Casper (24) samler på hodeskaller: – Jeg er litt gæren

På hyller og i glassmontre står dyrehodeskaller og utstoppede dyr stilt ut som et vitnesbyrd om en lidenskap som skiller seg ut.

VG besøker 24 år gamle Casper Røine i leiligheten hans i Drammen.

Så lenge han kan huske, har han hatt en stor interesse for dyr – både levende og døde.

– Jeg har nøyaktig 400 hodeskaller, sier Røine.

Hodeskallene er godt bevart i en hylle med glassdører i stua. Foto: Naina Helén Jåma

Misforstått hobby

Han er mye ute på tur i jakten på nye skaller.

– Jeg prøver alltid å følge med hvis jeg finner fotavtrykk av rådyr, revehi og grevlinghi. For da kan det hende at jeg finner mye i nærheten, sier han.

I tillegg har han en annonse liggende ute på Finn.no.

– Hodeskaller ønskes, står det, sier Røine.

– Det er veldig mange som har sendt meg melding. Det er oftest jegere eller personer med dødsbo som lurer på om jeg er interessert i kjøpe utstoppede dyr eller skaller av dem.

Drammenseren har vært interessert i både levende og døde dyr så lenge han kan huske. På kjøkkenet har han et gevir på veggen. Under står terrariumet med skrukketrollene. Foto: Naina Helén Jåma

De fleste henvendelsene har vært seriøse, ifølge drammenseren.

– Men jeg har jo møtt noen som har misforstått hobbyen min. Noen tenker at dersom man har en hobby som meg, så liker man å drepe dyr, men sånn er det jo ikke. Det er motsatt for meg.

For Røine, som alltid har vært glad i dyr, handler det om å hedre dem.

Det er også uaktuelt å ha egne dyr i samlingen.

– Da har jeg kjent dem når de levde, og da vil jeg ikke ødelegge det ved å stoppe dem ut. Det er noe annet når dyret er funnet dødt, og jeg ikke har noen relasjon til det.

Røine opplever at folk har misforstått hobbyen hans. For han handler det om å hedre dyrene. Foto: Naina Helén Jåma

Fikk hodeskalle i gave

24-åringen fikk sin første hodeskalle i 2015.

– Det var en okseskalle, og jeg fikk den av grandonkelen min i bursdagsgave. Han hadde funnet den ute i skogen.

– Hadde du ønsket deg en hodeskalle?

– Han visste at jeg var interessert i hodeskaller og døde dyr. Jeg har vært interessert i det så lenge jeg kan huske, sier Røine og fortsetter:

– Jeg har minner tilbake fra da jeg var syv-åtte år gammel og fant et dødt dyr, men da fikk jeg ikke lov til å ta det med hjem.

Det er som å være på museum hjemme hos samleren. Foto: Naina Helén Jåma

Gjennom et valgfag på videregående skole, var Røine på utplassering hos en taksidermistEn person som arbeider med taksidermi, det vil si kunsten å preparere og montere døde dyr slik at de ser levende ut.. Her fikk han med seg syv skaller hjem, og lærte seg metoder for å preparereÅ forberede eller gjøre noe klart til et bestemt formål. I denne sammenhengen betyr det å forberede dyrene til å bli utstoppet. dyrene.

Slik ble interessen forsterket.

Men Røine er ikke bare opptatt av døde dyr.

Rundt i stua flakser to nymfeparakitter og seks sebrafinker. Han har også tre rotter, en leopardgekko og flere skrukketroll, snegler og reker.

Røine har mange levende kjæledyr, deriblant hetterotten Eileen. Foto: Naina Helén Jåma

Orden i sysakene

For hver nye skalle og utstoppede dyr Røine får, er han nøye med å føre dem inn i et eget permsystem.

– Alle har sitt eget ID-nummer for at jeg skal vite hvem som er hvem. I skjemaet skriver jeg ned alt jeg vet: kjønn, spesielle kjennetegn og koordinater til stedet jeg fant dem. Jeg prøver å få det så detaljert som mulig.

Røine forbereder både hodeskallen og vingene til en svarttrost. Foto: Naina Helén Jåma

I tillegg må enkelte arter ID-merkesÅ gi en unik identifikasjon, ofte i form av et nummer eller en kode, til et objekt for å kunne spore og identifisere det. i tråd med Miljødirektoratets lover.

– Jeg sender inn bilder til Miljødirektoratet, og får i gjengjeld tilsendt plomber som festes til skallene og mikrochiper til de utstoppede dyrene, sier Røine.

