Breforsker sjokkert over hvor mye isbreer har smeltet i år

– Årets tall var helt spesielle, litt sjokkerende for meg som breforsker å se så stor avsmelting på ett år. Det sier breforsker Liss Marie Andreassen i NVE.

Det er særlig målingene av breene i Nord-Norge som gjør at hun bruker sterke ord.

På to av breene i nord – Langfjordjøkulen i Finnmark og Engabreen i Nordland – har NVE målt tykkelsen av breen.

Dramatisk tynnere

Og resultatet er dramatisk. Begge har mistet fire meter i tykkelse. Det er fire ganger så mye som i et normalår.

Langfjordjøkulen er rundt 50 meter tykk. Det innebærer at den er blitt nesten 10 prosent tynnere på ett enkelt år.

– Vi har aldri målt slike tall før på disse breene. Og det var rett og slett ekstraordinær stor smelting i år. Selv om vi visste at sommeren var svært varm, sier Andreassen.

Langfjordjøkulen i 2023 og 2000.

Alle breene tilbake

NVE gjør to forskjellige målinger av breene. Tykkelsen har de målt på to i Nord-Norge, mens de har målt brefrontene på 35 breer i hele Norge i sommer.

Med unntak av en – Stigaholtbreen, som ikke har beveget seg – har alle trukket seg tilbake.

Se oversikt over alle breene nederst i saken.

Engabreen er den som har trukket seg mest tilbake, med 83 meter. I løpet av det siste tiåret har Engabreen trukket seg nesten en halv kilometer (483 meter) tilbake.

– Også i Sør-Norge har breene minket i tykkelse og smeltet tilbake. Så det er ingen gode nyheter i år, sier Andreassen.

Bondusbreen i Kvinherad har trukket seg tilbake 54 meter siden i fjor og314 meter det siste tiåret. På bildene ser man hvor dramatisk utviklingen har vært mellom 1886/87 og 2024. Da gikk breen langt ned i dalen, nå skimtes den såvidt oppe på fjellet.

Hallgeir Elvehøy/NVE

Turistbre «borte»

En av breene som har gått dramatisk tilbake i sommer er Nigardsbreen. Det er en sidearm til Jostedalsbreen og ligger i Luster.

Nigardsbreen er kanskje Norges mest kjente bre. Den ligger like ved Breheimsenteret og titusener besøker den hvert år. I årevis har det vært mulig å se breen på nært hold fra en parkeringsplass.

Breen har det siste ti årene trukket seg tilbake over 400 meter. I sommer trakk den seg tilbake ytterligere 42 meter. Resultatet er at breen er blitt «borte» for turistene.

– Ved Nigardsbreen har vi hatt et fotopunkt innerst på parkeringsplassen ved Nigardsvatnet. I år kunne vi ikke lenger se brefronten derfra, sier Andreassen.

Se bildet av Nigardsbreen før og nå øverst i saken.

– Nå som brefronten ikke lenger er synlig fra dette fotopunktet må vi lage et nytt fotopunkt. Turistene må gå lenger inn mot breen om de skal få tatt bilder, sier hun.

Gått tilbake i mange år

Årets tilbakegang kommer på toppen av flere tiår med kraftig tilbakegang for de norske breene.

NVE la i februar 2022 frem den første samlede oversikten over alle isbreer i Norge siden 2006.

Oversikten viste at i løpet av 16 år var et areal med isbreer på størrelse med Mjøsa blitt borte. 20 isbreer var fullstendig forsvunnet.

• Les: 364 km² med isbreer forsvunnet

– Breene smelter på grunn av klimaendringene. De er veldig følsomme for klimaendringer og justerer størrelsen sin ved å øke eller minke når klima endrer seg, sier Andreassen.