Adoptivsøkere varsler mulig massesøksmål mot staten

– Vi har utredet Bufirs håndtering og har konkludert med at håndteringa er en byråkratisk panikkreaksjon på en mulig uheldig praksis

Det sier advokat Mette Yvonne Larsen på vegne av rundt 60 personer, som vil bli adoptivforeldre.

Det har lenge stormet rundt adopsjoner fra utlandet. Både VG og NRK har tidligere avslørt historier om kidnapping, falske dokumenter og menneskehandel.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) ba i 2023 Bufdir om å vurdere adopsjonstillatelsene på nytt. Direktoratet anbefalte en midlertidig stans.

Regjeringen har gått imot denne anbefalingen, men det er Bufdir som gir tillatelse, og de har valgt å trekke eller ikke fornye tillatelsene til en rekke land.

Det gjør at det i praksis kun er Colombia som er åpent for nordmenn å adoptere fra. Familier som har søkt fra andre land, har måttet avslutte prosessene.

Gruppen Larsen representerer mener at de har blitt hardt rammet av Bufdir og Barne- og familiedepartementets behandling av adopsjonssakene deres.

Tirsdag kveld sendte Larsen et brev til Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Der går det frem at adoptivsøkerne opplever at prosessen har vært dårlig.

Nå ønsker de å saksøke staten, hvis ikke klagene når frem.

Larsen sier til NRK at adopsjonssøkerne er svært preget. De opplever at livet på mange måter er satt på vent.

Stoppet adopsjon fra flere land

Tomas Jahr og kona Christina er to av personene i gruppen.

– Jeg er knust, egentlig. Det er helt ubegripelig, og det er kjempevondt, sier Christina Jahr.

Paret har søkt adopsjon fra Taiwan. De forteller at de har opplevd adopsjonsprosessen som grundig.

– Vi opplever at myndighetene i Taiwan er svært strenge. De gjør flere forsøk på å adoptere bort barnet innad i landet først, sier Tomas Jahr.

Gruppen som varsler søksmål har søkt adopsjon fra Madagaskar, Thailand, Taiwan, Filippinene, Ungarn og Sør-Afrika. Dette er land som er omfattet av Bufdirs adopsjonsstans.

– Det fremstår som om Bufdir handler i panikk fremfor på faglig grunnlag, sier han

Paret mener argumentene for å stanse adopsjonene ikke holder.

– Av alt det jeg har lest og hørt så klarer jeg ikke se at det er gode argumenter annet enn at de vil være på den sikre siden. De gjør det for sikkerhets skyld.

Bufdir: – Ikke nødvendig sikkerhet

Kristin Ugstad Steinrem, avdelingsdirektør hos Bufdir, sier hun har forståelse for at situasjonen er vanskelig for adoptivsøkere, men at rettssikkerheten for barna og deres biologiske foreldre har prioritet.

– Det er vår oppgave å – så langt det lar seg gjøre – sikre at adopsjoner foregår på en forsvarlig og trygg måte, sier Steinrem til NRK.

Direktoratet sier de ikke har nok sikkerhet for at adopsjoner fra disse landene gjennomføres i tråd med internasjonale prinsipper for adopsjon.

– Vi har ikke funnet at adopsjoner fra disse landene kan gjennomføres på en fullt ut lovlig, etisk og forsvarlig måte i samsvar med Haagkonvensjonen av 1993 om internasjonale adopsjoner, FNs barnekonvensjon og norsk rett.

Usikker fremtid i møte

I Norge er det tre godkjente organisasjoner som formidler adopsjon fra utlandet. Disse er Verdens barn, InorAdopt og Adopsjonsforum.

De frykter at direktoratet vil stanse all adopsjon til Norge, og har uttalt tidligere at de risikerer å stenge ned på grunn av adopsjonsstansen.

Adoptivsøkere går dermed en usikker fremtid i møte.

Tomas og Christina Jahr forteller at de er usikre på hvordan prosessen kommer til å bli videre. De frykter at adopsjonsforeningene må legge ned.

Mette Yvonne Larsen mener at det vil være svært uheldig for barna.

– Muligheten for utenlandsadopsjon kan for alltid opphøre, og barna som var forespeilet en ny fremtid vil få en kontrabeskjed, sier Larsen.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier hun også har forståelse for at de ulike prosessene kan oppleves som vanskelig for de involverte.

– Samtidig er det viktig at vi gjør denne grundige gjennomgangen, for å sikre at man er trygge på hvert enkelt land Norge har et adopsjonssamarbeid med.

Hun opplyser at det er bevilget ekstra midler til adopsjonsorganisasjonene i 2024.

Toppe ønsker imidlertid ikke kommentere Bufdirs vedtak eller varselet om søksmål, da klagene ligger til behandling.

– Klagebehandlingen er høyt prioritert, men har tatt tid på grunn av svært høy saksmengde på adopsjonsfeltet i både Bufdir og i departementet. Departementet tar sikte på å treffe beslutninger i klagesakene i løpet av høsten 2024.