Merking av døde dyr

Du må søke om autorisasjon av Miljødirektoratet, dersom du ønsker å stoppe ut dyr eller ta vare på skaller. Det er mange dyr som er registrerings- og merkepliktige arter, deriblant rovfugler og flere pattedyr.

• Utstoppede eksemplarer eller skinn til utstopping skal merkes med mikrochiptransponder, forseglet plombe med nummer, eller graveres.
• Skaller merkes med plombe når denne kan påsettes permanent, eller graveres. Alternativt kan det påsettes en mikrochip, men denne må da plasseres i et boret hull der chip plasseres og det tettes igjen med lim eller lignende. Chip må med andre ord være påsatt slik at den ikke kan fjernes etter at den er påsatt.

(Kilde: Miljødirektoratet)

– Ikke alene om det

For noen år siden kom han over begrepet «vulture culture»Et uttrykk som brukes om en subkultur av mennesker som samler på ting fra naturen, som for eksempel hodeskaller og utstoppede dyr..

– Det er den termen som har blitt brukt for sånne som oss som samler på utstoppede dyr og hodeskaller, forklarer Røine.

Gjennom kommunikasjonsplattformen Discord, fant han flere grupper med likesinnede.

– Jeg synes det er kjempegøy, for da er jeg ikke alene om det.

De fleste befinner seg i USA og Nederland, men det er også flere nordmenn med samme hobby, sier Røine.

– Jeg har en kompis i nærheten som jeg bytter skaller med iblant.

Fryser full av dyr

Røine jobber, ikke overraskende, i dyrebutikk.

– Det var absolutt et bevisst valg.

Og etter en arbeidsdag har han nok å gjøre hjemme. Her skal kjæledyrene mates og stelles. I tillegg har han en fryser full av døde dyr klare til å prepareres.

Samlingen til Røine består av 400 dyrehodeskaller. Foto: Naina Helén Jåma

Røine foretrekker at skallene ser så naturlige ut som mulig, slik man finner dem ute i naturen.

I arbeidet med skallene, er samleren nøye med hygiene. Røine har alltid plast på bordet, bruker hansker, og går over med klor når han er ferdig.

Skogens dronning

I september i fjor, fikk Røine det som hittil er den største skallen i samlingen sin.

– Det er en godt voksen elgku. Faren til en kompis var på sopptur og fant den, sier han.

– Jeg tror det er vanskelig å overgå den.

På den andre siden av skalaen, finner vi hodeskallen til en fuglekonge.

Den er så liten og skjør, at man nesten må holde pusten i nærheten av den.

Fuglekongen er den minste hodeskallen i samlingen Foto: Naina Helén Jåma

Drømmeskallen er derimot et vannrådyrEn type hjort som lever i Asia, kjent for sine lange, nedovervendte hjørnetenner.

– Jeg synes de er så kule med de lange tennene, sier Røine.

Sammenlignet med seriemorder

De fleste som besøker Røine, er positive til samlingen hans.

– Det er som å være på et museum, sier de.

Samtidig har samleren opplevd å få kommentarer fra fremmede når han har delt hobbyen sin i sosiale medier.

– Det er gjerne folk som snakker om kjæledyrene mine og sier at jeg gleder meg til at de dør, slik at jeg kan stoppe dem ut. Det er ikke noe morsomt å høre, sier Røine.

Han husker godt da Netflix-serien om seriemorderen Jeffrey Dahmer kom ut i 2022.

– Da fikk jeg kommentarer som «Oi, er du seriemorder?» og «Det blir vel menneske neste gang», sier Røine.

– Jeg synes det er fælt. Jeg skjønner på en måte hvor koblingen kommer fra, men det er derfor jeg synes det er veldig viktig å vise at det ikke er sånn, legger han til.

En hobby som varer

– Den er jo rar. Jeg sier at jeg er litt gæren, sier Røine om hobbyen sin og fortsetter:

– Men jeg synes ikke at det er noe fælt med den. For jeg vil aldri ta et liv for å øke samlingen min. Jeg klarer ikke å drepe en maur engang.

Interesser man har som barn, dabber gjerne av for mange. Men ikke for Røine.

– Da jeg startet i 2015, så var jeg kjempeinteressert og det var kjempegøy, men jeg hadde ikke nok ressurser. Det har jeg nå. Jeg vet hva jeg skal gjøre, hvordan jeg får tak i ting og hvor jeg skal lete, sier han og ser nå frem til å utvide samlingen sin.