Arbeiderpartiets skattefinte

PARTILEDER: Bildet er tatt i en annen sammenheng. Statsminister Jonas Gahr Støre fra et landsstyremøte i Arbeiderpartiet i 2023. Foto: Frode Hansen / VG / NTB

Partiet vurderer å gjenta et grep fra Jens Stoltenbergs tid.

Dette er en kommentar

Valgkampen 2001 ble en skattevalgkamp. Borgerlig side vant. Arbeiderpartiet slet.

Men før valget i 2005 lovet Ap at skatte- og avgiftsnivået skulle holdes i ro på 2004-nivå. Løftet ble fornyet de kommende årene.

Ved stortingsvalget neste år kan det samme skje igjen.

Det vil være et skattesjokk – med motsatt fortegn.

Stortingsvalget i 2025 vil handle om mange tema, men den som ikke vinner lommeboken, kan heller ikke vinne valget.

NESTLEDERE: Tonje Brenna (t.v.) og Jan Christian Vestre (t.h.) leder henholdsvis programarbeidet og strategiarbeidet i Arbeiderpartiet. Foto: Frode Hansen / VG / NTB

Alle partier sitter nå og snekrer partiprogram.

Prosessen handler om både politikk, strategi og taktikk.

I sentrale deler av Arbeiderpartiet er vurderingen at tiden hvor nye skatteøkninger skal betale for velferdsløft nærmer seg slutten.

Én årsak er at mer penger ikke hjelper om vi ikke har flere mennesker til å gjøre jobbene. Med andre ord må flere i jobb.

En annen årsak er dyrtiden.

Etter år med høy prisstigning, høye strømpriser og høy rente, sitter ikke folk flest med følelsen av at en slunken statskasse er det største problemet.

Folk vil rett og slett ikke godta å sitte igjen med mindre i lommeboken, er analysen. Enten man tjener 300 000 eller en million kroner.

Dessuten har regjeringen gjort mye allerede, fra lakseskatten til ekstra arbeidsgiveravgift, forslag om Exit-skatt og endringer for kraftbransjen. Internt kalles det av og til «dristige grep». Norsk næringsliv kalte det «skattesjokk» ... og det som verre var, på bakrommet.

Rent taktisk er ambisjonen å vri debatten over på sosialdemokratiets banehalvdel.

Høyresidens våte valgkampdrøm er at Ap og venstresiden går til valg på høyere skatter, noe som vrir valgkampen mot lommebokspørsmål. Arbeiderpartiets våte drøm er at Høyre og høyresiden går til valg på store skattelettelser, gjerne «til de som har mest fra før». Det kan vri oppmerksomheten over på fordelingspolitikk og tapte skatteinntekter.

Men regjeringspartiene vet godt at privatøkonomi blir viktig.

Den farligste velgerlekkasjen går over midtstreken, fra venstre til høyre. Sammen med en ny retorikk om «jobbskaperne» og mykere politikk mot private leverandører, kan et løfte om skattefrys bidra til å stanse lekkasjene og få velgere tilbake, er håpet.

Målet er å ta oksygenet i rommet fra høyresiden.

VELKOMMEN HJEM: Næringsminister Cecilie Myrseth på Gardermoen med et budskap om at eiere som har flyttet til Sveits, er velkomne tilbake. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Både opposisjon og presse vil gjøre hva de kan for å finne sprekker i et slikt løfte.

Detaljene må meisles ut. Mye tyder på at det fortsatt vil være rom for noe omfordeling innenfor skattesystemet. Langtfra alle skatte- og avgifter vil ligge i ro, bare det samlede nivået. Et annet unntak kan være utenlandske selskaper som skatter lite til Norge.

Men et løfte à la Stoltenberg om å ikke heve skattenivået, kan endre dynamikken inn mot valgkampen.

Samtidig har en slik politikk en kostnad for Ap. Selv om vi har oljepenger, betyr skattefrys at det blir mindre å bruke i offentlig sektor sammenlignet med om skattene økte. I hvert fall på kort sikt.

At det kan øke faren for velgerlekkasje mot venstre, er en mindre bekymring, tror jeg. For da er velgerne fortsatt på riktig side av midtstreken.

Undertegnede var statsråd for Høyre fra 2013–21, men gikk ut av partiet og politikken da jeg startet i E24.