Derfor bør utbyggere føre regnskap over naturens betydning

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Naturregnskap kan bidra til å støtte opp under målet om å utvikle prosjekter som påvirker naturen minst mulig. (Foto: Solcellespesialisten)

Hva er naturen verdt der vi bygger? Et naturregnskap satt i system kan gi bedre oversikt over konsekvenser.

Forskere mener at utbyggere må bruke naturregnskap til å utvikle prosjekter som påvirker naturen minst mulig.  Naturregnskap handler nettopp om å få oversikt over og vurdere verdien av naturressurser som skog, vann og jord.

– Vi foreslår derfor å lage en standardisert metode for naturregnskap på prosjektnivå i Norge, sier forsker Trond Simensen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I en ny rapport har forskere vist hva som kan inngå i et naturregnskap på prosjektnivå. De har vurdert hva som skiller slike regnskap fra tradisjonelle konsekvensutredninger.

Målet er at verktøyet skal føre til mer hensyn til natur i planleggingen av utbyggingsprosjekter. 

Verktøyet kan også gjøre det enklere å dokumentere tilpasninger som er gjort i underveis i et utbyggingsprosjekt. Dette gir grunnlag for å overvåke og dokumentere hvilke effekter prosjektet har på naturen i driftsperioden.

Nyttige i ulike faser

– Vi har vurdert to tilnærminger – konsekvensutredninger og naturregnskap, forteller Simensen. 

Hvor nyttige er disse ulike tilnærmingene i ulike faser av en planlagt utbygging av fornybar energi? Og hva har det å si i alle fasene, fra søknad om konsesjon til detaljplanlegging og utbygging?

Forskerne har gått gjennom dagens krav til konsekvensutredninger for utbygging av fornybar energi. Det har sett på beskrivelsene av rammeverket for naturregnskap og status for arbeidet med å utvikle rammeverket videre ned til prosjektnivå. 

Analysen viser at både konsekvensutredninger og naturregnskap har sine styrker og svakheter.

Kritiseres for varierende kvalitet

Konsekvensutredninger inneholder i dag den mest sentrale kunnskapen for bedrifter og myndigheter som skal vurdere hvordan utbygging av energikilder vil påvirke miljøet. 

Slike utredninger er med på å avgjøre om en utbygger skal få tillatelse eller avslag på søknaden. Men utredningene er samtidig blitt kritisert for varierende kvalitet, legitimitet og relevans.

De er ikke utformet for å dekke nye behov om kunnskap og forvaltning. De er ikke utformet for at kunnskapen skal kunne inngå i rapporteringen fra bedrifter og myndigheter om hvor bærekraftig prosjektet er. 

Konsekvensutredningene peker sjelden på alternativer som kan redusere samlet negativ påvirkning fra et utbyggingsprosjekt.

Fra grov til fin skala

Naturregnskap kan systematisere kunnskap om tilstand og utvikling i naturen. Et slikt regnskap forteller også hvordan natur bidrar til menneskelig velferd. 

Likevel mangler klare retningslinjer for hva regnskap på prosjektnivå skal omfatte, for eksempel når de brukes i vurderingen av energiprosjekter. 

Å utarbeide naturregnskap etter standardiserte metoder kan derfor gjøre det lettere for en kommune, en utbygger eller myndighetene å ta valg basert på kunnskap og synliggjøre effektene av alternative løsninger.

Forskerne mener naturregnskap på prosjektnivå kan være nyttig for å planlegge og gjennomføre utbyggingsprosjekter. 

Men for at samfunnet skal ha tillit til data fra naturregnskap i fin skala, er det avgjørende at metoden utvikles løpende. 

– Dataene om natur må være åpne for alle og det må finnes gode systemer for kvalitetskontroll, sier Trond Simensen.

Referanse:

Trond Simensen mfl.: Naturregnskap på prosjektnivå. En sammenligning mellom metoder for naturregnskap i fin skala og tradisjonelle miljøkonsekvensutredninger som kunnskapsgrunnlag for utbygging av fornybar energi. NINA Rapport;2329, 2024.