave til Stortinget.

Huset ble pusset opp til 50-årsjubileet i 1864, men ikke for å bringe det tilbake slik det var. Gamle tapeter ble fjernet og erstattet med nye, mer moderne. Veggene i rikssalen ble trukket med grønn strie.

– Det viktigste for dem var at salen skulle bli fin og å få hengt opp portretter av Eidsvoll-mennene. De var mindre opptatt av resten av huset, sier Solveig Dahl.

Huset gikk i dvale etter jubileet.

Forferdet over tomt hus

– Oppmerksomheten har gått i bølger, med topp rundt hvert jubileum, sier Dahl.

Noen besøkende kom likevel innom.

– En av dem var bokhandler Albert Lange. Han ble forferdet over de nakne veggene og tomme rommene. Så han begynte med stor glød å samle inn møbler og gjenstander, sier Dahl.

Lange gikk ut i avisene og ba folk om å donere ting som hadde tilhørt Carsten Anker eller som var fra 1814. Mye forskjellig kom inn. Ikke alt ble sjekket om det faktisk en gang hadde stått i huset på Eidsvoll.

Huset ble fylt opp igjen og pusset opp. Nå var de opptatt av at det skulle se standsmessig ut, ifølge Dahl.

Bordet av mahogni kom tilbake.

Siste gjenlevende bekrefter bordet

– Sønnen og kona til Carsten Anker var på auksjonen etter konkursen. De kjøpte noen møbler, gjenstander og kuer, sier Dahl.

Ett av møblene var mahognibordet. Det hadde blitt flyttet fra hus til hus, men ble i familien. For de hadde fått høre at dette er selveste bordet som ble brukt til signeringen av grunnloven.

Men kunne de være helt sikre?

Familien kontaktet Thomas Konow, som da var det siste gjengjenlevende tidsvitnet. Han var den yngste representanten i 1814, bare 18 år.

Konow så på bordet. Det har gått mer enn femti år siden han sto foran det og undertegnet grunnloven.

Marinen fikk to representanter til riksforsamlingen. Bare to møtte opp da de skulle velge, så begge fikk dra til Eidsvoll. Thomas Konow var 18 år.

Han kunne ikke sverge på at det var det samme bordet, men han «fandt det høist sandsynligt, da han erindrede, at Underskrivelsen foretoges på et stort, smukt Bord».

Sønnesønnen til Carsten Anker fikk laget en minneplate i sølv og ga bordet som gave til huset i 1895. På plaketten står det: «Kongeriget Norges Grundlov af 17de Mai 1814 blev underskrevet paa dette Bord».

Hvorfor besøke Eidsvoll-bygningen i sommer?

Om sommeren er det mest barnefamilier som besøker Eidsvoll1814, ifølge Solveig Dahl. Men også andre som er interessert i bygningen eller Norges historie.

– Her får du også høre historien om det som skjedde her i 1814 og hvorfor det skjedde akkurat her. Mange blir overrasket over at grunnloven ble skrevet og vedtatt i et privat hjem, sier Dahl.

Til jubileet i 2014 ble huset restaurert og tilbakeført til slik det en gang var.

– Slik det står i dag, er det som Anker-familiens hjem fra tiden rundt 1814, sier Dahl.