Barna var i mors mage da hungersnøden rammet. Tiår senere hadde de dobbel risiko for diabetes 2

Sultende ligger i gatene i Kharkiv i 1933. I løpet av bare noen måneder sultet over tre millioner ukrainere i hjel. (Foto: Alexander Wienerberger (1891–1955), falt i det fri.)

Sovjetiske myndigheter skapte en ufattelig sultkatastrofe i Ukraina på 1930-tallet. Virkningene kan merkes fremdeles.

Folk i Ukraina har gitt hendelsen et eget navn:

Holodomor.

Ordet betyr noe slikt som å sulte noen til døde. Og det var akkurat det som skjedde mellom 1932 og 1934.

I forbindelse med Sovjetunionens omlegging av samfunnet krevde myndighetene at bønder i Ukraina, Nord-Kaukasus og Kasakhstan skulle levere urimelige mengder korn og andre jordbruksvarer i 1932.

Mange bønder klarte ikke å oppfylle kvoten selv når de ga fra seg hele avlingen og neste års såkorn, ifølge Store norske leksikon. Den politiske ledelsen oppfattet imidlertid dette som sabotasje og krevde enda mer i 1933.

Katastrofen var snart et faktum. I løpet av bare noen måneder i 1933 hadde mellom tre og fire millioner ukrainere sultet i hjel.

Og nå viser altså en ny studie at selv de overlevende kan ha blitt rammet av sultkatastrofen mange tiår senere.

I mors mage

Studien handler om personene som opplevde katastrofen aller tidligst i livet – de som faktisk bare var foster i mors mage da sulten herjet som verst, mellom januar og juli i 1933.

Tidligere studier har vist at matmangel i denne perioden av svangerskapet er knyttet til flere helseproblemer senere i livet, deriblant diabetes type 2. Les mer om dette i Kvinnehelsebloggen på forskning.no. 

Professor L. H. Lumey fra Columbia University og hans kollegaer har undersøkt data fra over ti millioner ukrainere, født mellom 1930 og 1938. Noen av dem ble født i områder med ekstrem sult i 1933. Andre var fra steder med sterk sult, sult eller ingen sult i samme periode.

På denne måten kunne forskerne sammenligne både områder med ulik grad av sult på samme tid og barn født i samme område, men i år med og uten matmangel.

Resultatene var tydelige.

Dobbel risiko

Barna født i sultområder i første halvdel av 1934 hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle diabetes type 2 som voksne, sammenlignet med de som ble født før, etter eller utenfor katastrofen.

Jo sterkere sult det hadde vært på fødestedet under graviditeten, jo større var risikoen for diabetes.

Det så i tillegg ut til å være en kritisk periode i svangerskapet. De som var utsatt for sult i begynnelsen av fosterlivet, hadde spesielt stor risiko for diabetes type 2 senere i livet.

Derimot så det ikke ut til at sult i slutten av svangerskapet øket risikoen. Det samme gjaldt for de som opplevde sult i året etter at de ble født.

– Enestående

Dette er altså ikke den første studien som viser en sammenheng mellom hungersnød under svangerskapet og risiko for at barnet får diabetes. Tidligere undersøkelser av sultkatastrofer i Nederland, Østerrike, Kina og Nigeria har vist samme tendens, skriver forskerne Peter Klimek og Stefan Thurner.

De har ikke vært med på den nye studien, men kommenterer resultatene i en egen artikkel i Science.

Klimek og Thurner beskriver studien som enestående i omfang og presisjon. Den viser ikke bare at det er en sammenheng, men at risikoen for diabetes øker jo sterkere sult mor har vært utsatt for. En såkalt dose-respons-sammenheng.

Dette styrker mistanken om at det er sult i seg selv som gir økt risiko for diabetes 2, selv om dette ikke kan slås fast helt sikkert.

En mulig forklaring kan være at sult fører til reguleringer av gener i fosteret, for å øke barnets sjanser til å overleve i et miljø med lite mat. Men når matmangelen senere erstattes med overflod, vil tilpasningene kanskje i stedet øke risikoen for metabolske sykdommer som fedme og diabetes type 2.

Har ikke undersøkt hver kvinne

Lumey og kollegaene påpeker selv at studien har noen svakheter.

De har for eksempel ikke kunnet undersøke hvor mye sult hver av de gravide kvinnene opplevde, men har beregnet alvorsgraden ut fra hvor mange i befolkningen som sultet i hjel i de ulike områdene av Ukraina.

Det er heller ikke mulig å utelukke at andre faktorer enn sult kan ha påvirket en senere risiko for diabetes.

Likevel kan funnene bidra til flere målrettede undersøkelser av sammenhengen, for eksempel ved hjelp av eksperimenter med dyr, skriver Klimek og Thurner.

Krig i dag – diabetes i framtida?

De mener resultatene viser at også dagens krig i Ukraina kan ha større konsekvenser for framtidige generasjoner enn vi aner.

Ukraina er en av verdens største produsenter av korn og solsikkeolje. Forstyrrelser i landbruket eller forsyningslinjene kan føre til sult, både i områder i Ukraina og i land som importerer mye mat derfra, som Moldova, Libanon, Libya og Tunisia, skriver Klimek og Thurner.

Kanskje kan dette igjen gi hundretusenvis flere tilfeller av diabetes når generasjonene som fødes blir voksne.

Referanse:

L. H. Lumey, C. Li, M. Khalangot, N. Levchuk & O. Wolowyn, Fetal exposure to the Ukraine famine of 1932–1933 and adult type 2 diabetes mellitus, Science, august 2024. Sammendrag. 

P. Klimek & S. Thurner, The lasting effects of famine, Science, august 2024. Sammendrag.