Camilla overlevde pride-terroren – ett år senere tok hun sitt eget liv

Camilla Fandal var en av dem som måtte kaste seg ned på dansegulvet på London Pub da terroristen skjøt inn gjennom vinduene.

Feststemningen den varme juninatta ble brått forvandlet til et mareritt.

Camilla overlevde terrornatten 25. juni 2022, men tiden etterpå ble svært tung. Nesten ett år etterpå tok hun sitt eget liv.

– Det er mer enn bare to dødsofre etter skytinga i forfjor, sier Johannes Olai Fandal til NRK.

Han mistet moren sin da hun ble funnet død 10. juni i fjor, noen dager før ettårsmarkeringen for terrorangrepet.

– Man har de to ofrene som døde etter selve skuddskadene. Men alle de psykiske følgene etterpå, for ganske mange flere, har hatt store konsekvenser. Min mor er en av dem som ble påvirka av det i såpass stor grad, at det ble for vanskelig å fortsette å leve, forteller Johannes.

Han sier ringvirkningene etter angrepet er store.

– Det er trist og vondt at det går utover så mange. Det går utover mange flere enn man skulle tro, når noe sånt som det her skjer. Vi pårørende til de som har gått bort sitter igjen med ufattelig mange spørsmål, men det får vi jo aldri svar på, sier Fandal til NRK.

Traumene fra London Pub

Camilla Fandal hadde status som fornærmet i straffesaken. Hun var på London Pub sammen med Kjersti Aas, som senere ble hennes forlovede, da masseskytingen skjedde.

De var bokstavelig talt i skuddlinjen, men ble ikke fysisk skadet.

Camilla og Kjersti ble kjærester like etter terrorangrepet. De holdt sammen og forsøkte å skapet et normalt familieliv på Sørlandet i den vanskelige tiden etterpå.

– Tiden etter terrorangrepet var svært vanskelig. Jeg slet med å forstå og bearbeide det som hadde skjedd og hvordan jeg skulle fortelle det. Det var en tid preget av stress, frykt og forvirring. Jeg ble og kjent med hva panikkangst var, forteller Kjersti Aas til NRK.

Aas forteller at kjæresten var mer sliten enn før og trengte mer hvile.

– Hun hadde vondt i hodet og kropp. Ved ett tilfellet ble hun innlagt på legevakten med migrene som trengte behandling.

– Både jeg og Camilla ønsket avstand fra alt som hadde med hendelsen å gjøre. I slutten av november forlovet vi oss og hadde det og ganske klart for oss hvordan bryllupet og fremtiden skulle være, forteller Aas.

Hun ønsker å fortelle historien til forloveden fordi hun sier det fortsatt er mange som ennå ikke har fått den hjelpen de trenger.

Etterlot seg brev

Camilla Fandal fikk hjelp av kriseteam i Oslo og senere Lindesnes rett etter terrorangrepet.

Kjersti Aas forteller at de to søkt seg inn på en institusjon som har eksperter på traumebehandling.

– Der fikk vi til svar at det var ingen tvil om at vi skulle få komme til dem for å få hjelp videre. Men det var seks til sju måneders ventetid. Det var ett slag i magen. Akkurat da var Camilla veldig dårlig, forteller forloveden.

– Camilla etterlot oss ett brev. Der skriver hun om vanskelighetene det siste året og om terroren, sier Kjersti.

De to gruet seg veldig til ettårsmarkeringen for hendelsen, for da visste de at minnene ville komme enda nærmere.

– I et brev som hun skrev til oss ungene, har hun nevnt at den tida rundt det har vært ufattelige vanskelig. Jeg vil tro at det er en veldig sterk faktor om ikke den avgjørende faktoren til at hun tok sitt eget liv, sier Johannes Olai Fandal.

Var en forkjemper

Camilla Fandal etterlot seg tre barn. Johannes forteller at de to hadde et spesielt forhold, fordi han også er homofil. De hadde derfor en egen forståelse for hverandre.

– Hun var ikke bare moren min, men hun var jo absolutt min beste venn. Jeg mista min absolutt største støttespiller, sier Johannes.

