Ap-topp vil utrede kjernekraft

Det trengs en offentlig utredning om kjernekraft, mener leder for Stortingets energikomité Marianne Sivertsen Næss (Ap). – Viktig å få svar.

Marianne Sivertsen Næss (Ap) er leder for Stortingets energi- og miljøkomité. Hun opplever stor interesse for kjernekraft, og ønsker en offentlig utredning som kan gi gode svar på når dette tidligst kan skje, hva det kan koste og hvordan avfallet kan håndteres. Foto: Terje Pedersen / NTB

Dyr strøm og bekymringer for naturinngrep knyttet til vindkraft har gjort mange nordmenn nysgjerrige på kjernekraft.

Ap jobber nå med å utvikle sitt politiske program for 2025 til 2029. Marianne Sivertsen Næss (Ap) opplever at mange har ulike oppfatninger om kjernekraft.

Hun tar derfor til orde for at regjeringen gjør et større arbeid for å finne gode svar.

– Vi trenger en offentlig utredning om kjernekraft, sier Næss til E24.

– En slik utredning kan belyse flere sider av en eventuell norsk satsing. Det inkluderer kostnadene, tidsperspektivet, og hvordan kjernekraft kan ses i sammenheng med det norske kraftsystemet, strålevern, avfall og dessuten også utviklingen innen fusjonsenergi, sier hun.

– Står partiet bak dette utspillet?

– Dette er et utspill fra meg, som står midt i disse debattene og møter disse argumentene og spørsmålene i forbindelse med partiets programarbeid. Jeg mener vi bør få på plass en offentlig utredning som kan gi oss gode svar på det folk lurer på, sier Næss.

– Felles kunnskapsgrunnlag

Både Frp og KrF har åpnet for kjernekraft. Høyre har et landsmøtevedtak på at det er behov for mer kunnskap. Ap har et landsmøtevedtak om at partiet er åpent for ny kunnskap om nye energiformer.

– Dette har vært en stor del av det offentlige ordskiftet i det siste. Fra mitt ståsted er det viktig å sikre et felles kunnskapsgrunnlag, sier Næss.

Energiminister Terje Aasland har flere ganger avvist at kjernekraft er aktuelt i Norge. Også regjeringens støtteparti SV sier et rungende nei til kjernekraft.

Dette er det svenske kjernekraftverket Ringhals. Foto: Björn Larsson Rosvall / AP / NTB

– Diskuteres mye for tiden

Ifølge norske forskere finnes det vellykkede eksempler på utbygging av kjernekraft hvor kostnadene har gått ned, men enkelte land har opplevd forsinkelser og overskridelser, som Finland og Storbritannia. Britiske Hinkley Point er flere år forsinket og kan sprekke til over 600 milliarder kroner.

Mange hevder blant annet at små, modulære kjernereaktorer vil være rimeligere og enklere å ta i bruk enn store, konvensjonelle anlegg.

– Det er viktig å få svar på om små, modulære reaktorer kan bli en del av vårt kraftsystem. Disse spørsmålene diskuteres mye for tiden, også i vårt parti, sier Næss.

Hun peker på at det er uenighet om når denne typen reaktorer kan komme på plass, hvor krevende det blir å håndtere avfallet, og ikke minst hva det vil koste.

– Hvis vi får disse svarene, så kan vi diskutere med et mer likt utgangspunkt. Jeg tror mange tenker at med kjernekraft kan vi si nei til havvind eller vindkraft på land. Men jeg tror det er viktig å få frem at dette først kan være en løsning på lang sikt, og vi må finne ut mer om kostnadene, sier hun.

– En bekymring

Kjernekrafttilhengere var kritiske da Rystad Energy i fjor sa at kjernekraft ikke var aktuelt i Norge før i 2050, i en rapport laget for flere NHO-foreninger.

– Det har vært mye debatt rundt Rystad-rapporten. Det er også et argument for en slik offentlig utredning, sier Næss.

– NHO frykter at debatten om kjernekraft kan bli en avsporing fra det kortsiktige kraftbehovet. Deler du den bekymringen?

– Absolutt, det er en bekymring jeg har. Jeg tror mange tenker at en satsing på kjernekraft gjør at vi ikke trenger å bygge ut annen kraft i mellomtiden. Det er viktig å få gode svar på alle disse spørsmålene.

– Slik det ser ut nå så vil kjernekraft uansett ikke hjelpe oss på kort eller mellomlag sikt. Men det er viktig å få en realistisk fremstilling av når dette eventuelt kan være en del av kraftsystemet, slik at vi kan legge realistiske planer, sier Næss.

Sveriges regjering satser tungt på kjernekraft for å nå sine mål om en nær dobling av kraftproduksjonen innen 2045. Her demonstrerer aktivister fra Greenpeace mot kjernekraft i fjor høst. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP / NTB

KrF foreslår kjernekraft-utvalg

KrF har foreslått å etablere et utvalg som skal sikre at myndighetene og regelverket er tilrettelagt for en rask utbygging av kjernekraft, hvis det på sikt skulle bli aktuelt.

– Støtter du det?

– Jeg tror det er viktig å få på plass kunnskap først. Vi må få belyst hva dette kan koste, hvordan vi håndterer avfallet, og hva det vil kreve av endringer i det som i dag er et gammelt lovverk, sier Næss.

Jeg tror det er viktig før vi tar det neste steget og legger til rette for eventuelle utbygginger, sier Næss.