Høyesterett vil ikke behandle statens anke – Berge Gerdt Larsen får millionerstatning

– Vi var innstilt på å slå oss til ro med lagmannsrettens resultat selv om vi ikke fikk fullt medhold, sa Anders Brosveet til Rett24 i september, da staten anket lagmannsrettens dom. 

Han har representert oljegründer og investor Berge Gerdt Larsen gjennom  mye av maratonsaken, som egentlig startet i det små helt tilbake på 90-tallet. Skattesaken begynte for alvor i 2002, men eskalerte i 2005 til siktelse for utroskap og skattesvik.

Dette hele endte i frifinnelse sommeren 2016.

Gikk til motangrep

Sommeren 2020 fikk Larsen 50.000 kroner i oppreisning for urettmessig straffeforfølgning. På dette tidspunktet hadde han, i tillegg til offentlig forsvarer i straffesaken, brukt nesten 30 millioner kroner på spesialistbistand. Siden den gang har Larsen saksøkt både Skatteetaten og Justisdepartementet for ansvarsbetingende uaktsomhet i forfølgningen av ham. På et tidspunkt antydet han et erstatningskrav på nærmere en milliard i tapte inntekter. Dette ble senere betydelig nedjustert.

I 2023 kom Oslo tingrett til at Gerdt Larsen ikke skulle få noe i erstatning. Begrunnelsen var at han hadde benyttet seg av sin rett til ikke å forklare seg både til politiet og  påtalemyndigheten. Under ankeforhandlingen i Gulating avga han riktig nok forklaring, men han nektet å svare på spørsmål fra aktoratet.

I juni konkluderte Borgarting lagmannsrett med at Larsen kun måtte tåle en avkortning på 2/3, for egen medvirkning. Summen ble dermed rundt 8,6 millioner i tapt inntekt, pluss morarenter og 150.000 kroner i oppreisning.

Fremmes ikke

I anken til Høyesterett skrev Regjeringsadvokaten at lagmannsretten, etter statens syn, ikke i tilstrekkelig grad har drøftet hvorfor Larsen skal få erstatning for tap som hans private selskaper eventuelt er påført. Staten viste til den såkalte skiltmakerdommmen, som også var en sentral problemstilling da de frikjente aktørene i Transocean-saken krevde erstatning for penger som dere private selskaper hadde tapt.

Dommen var også sentral da advokat Larysa Bulut tirsdag denne uken ble nektet erstatning for tapt overskuddsandel.

Anders Brosveet har representert Larsen.

Nå konkluderer Høyesteretts ankeutvalg med at den ikke finner grunn til å fremme saken til behandling. Dermed er drøyt 22 år med kontinuerlig prosess i denne saken ved veis ende. Totalt får Larsen utbetalt godt over 17,3 millioner. Svært langt under de rundt 900 millionene som opprinnelig ble krevd, men ikke desto mindre en betydelig sum, kommenterer Anders Brosveet.

– Det opprinnelige kravet forutsatte full erstatning, uten hensyn til skiltmakerdommen. Larsen finner – i likhet med mange andre – at den rettstilstanden som den dommen etablerer utgjør et grovt urimelig inngrep i retten til full erstatning. Når vi har ført denne saken for domstolene, har vi imidlertid måtte forholde oss til denne rettstilstanden, hvoretter kun en liten del av Larsens totale tap er blitt gjort gjeldende, sier Brosveet.

– Grov urett gjennom mange år

Larsen har brukt drøyt 10.000 timer på straffesaken, og anførte en timepris på 4000 kroner.

– Dette utgjorde cirka 41 millioner kroner. Lagmannsretten la til grunn en timeverdi på 2500 kroner, hvilket ga et tap på kr. 25,9 mill. Etter en skjønnsmessig avkortning ble dette nedsatt til 8,636 mill. Larsen «har til salt i grøten», og har vært mest opptatt av å plassere ansvaret for denne rettsskandalen hos representantene for skatteetat og påtalemyndighet, som utsatte ham for grov urett gjennom mange år. Det viktigste med denne erstatningen er at det forhåpentligvis får myndighetspersoner til å reflektere over at denne slags «korstog» ikke er konsekvensløse, sier Brosveet.

Statens prosessfullmektig, David Anders Myr fra Regjeringsadvokaten, fremhever at sluttsummen er langt lavere enn det opprinnelige kravet.

– Staten er fornøyd med at Larsens krav, som opprinnelig var på cirka 900 millioner kroner, i hovedsak ikke har ført frem. Anførslene om uaktsomhet hos skatt og påtale ble grundig tilbakevist av lagmannsretten, og Larsen må bære mesteparten av risikoen for straffeforfølgningen selv. Larsen og staten har vært uenige om mye de siste drøyt 20 årene. Mitt inntrykk er at partene i alle fall er enige om at det er bra at punktum nå ser ut til å være satt, sier Myr.