Denne mumien kan ha dødd med intense smerter

Hjernen og andre organer var fortsatt tilstede da kvinnen ble balsamert. Dette er uvanlig blant egyptiske mumier. (Foto: Sahar Saleem)

Da den eldre kvinnen døde i Egypt for 3.500 år siden, kan skriket ha stivnet i en sjelden dødskrampe. Men ikke alle er overbevist.

Arkeologene som oppdaget den nifse mumien i 1935, døpte henne «den skrikende kvinnen».

Hodet med den åpne munnen var omkranset av en svart parykk. Fingrene var prydet med to ringer av blant annet gull og sølv.

Én teori som kan forklare den åpne munnen, er at balsamererne kan gjort en sjuskete jobb for 3.500 år siden.

Men egyptiske forskere tror ikke det var tilfelle.

De har analysert mumien på nytt med dagens teknologi for å lære mer om hvem kvinnen var og hvordan hun døde. 

«Den skrikende kvinnen» på vei inn i en CT-maskin. (Foto: Sahar Saleem)

Dyre ingredienser i balsameringen

Skanning i en CT-maskin ga flere svar.

Kvinnen strakk seg 1,54 meter over bakken og hadde mild artrose da hun levde. Rundt 48 år gammel døde hun. 

Hva hun døde av er det fortsatt ingen som vet.

Andre analyser som forskerne utførte, kan allikevel røpe noe om kvinnens siste timer.

Ingrediensene som ble brukt til å balsamere henne, var nemlig dyre varer som røkelse og harpiks fra einerbusker. 

Slike goder måtte importeres fra andre land.

En sjelden form for dødsstivhet

Derfor tviler de egyptiske forskerne på at balsamererne har gjort en dårlig jobb.

Istedenfor tror de at munnen kan ha vært umulig å lukke.

Ved en ekstremt smertefull død kan nemlig en sjelden form for dødsstivhet oppstå.

Intense hyl kan ha ført til at musklene i kjeven stivnet rett etter døden inntraff. 

– Den skrikende kvinnen er en ekte tidskapsel av måten hun døde på og ble mumifisert, sier en av forskerne bak studien, Sahar Saleem, i en pressemelding.

Mumien ble oppdaget i 1935 i gravkammeret til arkitekten Senenmut. Sammen med en kollega har professor Sahar Saleem ved Universitetet i Kairo undersøkt mumien på nytt. (Foto: Sahar Saleem)

Kritisk til teorien 

Men ikke alle er overbevist.

Salima Ikram, professor ved The American University in Cairo, tror det må finnes en annen forklaring på den åpne munnen.

Balsamering tok 40 dager, påpeker hun til the Guardian.

– De må jo ha kunnet justere ansiktstrekkene hennes på den tiden, sier Ikram til den britiske avisa.

Det pågår også en debatt om denne spesielle typen dødsspasmer i det hele tatt finnes, ifølge den britiske rettspatologen Stuart Hamilton.

– Jeg ville tro munnen bare far falt åpen og endte opp med å bli sånn, sier Hamilton til the Guardian.

Referanse

S.N. Saleem og Samia El-Merghani:  Paleoradiological and scientific investigations of the screaming woman mummy from the area beneath Senmut’s (1479–1458 BC) Theban tomb (TT71), Frontiers in Medicine, august 2024.