Barn av av disse kvinnene dør oftere i fødsel

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Noen migrant-kvinner har seks ganger så høy risiko for at fosteret eller den nyfødte dør.

Papirløse migranter utgjorde 0,5 prosent av alle som fødte i Norge fra 1999 til 2020. Det er vel 6.000 av totalt 1,25 millioner fødsler i perioden. 

Forskere ved Universitetet i Oslo står bak en studie som har avdekket forskjellene. De fant ikke informasjon som tilsa at den økte risikoen hos papirløse migranter var forbundet med mors tidligere helse.

Forsker Frode Eick tar nå til orde for politisk handling for å bedre situasjonen for gravide papirløse migranter. (Foto: UiO)

Hos papirløse migrantkvinner døde 28 per 1.000 barn i tiden før, under og etter fødsel, den såkalte perinatale perioden. Hos norskfødte kvinner døde 5 per 1.000, mens hos utenlandskfødte kvinner med oppholdstillatelse var det 6 per 1.000, forteller forsker Frode Eick.  

Eick tar nå til orde for politisk handling for å bedre situasjonen.

– Vi fant også høy risiko for tidlig fødsel hos papirløse migranter og lav fødselsscore hos nyfødte med potensielt langvarige konsekvenser. 

Fødselsscore brukes for å evaluere en nyfødts helse umiddelbart etter fødselen.

Risikoen forbundet med dårlige levevilkår

Gravide papirløse migranter i Norge har i dag rett til svangerskapsomsorg der de bor. Det er viktig med god svangerskapsomsorg for å minimere gravide og nyfødtes helserisiko.

Norge har forpliktet seg til universell helsehjelp i internasjonale avtaler. Reduksjon av sykelighet og dødelighet for mødre og nyfødte er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål. 

Det var i 2011 at norske myndigheter gav gravide papirløse migranter rett til svangerskapsomsorg i kommunene og rett til å føde på sykehus. Men papirløse ble ikke inkludert i allmennlege- og refusjonsordningene.

– Funnene våre tyder på at dårlige levevilkår og liten tilgang til helsetjenester har noe å si for den forhøyede risikoen. Basert på forskningsfunnene anbefales det at gravide papirløse migranter får større tilgang til svangerskapsoppfølging og bedre levevilkår, sier Eick.

Første studien av sitt slag i Norge

Dette er den første studien i Norge som ved bruk av Medisinsk fødselsregister ser på svangerskapsutfall i den perinatale perioden – fødsler etter svangerskapsuke 22 samt barnets syv første levedøgn – hos papirløse migrantkvinner. 

Det var flest fødsler av gravide papirløse migranter i 2010 med 465 fødsler. Studien fant at 70 prosent av de gravide papirløse fødte i Helse Sør-Øst.

I snitt var de papirløse fødende to år yngre enn både de norskfødte og utenlandsfødte med oppholdstillatelse. Det ble også avdekket noen forskjeller hva gjaldt ekteskapsstatus og arbeidsliv, men ingen forskjell hva gjaldt mors helse før og under selve svangerskapet. 

– Mors opprinnelsesland er utelatt fra fødselsregistrene. Det er derfor ikke mulig å si noe om hvor de papirløse migrantkvinnene kommer fra, men antall fødsler blant papirløse fulgte innvandringstall til Norge for perioden, presiserer Eick.

Prosjektet er finansiert av DAM-stiftelsen gjennom samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening. 

Referanse:

Frode Eick mfl.: Perinatal mortality among pregnant undocumented migrants in Norway 1999-2020: a register-based population study. Social Science & Medicine, 2024. Doi.org/10.1016/j.socscimed.2024.117055