Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
Ungdomsskoleelever spiser foran skjermen hver eneste dag. Mobilen er selskap til frokost og mellommåltider. Men når middagen kommer på bordet, samler familien seg rundt bordet.
De som ikke klarer å legge fra seg mobilen, kan være de samme som de som ikke klarer å sette fra seg ostepopbollen før den er tom.
Det forteller Ragnhild Eg. Seniorforskeren ved Nofima har tatt for seg digital modenhet, mat og selvregulering.
Modenhet
– Digital modenhet er et ganske nytt begrep. Her er det snakk om barn og unges modenhet i møtet med teknologi, sier Eg.
Kollegene hennes i et EU-forskningsprosjekt har laget et spørreskjema for å måle digital modenhet. Så har Nofima brukt både spørreskjema og intervjuer for å finne ut mer.
Det dreier seg om digital kompetanse, men også om vi tar selvstendige valg og står imot fristelsen til å surfe videre når vi først har begynt.
– Vi ser på sammenhengen mellom selvregulering og digital modenhet i bruken av digital teknologi, men også om det er sammenhenger med selvkontroll når det gjelder mat, sier hun.
Ragnhild Eg innrømmer at det kan høres ut som fugl og fisk. Men selvregulering er den samme funksjonen enten det dreier seg om fristende mat eller fristende nettsider. Derfor finner forskerne et visst samsvar – korrelasjon, som det heter på fagspråket – mellom mat og nett.
Skremmende mange
Det viser seg også at svært mange spiser foran skjermen.
– Det er enkelt å ta en rask lunsj foran skjermen hvis du har mye å gjøre, eller å dra frem mobilen hvis du likevel sitter og spiser alene. Men det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser, sier Eg.
Hun har intervjuet skoleelever mellom ti og femten år.
– Barn i ungdomsskolen har minst ett måltid foran skjermen hver eneste dag, forteller hun.
Helt nøyaktig er det 94 prosent av ungdomsskoleelevene og 76 prosent av barneskoleelevene som sier at de spiser foran skjermen daglig. Forskerne har spurt 162 barn og ungdommer.
Det er riktignok ikke dagens hovedmåltid som inntas med mobilen som eneste selskap. Middagen er fremdeles et måltid som samler familien rundt bordet. Skjermmåltidene spiser ungdommene vanligvis når de er hjemme alene.
– Det er typisk snakk om kjedsomhet eller ensomhet. Halvparten spiser frokost sammen med mobilen. Vi drar frem mobilen hver gang det er tegn til kjedsommelighet. Skjermen er der og hjelper oss, sier Eg.
Ser på digg mat
Forskerne har også sett på hva barn og unge ser av matinnhold på nett.
– Mange av dem som ble eksponert for matinnhold, var kanskje ikke så klar over det før vi intervjuet dem. De husket det først når de fikk en påminnelse, forteller hun.
Det er få som husker reklame for mat, men matvideoer er mer interessante.
– Et uttrykk som gikk igjen, er «det som ser digg ut». Det er noen få som er interesserte i kosthold, men det meste gikk på hva som så digg ut. Noen bare ser på og bruker det som ren underholdning, andre lager maten sammen med foreldre eller venner, sier Eg.
Kan kildekritikk
Forskningen hennes viser at barn og unge er modne og bevisste på nett.
– De lærer mye på skolen. Vi kaller det ikke «kildekritikk», vi spør om de stoler på det de leser. De er bevisste på at det finnes feilinformasjon. Og de har en viss forståelse for at det de møter på nett, ikke er tilfeldig, men valgt ut for dem basert på det de har gjort tidligere, oppsummerer hun.
Østerrikske forskere som Nofima samarbeider med i dette prosjektet, har kartlagt hvem som er mest modne. Det viser seg at den digitale modenheten er størst der foreldrene tjener mest.
Kildekritikken lærer de på skolen, mens andre sider av den digitale modenheten henger sammen med foreldre som har økonomi og tid til å hjelpe.
Referanse:
Ragnhild Eg mfl.: Self-Restraint in the Mobile Era: Adolescent Differences in Digital Maturity and Eating Behaviour. 15th Pangborn Sensory Science Symposium, 2023. (Sammendrag)
DIGYMATEX
Forskningsprosjekt for å kartlegge hvordan den digitale modenheten til barn i alderen 9–16 år påvirker oppførselen deres når de bruker digitale plattformer, og hvilke langsiktige effekter bruken av disse teknologiene har på barns trivsel.
Samarbeidspartnere: Aarhus Universitet (koordinator), University of Vienna, FU Berlin, IE Business School (Spania), Nofima, Athens University of Economics and Business, University of Amsterdam, Trinity College Dublin, University Hospital Bonn, IBM i Danmark, Agora Partner (Israel) og Vitagora (Frankrike).
Nofimas bidrag handler om innovasjon og barne- og matforskning, blant annet med ansvar for å undersøke gjensidig påvirkning mellom barnas digitale modenhet og barnas matvaner.
Finansiert av: EU (Horisont 2020)