4 months ago
116
Det er ikke lurt å løse barnas følelsesutbrudd med å gi dem en skjerm, ifølge en ny studie. (Foto: Steve Heap / Shutterstock / NTB)
Dette kan føre til problemer senere i livet, advarer forskerne bak en ny studie.
På engelsk har det selvsagt allerede fått et kallenavn. Å sette det trassige barnet foran en skjerm så følelsesutbruddet går over kalles å bruke en digital smokk.
For halvannet år siden fant en amerikansk studie at det å gi 3-5-åringer en skjerm eller en ipad under et emosjonelt utbrudd kunne føre til dårligere evne til å regulere følelser, særlig hos gutter.
Nå har en ny studie av canadiske barn og foreldre funnet omtrent det samme.
Jo mer foreldrene brukte skjerm for å roe ned sinne og frustrasjon blant barna, jo dårligere ble barna til å håndtere følelsene på egen hånd.
Effekt over tid
De mer enn 300 barna i den nye studien var mellom 2 og 5 år gamle. Den ble utført under Covid-19-pandemien.
Foreldrene som deltok svarte på spørsmål på to tidspunkter, med ett års mellomrom.
De ble blant annet bedt om å ta stilling til påstander som «Jeg lar barnet mitt bruke media for å roe seg ned når det er opprørt».
Andre spørsmål handlet om barnas adferd. Her tok foreldrene stilling til påstander om barnas sinne, impulsivitet og selvregulering.
Selvregulering handler om å klare å tenke over og velge en måte å reagere på, heller enn å bare reagere automatisk. Det er noe barn lærer mye om under sine første leveår, særlig gjennom relasjonen med foreldrene.
Lærer seg ikke å regulere følelser
Barna til foreldre som brukte skjerm mye for å regulere følelser, og som hadde mye skjermtid, hadde mer følelser av sinne og frustrasjon ett år senere.
Mye bruk av digitale verktøy hang også sammen med lavere evne til selvregulering ett år senere.
– Denne studien viser at hvis foreldre jevnlig tilbyr en digital dings til barna for å roe dem ned eller for å stoppe et emosjonelt utbrudd, så lærer ikke barna hvordan de skal regulere følelsene sine selv, sier Veronika Konok, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Ifølge Konok kan dette føre til mer alvorlige problemer med regulering av følelser senere i livet, særlig med tanke på sinnemestring.
Forskerne var imidlertid overrasket over å ikke finne en sammenheng mellom mye bruk av «digital smokk» og økt impulsivitet.
Mer temperament, mer skjerm
Studien finner også at foreldrene som svarte at barna deres var mye sinte og frustrerte i første runde av spørsmål, brukte digitale verktøy enda mer ett år senere.
Sagt på en annen måte – foreldre som sliter med barn som har et heftig temperament ser ut til å ty til skjermen for hjelp mer enn andre foreldre.
– Det er ikke overraskende at foreldre bruker digitale verktøy for å regulere følelser hvis barnet deres har problemer med dette, men resultatene våre understreker at denne strategien kan føre til at problemet øker, sier Konok.
Som forventet
Annika Melinder, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket over funnene.
De er helt i tråd med det man kunne forventet med utgangspunkt i utviklingspsykologisk teori, ifølge professoren.
Utviklingspsykologi beskriver hvordan vi endrer oss med alderen, hvordan vi tenker og oppfører oss. Det handler dels om biologi, men også om det sosiale miljøet vi vokser opp i.
– Barns utvikling henger sammen med evnen til å i voksende grad kunne regulere seg selv, noe som går via omsorgspersonenes tålmodige hjelp, sier Melinder.
– Når barn blir satt foran en skjerm, får de kanskje litt hjelp med det sensoriske. De får en pause fra alle inntrykk. Men det bearbeider jo ingenting. Det er først når vi setter ord på ting og forklarer at det blir et verktøy for barna, sier Melinder.
For at barn skal utvikle indre regulering eller kontrollmekanismer, trenger de hjelp med å akseptere og forstå hvilke følelser som ruser gjennom dem.
– En skjerm kan muligens fungere beroligende her og nå, men den kan aldri erstatte dette.
- Barns utvikling henger sammen med evne til å i voksende grad kunne regulere seg selv, noe som går via omsorgspersonenes tålmodige hjelp. Det er ikke noe man lærer av å settes foran en skjerm, sier professor i psykologi Annika Melinder. (Foto: Privat)
Bør ikke bruke skjermen sånn
Norge var relativt sent ute med anbefalinger om skjermtid for barn, ifølge Melinder. Hun stiller seg helhjertet bak FHI sine råd fra 2022 om at barn under to år ikke bør bruke skjerm. I alderen 2-5 år er anbefalingen maks en time skjerm per dag og helst så lite som mulig.
