Budsjettforliket ga milliondryss til påtalejuristene – men null til advokatene

Mandag ble det klart at regjeringspartiene har sikret en avtale som gjør at det er flertall i Stortinget om revidert nasjonalbudsjett. På en pressekonferanse i Stortinget fortalte SV, Ap og Sp at de har flyttet på over tre milliarder kroner sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget, og dessuten økt oljepengebruken med 1,2 milliarder kroner.

Det er imidlertid ikke justissektoren som har stått først i køen i denne redistribusjonen. Etter det Rett24 får opplyst får verken domstolene, rettshjelpen eller kriminalomsorgen noen ytterligere økning.

Den klare vinneren på rettsfeltet er politijuristene, som gjennom våren har slått alarm om at det eksisterende forslaget i praksis vil måtte føre til nedbemanning av påtalemyndigheten i politiet.

– Kan ikke bli en propp

Justispolitisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland, opplyser at avtalen gir 80 nye millioner til påtalebudsjettet i politiet.

– Det opprinnelige forslaget innebar et kraftig løft til politiet, men ingenting til ekstra påtalemyndigheten. Det er bra med synlig politi i gatene, men vi må også huske på de usynlige i politiet. Påtalemyndigheten kan ikke bli en propp i systemet. Derfor har vi snudd det som så ut til å bli nedbemanning til å bli en styrking, sier Unneland.

I tillegg til påtale, settes det også av økte midler til støttetiltak som barnehus og krisesenter, som en styrking av arbeidet mot vold i nære relasjoner.

– Ikke noe jeg er stolt over

I domstolene, som er sterkt imot regjeringens forslag om en delvis reversering av domstolsreformen, var det mange som hadde håpet at SV skulle få stoppet planen. Slik ble det ikke.

– Vi fikk ikke til endringer i forslaget om domstolsendringer, slik vi ville ha det.

– Hvordan ville dere ha det da?

– Vi hadde nok ønsket en mindre justering, og en annen prosess. Denne prosessen er ikke noe jeg er stolt over. Men det er slik forhandlinger fungerer. Man får ikke alt.  Og så tror jeg samtidig at mange setter pris på at vi nå blir ferdige med dette, og dessuten får en lovfestet en domstolssstruktur, med stabilitet, ro og forutsigbarhet, sier Unneland.

– Veldig glad

Leder av fagforeningen Politijuristene, Marianne Børseth Stensby, har gjennom våren jobbet knallhardt med å få frem budskapet om status for hennes medlemmer. 

– Jeg er veldig glad for at politikerne har vært lydhøre for våre innspill. Det var dramatisk for oss at påtale i utgangspunktet ikke hadde fått egne midler. Vi så at det opprinnelige budsjettet ikke var nok til å dekke lønns- og prisvekst, og ville ført til nedbemanning, sier Stensby. Hun forteller at de hadde beregnet behovet til 100 millioner kroner, men er svært godt fornøyd med å ha fått 80.

– Vi har fått 23000 flere straffesaker, i tillegg det nye hurtigsporet for omvendt voldsalarm. Dette utgjør 3500 potensielle brudd som skal vurderes. På toppen av dette er det overført 600 flere rettsdager fra statsadvokatene til politiadvokatene, som sammen med forberedelser utgjør cirka fem årsverk. Vi er svært lettet over at de har lyttet til oss, sier Stensby.

Advokataksjonen fortsetter

Leder av Advokatforeningen, Siri Teigum, kan konstatere at salærsatsen ikke vil øke mer enn det som ble foreslått i det opprinnelige budsjettet.

– Vi har jo en målsetning om at vi skal få et bedre resultat, og når vi ikke har fått det nå så må vi fortsette å arbeidet med dette, sier Teigum.

– Er det aktuelt å trappe opp aksjonen som følge av dette?

– Det kan jeg ikke si noe om foreløpig, men aksjonen har støtte fra foreningen og fortsetter, sier Teigum.