Advarer norske kommuner: Må forberede seg på at havet stiger

4 months ago 55

Etter stormen Berit i 2011 lå Kabelvåg torg under vann.

Det vil sannsynligvis skje igjen, om ikke kommunen tar grep.

– Vi er godt forbered på å håndtere denne type hendelser, men vi kan ikke stoppe havet, sier beredskapskoordinator i Vågan kommune, Lars Ottermo Gärtner.

Beredskapskoordinator Vågan kommune
Lars Ottemo Gärtner

I 2022 kritiserte Riksrevisjonen myndighetene for ikke å ha planlagt godt nok for framtidige klimaendringer.

I vår kom rapporten som viser at havnivået vil stige langs hele Norges kyst. Det ble da slått alarm om mangel på midler og ekspertise i norske kommuner.

I dag har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommet med en ny veileder. Den skal hjelpe kommunene med å forberede seg på at havet stiger.

Samtidig har Kartverket publisert et nytt kart som viser hvordan vannstanden kan se ut ved 20-, 200- og 1000-års stormflo, både i dag og i år 2100.

Sjekk din kommune i Kartverkets nye havnivå-kart.

Flyfoto av Kabelvåg ved 200-års stormflo i dag

Flyfoto av Kabelvåg med 200-års stormflo i år 2100

DSB-veilederen sier at kommuner bør planlegge med et 2100-årsperspektiv når de skal ta hensyn til framtidig havnivåstigning og høye vannstander.

Utfordringene med stigende havnivå er ventet å bli større, og det er viktig å ta ha et lengre tidsperspektiv.

Ifølge Kartverket kan normalstanden i Kabelvåg stige med 69 centimeter i løpet av dette århundret.

Det betyr at vannet ikke vil trekke seg tilbake igjen. Når det da kommer uvær, flom og ekstremregn, så legger det seg oppå der igjen.

– Hele dette området kan bli fylt med vann, forteller Gärtner og ser utover Kabelvåg torg.

Ved én meter havnivåstigning kan i underkant av 600 bygninger i Vågan kommune bli oversvømt, viser tall fra Kartverket.

– Dette er jo heldigvis ikke noe som skjer over natta. Dette er noe man tar inn i kunnskapsgrunnlaget når man regulerer nye områder, legger beredskapskoordinatoren til.

– Kommunene må gjøre dette nå

Noen steder i landet kan normalstanden ha økt med så mye som 90 centimeter innen år 2100.

– Det er ikke bare en trussel, det er et faktum. Havet har begynt å stige, og dette må vi planlegge for der vi skal bygge og der vi skal bo i femtiden, konstaterer DSB-direktør Elisabeth Aarsæther.

Direktør i DSB, Elisabeth Aarsæther, om havstigning. Hun står foran på torget i Arendal.

Storparten av bygningene vi skal buke de neste 100 årene er allerede bygd. Derfor er ikke veilederen bare viktig for fremtidige byggeplaner, men også for hvordan bygningene vi allerede har skal sikres.

For garasjer og naust må det tas høyde for 20-års stormflo i dag. For vanlige hus og næringsbygg må det tas høyde for 200-års storm i 2100. Sykehus, sykehjem og lignende bygg må være rustet for 1000-års stormflo i 2100.

Nasjonale byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering skal ikke være plassert i områder som kan være utsatt før høy vannstand.

Fredrikstad er en annen kommune som trekkes fram av DSB som spesielt utsatt:

Flyfoto av Fredrikstad med 200-års stormflo.

Flyfoto av Fredrikstad med 200-åårs stormflo i 2100

Mangler midler og kompetanse

– Kommunene må gjøre dette nå. Bygningene skal stå lenge og dette kan man ikke vente på, stadfester Aarsæther.

Direktøren er imidlertid klar over at ikke alle kommuner vil være i stand til å implementere alle tiltakene nå. Flere mangler både midler og kompetanse.

– Vi må hjelpe kommunene med konkrete oppgaver og ting de kan gjøre. Det er mange kommuner av ulik størrelse og kompetanse, sier DSB-direktøren.

Gärtner håper myndighetene vil bistå kommunen:

– Det er jo ikke bare Vågan kommune som rammes av at havet stiger, det er jo hele verden. Jeg ser jo for meg at en del av disse tiltakene bør havne på statlig nivå, i hvert fall på fylkesnivå.

Det har vært stormflo i Norge tidligere. Her fra Oslo i 1987:

Snorre Tønset rapporter om flom på bygningsområde på Aker brygge.

Publisert 01.07.2024, kl. 15.15

Read Entire Article