Aktiviteten i hjernen speiles når to personer snakker sammen

To hjerner er trolig mer synkronisert når personer forstår hverandre godt. (Foto: Jack Frog/Shutterstock/NTB)

Noen ganger føles det som om man er på samme bølgelengde. Det er kanskje ikke så langt unna sannheten.

Forskere ser i en ny studie at samme type mønstre dukker opp i talerens og lytterens hjerner. 

Tidligere har forskere sett at hjerneaktivitet eller hjernebølger kan synkroniseres når to personer samhandler. 

Slik synkronisering er målt når folk spiller musikk sammen, samarbeider, forteller historier eller viser ansiktsuttrykk eller håndbevegelser til hverandre, ifølge Wikipedia. 

I en studie fra 2010 fortalte for eksempel en deltaker en personlig historie mens hjerneaktiviteten ble målt. Elleve personer fikk høre opptaket. 

Studien viste at det var store likheter mellom fortellerens og lytternes hjerneaktivitet. 

Det var ofte en viss forsinkelse hos lytterne. Noen lå litt i forkant og så ut til å gjette hva fortelleren skulle si videre. 

Når en forteller leste en russisk tekst som de andre ikke forsto, var det ikke et sammenfallende mønster i hjerneaktivitet. 

I en ny studie har forskere sett nærmere på hva som skjer i hjernen når to mennesker snakker sammen. 

Hadde operert inn elektroder i hjernen

Forskere ved blant annet Princeton University i USA satte opp et forsøk der to og to hadde en naturlig samtale. 

Deltakerne var tolv pasienter med epilepsi. De hadde som en del av behandlingen mot sykdommen fått operert inn elektroder i hjernen. Dette registrerer elektrisk aktivitet blant hjerneceller. 

Som regel måles hjerneaktivitet fra utsiden med en fMRI-bildeundersøkelse eller EEG-hette.

Målingen blant epilepsi-pasientene gjorde det mulig å få enda mer nøyaktige data, fordi elektrodene er plassert direkte på hjernen, ifølge en pressemelding om den nye studien. 

Ord dukket opp millisekunder før og etter

Den nye studien viser at hjerneaktiviteten var synkronisert hos samtalepartnerne. 

Dette er også sett tidligere, men det har vært uklart hva dette handler om, ifølge pressemeldingen. Er det ordene som reflekteres i hjernen hos begge, eller er kroppsspråk og tonen i stemmen vel så viktig? 

Forskerne fant ut at ordene og konteksten rundt ordene dannet et sammenfallende mønster i hjernen hos begge.

- Vi kan se språklig innhold dukke opp ord for ord i talerens hjerne før de faktisk artikulerer hva de prøver å si. Det samme språklige innholdet dukker raskt opp igjen i lytterens hjerne etter at de hører det, sier hjerneforsker Zaid Zada ved Princeton University.

Forskerne så at hjerneaktivitet knyttet til et spesielt ord dukket opp i talerens hjerne 250 millisekunder før de utrykket ordet, og et lignende mønster viste seg i lytterens hjerne 250 millisekunder etter at de hørte ordet. 

Fikk hjelp fra kunstig intelligens

Forskerne brukte en type kunstig intelligens, GPT-2, for å avdekke mønsteret i samtalepartnernes hjerner. 

Et ord er ikke bare et ord. Det kan ha forskjellige betydninger ut fra kontekst. «Du er kald som is» kan både henvise til at en person fryser eller at personen ikke viser medfølelse. 

Store språkmodeller, som ChatGPT, er også gode til å sette ord i kontekst. 

- Ved å gi den store språkmodellen en transkripsjon av samtalen, var vi i stand til å trekke ut dens «nevrale aktiveringer», eller hvordan den oversetter ord til tall, når den «leser» manuskripet, forklarer Zaid Zada i en artikkel i The Conversation. 

- Vi korrelerte talerens hjerneaktivitet med både den store språkmodellens aktiveringer og med lytterens hjerneaktivitet. Vi fant ut at den store språkmodellens aktiveringer kunne forutsi talerens og lytterens delte hjerneaktivitet.

Språkmodeller vil bli et nyttig verktøy for å tolke hvordan språk kodes i hjernen, mener forskerne. 

Hva bedrer og hindrer synkronisering?

Fremover ønsker forskerne å finne ut mer om hva som legger til rette for eller hindrer synkronisering. 

Hva skjer om vi ikke skjønner helt hva den andre snakker om? 

Kanskje er det en hindring om den andre bruker vanskelige ord eller står et helt annet sted politisk. 

En studie fra 2023, omtalt hos New York University, viste at elever som hadde mer synkroniserte hjernebølger med læreren og hverandre, lærte mer i timen. 

I denne studien ble hjerneaktiviten målt på en annen måte; med EEG-hetter. 

Noen du kjenner godt

Dessuten blir vi antakelig lettere synkronisert med personer vi kjenner godt. 

- For eksempel kan du være i stand til å formidle mye informasjon med noen få ord til en god venn, men ikke til en fremmed, skriver Zada i The Conversation. 

Forskere har også undersøkt andre former for synkronisering blant to som kommuniserer. 

I en studie fra 2021 viste det seg at mennesker på date som likte hverandre, gjerne fikk sammenfallende puls og svette i hendene. 

Forskere har også sett at hjerterytmen synkroniserer seg når folk ser samme film eller er på teater, eller om de bare ser samme enkle instruksjonsvideo. 

Referanse: 

Zaid Zada, m. fl.: «A shared model-based linguistic space for transmitting our thoughts from brain to brain in natural conversations», Neuron, 2. august 2024.