Arkeologenes morsomste funn: Tannmerkene avslører en hverdags­historie om folk flest

Klarer du å skimte tannmerkene? (Foto: Privat)

Fortiden er full av vanlige folk, ikke konger og dronninger. Da er det viktig at de ikke blir glemt, mener arkeolog.

Arkeologenes morsomste funn

I sommer spør vi arkeologene om å dele sine morsomste funn. 

Sommeren er høysesong for arkeologiske utgravinger, og det er nå mange store oppdagelser gjøres. 

Noen ganger kreves det år med planlegging og graving før noe spektakulært dukker opp, andre ganger snubler de over skattene helt tilfeldig. Begge typer funn er gull verdt for vår forståelse av fortiden.

(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)

I museumsmagasinet til Universitet i Bergen er det flere glemte historier. Jobben til arkeolog Gitte Hansen er å tidsfeste disse bortgjemte funnene. 

Ved Universitet i Bergen har hun vært med på å starte Borgund Kaupang-prosjektet. 

Prosjektet tar for seg byen Borgund-kaupangen på Sunnmøre. Målet med prosjektet er å finne ut at hvordan byen ble til og hvorfor den forsvant. Men også finne ut hvem som bodde der. 

I en haug av materiale kom Hansen over noe som vakte oppsikt. 

Ligget på vent

– Jeg ønsket å gå igjennom materialet igjen for å se hva det egentlig var som ble funnet på 50-tallet. I våre kataloger står det kun om hva man tenkte man fant på 50-tallet. På 50-tallet hadde man ikke kunnskap omkring middelalderens materielle kultur.

Materialet har ligget på vent lenge, og det ble satt til side da brygga i Bergen brant. 

Fortsatt har ikke materialet blitt glemt. 

– Så det vi faktisk gjør i Borgund-prosjektet er at vi reklassifiserer alle objekter som vi etter hvert har fått oversikten over. Blant de 51.000 objekter fra Borgund er det da godt nesten 7.000 objekter av lær.

Lære av lær

Klær forteller noe om personen som gikk med de. Lær er et materiale som kan være med på denne fortellingen. 

– Lærematerialet er ganske spennende. Hvis du har store sko så er det store mennesker, hvis du har bittesmå sko så er det små barn. Jeg er interessert i den demografiske sammensetningen til en middelalderby. Så mine vitenskapelige mål var å gå igjennom dette materialet for å se på demografi.

Med en medhjelper var det mulig å teste om merkene faktisk kom fra tenner. Foto: Privat

Da Hansen så igjennom dette materialet kom hun over en slire av lær, et hylster til å oppbevare en kniv. Da hun så nøyere på den oppdaget hun noen små merker, som hun antok var bitemerker. 

For å være helt sikker på at dette faktisk var bitemerker fikk hun Hansen hjelp av barnebarnet Ronja (5).  

Hun sammenlignet bitemerkene fra Ronja og de på sliren, og da kunne man se at det stemte med teorien.

Hverdagslige ting

Å bruke tennene som et verktøy er det flere som gjør, og tydeligvis har gjort veldig lenge. 

Sliren tilhørte en liten kniv, og siden sliren var ganske trang tror Hansen tennene ble brukt for å løsne den fra kniven.

– Jeg synes funnet var tøft fordi det er noe vi fortsatt kan gjøre i dag. Personen har brukt tennene som et redskap, akkurat som jeg også gjør.

Hvorfor syns hun akkurat dette funnet var så morsomt?

– Det er kanskje ikke et funn som besvarer de helt store spørsmålene. Jeg tenker at det er et viktig funn fordi det nettopp er noe vi kjenner igjen. Det er noe som sier noe om mennesket på et helt annet nivå. Det er på en måte menneske til menneske.

Bak sliren ligger det også en historie, som vekker fantasien til live, mener Hansen. 

– Jeg blir litt nysgjerrig på, om jeg kanskje kan finne ut noe mer om det mennesket som brukte denne sliren, eller denne kniven. Denne sliren er funnet sammen med ganske mye annet fra et skomakeri, forteller hun.

Befolke middelalderen

– Jeg pleier å si at jeg er verken konge, dronning eller prest. Jeg er et helt vanlig menneske. I grunnen synes jeg det er mer relevant for meg å lære noe om folk som var lik folk flest.

Hansen håper at funnet kan være med på å danne et bilde av hvordan folk levde i middelalderen. 

Det som skjedde i hverdagslivet vil kunne gi oss et bilde av hvordan livet var i byen.

– Jeg vil inn bak de fire vegger til folk i middelalderen, og se hva som foregikk i de små hjem. Jeg tror det er ganske menneskelig at vi er interessert i å se hvordan andre mennesker lever, hva de tenker, hvilke livsvilkår de har.

– I vårt prosjekt så er vi kanskje mindre opptatt av de litt tradisjonelle store spørsmålene om by og oppkomst, og hvorfor ble det by og så videre. Vi er interessert i hva slags liv folk hadde. Vi vil se hverdagslivet til de menneskene som bodde og besøkte Borgund, forteller hun.

Referanse:

Du kan lese mer om Borgund Kaupang Prosjektet på nettsidene til Universitet i Bergen.