– Hun begynte å ta opp homokampen veldig sterkt for noen år siden da jeg ble overfalt i Stavanger. Da var det som om et eller annet som klikka for henne. Nå måtte hun bare opp å kjempe, forteller Johannes Olai Fandal.

Bare to uker etter terrorangrepet i Oslo deltok Camilla på Lindesnes pride med regnbueflagget høyt hevet og et kapteinsbind i regnbuens farger med en svart C på armen.

Hun stilte opp for flere aviser og i Fædrelandsvennen ble hun sitert slik: «– Jeg er skadeskutt, men jeg skal aldri slutte å kjempe.»

De etterlatte forteller at Camilla hjalp og støttet andre som var rammet av terroren allerede den natten det skjedd og i tida etterpå.

– Hun ville forsikre seg om at alle andre hadde det bra, og så glemte hun kanskje seg selv, sier Johannes.

Camilla hadde hatt problemer tidligere i livet, som Kjersti mener hadde gjort henne til den sterke personligheten som hun var.

– Hun var en bauta for alle sine venner. Traumet fra terrorangrepet åpnet gamle sår. Det ble vanskeligere for henne å håndtere alt samtidig, til tross for at hun satt med kunnskapen om hvordan man håndterte vanskelige dager, sier Kjersti.

Flere fornærmede er døde

Gjerningsmannen Zaniar Matapour ble i Oslo tingrett dømt til 30 års forvaring for grov terror.

Under rettssaken sa politiet at det var tre av de fornærmede som hadde gått bort etter terrorangrepet, i tillegg til de to som ble skutt og drept. En av de tre var med på å overmanne gjerningsmannen og ble hedret av regjeringen med medalje for edel dåd etter sin død.

Flere av de fornærmede som vitnet i rettssaken fortalte om traumer, og at de innimellom går med tanker om livet er verdt å leve.

Leder for Støttegruppa 25. juni, Espen Evjenth, synes historien til Camilla Fandal er hjerteskjærende.

– Vi vet at det er mange som ennå ikke har fått den hjelpen de trenger. Regjeringen har endelig bevilget penger til et forskningsprosjekt som skal forske på hvordan det går med de som ble rammet av terroren. Der håper vi på å få noen flere svar og få litt bedre oversikt over hvordan det faktisk går nå to år etter angrepet.

– Det eneste som er dumt er at det ikke kom på plass tidligere. Det har vi litt å lære av.

Evjenth hørte alle vitnemålene til de fornærmede i rettssaken og sier det som slår ham er hvor ferskt det som skjedde fortsatt er for dem som var midt i det.

– Vi som ble rammet har alle sammen rett til å oppsøk hjelp. Vi vet at det er forskjellige erfaringer med det systemet vi har, men hvis du ikke prøver får du i hvert fall ikke hjelp, sier Evjenth.

Fargerik begravelse

Camilla Fandal ønsket at folk skulle kle seg i glade farger i hennes begravelse. Slik ble det både under minnestunden på Sørlandet og begravelsen i Mo i Rana, der hun kom fra.

– Kirken var fylt til randen begge steder, noe som viste hvor mange liv Camilla hadde berørt med sin varme og kjærlighet. Bilkortesjen som fylte Mo i Rana sine gater og fulgte Camilla til hennes siste hvilested, var et sterkt symbol på fellesskapet og kjærligheten til henne, sier forloveden i dag.

Hun ville ikke ha salmer i kirken, men ba om tekno-joik.

– Det var veldig mye tårer, men det var også godt å se at alle kom i farger. Det var liksom noe helt annet. Det ble liksom mamma sitt. Hun fikk sin siste vilje der, sier sønnen.

Johannes Olai Fandal forteller at bilkortesjen var så lang at den stoppet trafikken i Mo i Rana.

– Jeg vil at Camilla skal huskes som en modig og kjærlig person som alltid kjempet for rettferdighet og kjærlighet, sier Kjersti Aas.

NRK har vært i kontakt med resten av familien til Camilla Fandal. De ønsker at hennes historie blir fortalt.