Melinder forstår at foreldre kan føle seg maktesløse og i villrede når de skal roe ned et sint eller fortvilt barn, særlig hvis barnet har et sterkt temperament.
– Et sterkt temperament kan være en styrke i mange sammenhenger, men det kan også gi ekstra store utfordringer til omsorgspersoner og andre i deres omgivelse, sier Melinder.
Men løsningen ligger ikke i skjermen. For noen kan den dessuten gjøre vondt verre, slik den nye studien også peker på.
– For noen barn kan en slik tilnærming over tid gjøre det enda vanskeligere å stå ut med sterke følelser – for eksempel de barna som har et hissig og irritabelt temperament. Det er de som trenger ekstra hjelp til å forstå hvordan de skal håndtere sine sterke følelser, sier Melinder.
Kan skape avhengighet
Å bruke skjermen kan bli en negativ spiral.
Barna som sliter med trass utover det normale, opplever kanskje at det å se på TV og ipad er det eneste som kan gjøre dem rolige. Når de i tillegg ikke har fått hjelp til å bygge opp indre måter å regulerere følelsene sine på, kan det bli heftig stemning hvis foreldrene brått prøver å fjerne skjermen.
– Du tar jo da fra dem den eneste måten de kjenner kan roe dem. For dem har det blitt det eneste de kan gjøre når de er på et slikt nivå. Da har man skapt avhengighet til en strategi som ikke fremmer vekst og utvikling, sier Melinder.
Håper på oppfølger
Melinder håper forskerne har tenkt å følge barnegruppen over lengre tid. Alderen 2-5 år er en alder der trass og heftige følelsesutbrudd er vanlig for barn flest.
For å finne ut om bruk av skjerm for å dempe følelser fører til skeivutvikling må man se på eldre barn, ifølge psykologiprofessoren.
– Det er helt vanlig for en 3-åring å kaste seg på gulvet og skrike noen ganger, men hvis en 6-åring gjør det samme, så er det ikke lenger ok.
Når forskerne nå har målt dette under alderen som er på topp når det gjelder trass, så har de et godt sammenligningsgrunnlag for senere studier.
– Det ville vært veldig verdifullt, når de har så god kontroll på målene, sier Melinder.
PSYKOLOGENS RÅD:
Det barna trenger er en voksen som loser dem gjennom følelsene, ifølge Melinder. Det er dette som gjelder: aksept og validering av følelsene, roe ned situasjonen, forklare hva som skjer.
VALIDERE: Følelsene må valideres – de må aksepteres, ikke avvises. Og foreldrene må hjelpe barna med å sette ord på det som skjer.
– Man kan for eksempel si «nå er du sint, jeg skjønner at du har det vondt inne i deg». Det er å validere tilstanden på det nivået barnet er på, og akseptere det. Å si «hold opp, sett deg foran TVn», det er å invalidere følelsene – det gjør det verre over tid, sier psykologen.
Poenget er at det handler om å forstå hvor barnet er og komme over knekken. Er barnet trøtt og sliten og mangler kapasitet til å regulere seg selv, så nytter det ikke å få beskjed om å skjerpe seg – det er ikke det de trenger da.
ROE NED: Kanskje trenger barnet først å roes ned ved hjelp av en sang, eller fysisk aktivitet.
Et barn som nekter å spise middag er kanskje for sliten og sulten til å klare å spise. Dette kommer ut som sinne, og som forelder kan man lett bli bestemt og streng.
Noen ganger kan man avlede dette, ved å gå fra bordet og bløte hendene eller pannen med kaldt vann, endre forventningene ved å synge en sang (helst om noe som fengsler barnets oppmerksomhet), eller ved å fortelle en historie. Samtidig som man får barnet til å drikke litt og spise litt, slik at den verste ubalansen roer seg. Noen ganger løser situasjonen seg med relativt enkle midler.
Det kan være lurt å tenke ut noen slike måter på forhånd, for når situasjonen vel er der, er det ikke alltid like lett å tenke kreativt.
SØKE HJELP: – Jeg skjønner at foreldre kan bli desperate hvis slike situasjoner gjentar seg og ikke blir bedre, sier Melinder.
– Foreldre kanskje opplever at mønsteret aldri vil ta slutt og kjenne seg desperate. Noen ganger må foreldre, både de som ofte føler at de mestrer mange ting i livet, og de som ikke har det slik, søke veiledning og få hjelp til hva de kan gjøre.
English (US)