Freias Boble-sjokolade kan måtte tas ned fra butikkhyllene etter knusende rettssak. Patenteksperter omtaler dommen fra Oslo tingrett som «solid».
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Fredag falt en knusende dom over Freias Boble-sjokolade: Blåfargen minner for mye om Nidars Stratos.
Freia-eier Mondelez dømmes til å fjerne sjokoladen fra markedet samt betale Nidar-eier Orkla 20 millioner kroner. Mondelez har anket dommen, og understreker at sjokoladen vil forbli i hyllene en rettskraftig dom er klar.
Professor Torger Kielland ved juridisk fakultet på Universitet i Bergen har fulgt sjokolade-striden.
– Det som kan ha vippet det til fordel for Orkla og Nidar, er deres dominerende markedsandel av porøs sjokolade.
Dominans gir beskyttelse
Tidligere har Patentstyret Patentstyretmyndighet for patent, varemerke og design - Patentstyret behandler søknader om patenter, varemerkeregistrering og designbeskyttelse. tatt stilling til om Stratos skal få enerett på blåfargen i sjokolade-markedet. Det ønsket ikke Patentstyret å gi sjokoladeprodusenten.
I rettssaken i Oslo tingrett så derimot dommerne kun på porøs sjokolade – ikke sjokolade generelt.
Kielland mener at dette kan ha bidratt til den knusende seieren til Orkla.
Statos har hatt en markedsandel på 70 til 100 prosent for porøs sjokolade.
Kielland forklarer:
– Det er vanskelig å oppnå merkevarebeskyttelse for farger. Det henger sammen med at kunder normalt sett ikke vil oppfatte en farge som et varemerke. Det er jo også et begrenset antall farger å velge mellom, noe som gjør at andre også kan ha et bestemt behov for å bruke en viss farge. Dette gjør at det må en del til for å få merkevarebeskyttelse.
Torger Kielland
Professor ved Universitet i Bergen. Forsker på immaterialrett.
Men i dette tilfelle, sier Kielland, er Nidars dominerende markedsandel innen segmentet porøs sjokolade noe som kan gi dem beskyttelse.
I dommen fra Oslo tingrett vises det til en markedsundersøkelse hvor over 70 prosent forbinder blåfargen på Stratos-emballasjen med Nidar.
– De som dominerer får sterkere beskyttelse. Det er sånn varemerkeretten fungerer. Jo sterkere et varemerke er, jo sterkere er bevisstheten til forbrukerne om at dette merket bare brukes på varer fra én bestemt leverandør.
Trekker linjer til potetgull-strid
Det kan også gå andre veien. Tilbake i 2015 var det strid om potetgull.
Maruud hadde varemerkeregistret ordet «potetgull». Det fikk konkurrenten Kims til å ta selskapet til retten. En knusende dom sa at Maarud ikke lenger fikk beholde ordet «potetgull» som varemerke.
– Potetgull er et godt eksempel. Tidligere så var det kun Maarud som brukte ordet «potetgull», men etter hvert ble det en generell betegnelse for all potetchips. Da hadde ikke Maruud lenger merkevarebeskyttelse.
– Så dersom det hadde vært masse porøse sjokolader på markedet, så ville dommen kanskje sett annerledes ut?
– Hvis det hadde vært en rekke porøse sjokoladeprodusenter som alle hadde brukt denne blåfargen, så ville kundene lettere ha sett på blåfargen som en farge som mer generelt ble brukt på pakningen til porøs sjokolade.
– Ikke overrasket over anken
Knut Andreas Bostad, seksjonssjef for design og varemerke i Patentstyret, fulgte og sjokolade-rettssaken nøye. Han omtaler dommen som «solid».
– Det er en prinsipiell dom, og med tanke på erstatningsbeløpet er det ikke overraskende at Mondelez anker, sier han.
Bostad sier han heller ikke blir overrasket dersom saken går videre til en høyere domstol.
– Det er ikke umulig at saken går helt til Høyesterett.
Knut Andreas Bostad
Seksjonssjef for design og varemerke i Patentstyret
Dette selv om Høyesterett kun kjører rundt en varemerkesak i året.
Kielland fra Universitetet i Bergen er ikke like sikker, men mener at lagmannsretten i alle fall kommer til å behandle saken.
– Det er en grundig avgjørelse, og det fremstår som om det har vært en grundig bevisføring, særlig i spørsmål rundt innarbeidelse, sier Kielland.