B-mennesker er kvikkere i toppen

Har du lakenskrekk? Jobber du best om kvelden og natta? En ny studie er til trøst når vekkeklokken ringer. Du er kanskje trøttere enn A-mennesker, men skarpere. (Foto: Shutterstock / NTB)

En ny studie viser fordeler med å legge seg seint.

Engelske forskere har i en ny studie undersøkt hvordan søvn virker på hjernen. De så på folks søvnmønstre og hvor lenge og godt de sov. 

Det har ikke manglet på forskning som slår fast at det er negativt å foretrekke natta. Ifølge flere studier har B-mennesker høyere risiko for en rekke sykdommer. De skal oftere være humørsyke og deprimerte, mindre aktive og effektive. 

Den nye studien viser noe helt annet. 

Forskerne brukte informasjon fra en stor helsedatabase. De analyserte dataene til 26.000 voksne briter som har testet sine mentale evner. Testene de har tatt, måler blant annet hukommelse, reaksjonstid, evne til problemløsing og intelligens. 

Så sjekket forskerne testresultatene opp mot folks døgnrytme, altså når på dagen var de mest våkne og produktive. 

Nattuglene var best i test

A-menneskene gjorde det dårligst på testene av mentale evner og kapasitet. 

B-menneskene hadde de skarpeste hjernene, ifølge testene. I gjennomsnitt fikk de 10 prosent høyere poengsum enn A-folket. 

De som verken er A eller B, skåret 8,5 prosent høyere enn morgenfuglene. 

Forskerne justerte resultatene for helse og livsstil, som alder, kjønn, røyking og alkoholinntak. De kontrollerte også for kroniske sykdommer som hjertesykdom og diabetes.

A-menneskenes lavere skår betyr ikke at de har dårligere mental kapasitet. Men studien viser at at voksne som naturlig er mer aktive om kvelden, presterer bedre på kognitive tester enn de som er morgenmennesker, uttaler en av forskerne bak studien, Raha West, i en artikkel fra Imperial College i London.

B-mennesker har et problem

Forskerne undersøkte også hvordan lengden på søvnen påvirket hjernen. 

Å sove mellom 7 og 9 timer hver natt er det optimale for hjernen, viste resultatene. Det styrker hukommelsen og evnen til å behandle og bruke informasjon. 

Sover du mindre, fungerer hjernen dårligere, ifølge de britiske forskerne. 

Dermed har B-mennesker et problem. De er jo presset inn i samfunnets åpningstider.

Dette har til og med fått en diagnose. 

Når din indre klokke går i utakt

Forsinket søvnfaselidelse er ganske vanlig, ifølge Nasjonalt senter for søvnmedisin.

Lidelsen oppstår når din biologiske klokke og indre døgnrytme krever noe annet av deg enn det samfunnet forventer. 

Det er ikke noe feil med selve søvnen. Den blir både god og lang nok, hvis du får lov til å sove ut. Men B-menneskene må jo stå opp like tidlig som A-menneskene for å komme seg på skole og jobb. 

Opptil 8 prosent av ungdom har forsinket søvnfaselidelse, mens det er rundt 1 prosent av voksne, ifølge Folkehelseinstituttet. 

Men det er ikke enkelt å bytte døgnrytme, om du er B og vil rekke jobben eller om du er A og vil skåre høyere på hjernetester. 

Døgnrytmen sitter i hjernen

Om du er morgen eller kveldsmenneske, sitter i hjernen og genene dine. 

Den biologiske klokka spiller en viktig rolle i hvordan kroppen og hjernen vår fungerer, både kroppstemperatur, hormoner, sult, trøtthet og fysisk og mental kapasitet. 

Må du gå i utakt med egen biologiske klokke, kan du få helseproblemer. 

Søvnforskere anbefaler at vi ikke bytter for mye på døgnrytmen. Det er best for oss å stå opp og legge oss på noenlunde samme tidspunkt, kanskje med et avvik på en til to timer i helgene. 

Men særlig ungdom bytter på. Mange unge sover som ekstreme B-mennesker i helgene, men må leve som A-mennesker i ukedagene. Dermed får de for lite søvn, fungerer dårligere på skolen, har mer fravær og økt risiko for depresjon. 

Å sove for lite er dårlig for hjernen. Det er heller ikke bra å sove for mye. 

Akkurat passe søvn

Folk som sov mer enn ti timer hver natt, hadde mindre hippocampus enn andre, ifølge en studie. Det gjaldt også de som sov mindre enn fem timer. Denne delen av hjernen er viktig for læring, hukommelse og orienteringsevne. 

For lite og dårlig søvn er koblet til en lang rekke sykdommer og helseproblemer: slag, kreft, diabetes, svekket immunitetsforsvar, demens, stress, dårligere psykisk helse og hukommelse. 

En norsk studie viser imidlertid at kortsoving ikke har tydelig negativ påvirkning på hjernen. Disse forskerne peker på at det er store forskjeller på hvor mye søvn hver av oss trenger. Vi får problemer bare når vi sover mindre enn vi har behov for. 

Hvor bra vi har det i livet, spiller også inn. En annen studie viser at god søvn er en subjektiv opplevelse. Er vi i godt humør med få problemer, legger vi mindre merke til om vi sover for lite eller dårlig. 

Den britiske studien får ros av søvneksperter. Det er bra at stereotypier rundt søvn blir utfordret, sier forsker  Jessica Cheleki til The Guardian. 

Hun kritiserer likevel forskerne bak studien for at de ikke oppgir når på døgnet deltakerne tok hjernetestene. 

Det står heller ikke i studien noe om når på året testene er tatt. Vi sover opptil en halv time mindre om sommeren, men føler oss likevel mer uthvilte og opplagte.