16-åring satt fengslet i fire måneder

Tirsdag løslates den 16 år gamle gutten fra Bjørgvin fengsel i Bergen.

Der har han sittet varetektsfengslet siden 26. februar i år.

Tenåringen er siktet for drapsforsøk på en jevnaldrende, etter en knivstikking på Os.

– Han har erkjent straffskyld for deler av siktelsen, men ikke for drapsforsøk, sier forsvarer, advokat Bertil Christian Hast Rønnestad.

Rønnestad har hele tiden vært klar på at hans klient trenger hjelp, og at fengsel ikke er riktig løsning.

Det er også politiet enig i.

Likevel gikk politiet til tingretten hele ni ganger og ba om at gutten ble fengslet.

– Det beste hadde vært om barnevernet hadde en institusjonsplass til ham, men slik er det ikke i dag, sa politiadvokat Eli Valheim til NRK allerede i mai.

Politiet hevder det er fare for gjentakelse og mener gutten må ha et tilbud. I mangel på tilbud fra barnevernet ble derfor fengsel nødvendig, ifølge politiadvokaten.

Dermed ble 16-åringen sittende bak murene.

Økning i fengsling av barn

Det å sitte som mindreårig i varetekt, er han ikke alene om.

Tall NRK har fått fra Kriminalomsorgen viser en økning i antall ganger barn under 18 år har blitt varetektsfengslet de siste to årene:

• 2022: 27 tilfeller.
• 2023: 54 tilfeller.
• 2024 per 24. juni: 35 tilfeller.

Forsvarer Rønnestad sier det har vært belastende for 16-åringen å sitte 120 dager i varetekt, før det ble klart at han kan overføres til en høyrisikoinstitusjon på Østlandet i dag.

– Det er svært uheldig at det ikke bare i denne saken, men også i svært mange andre saker, er mangel på egnede institusjonsplasser for ungdom som befinner seg i en vanskelig og sårbar situasjon, sier Rønnestad.

Nasjonal plassmangel

– Vi har egentlig ikke lov til å ha kø, og erkjenner at vi står i en utfordring på flere nivåer, sa divisjonsdirektør i Bufdir, Jan Kato Fremstad, til NRK i mai.

Bufdir viste til at Statsforvalteren har konstatert stadig flere brudd på plikten de har til å gi bistand. Fra åtte brudd i 2020 til 59 brudd i 2023.

Fremstad fortalte om nasjonal plassmangel på høyrisikoinstitusjoner, og forklarte dette med:

• Økende ungdomskriminalitet.
• Barnevernet blir sikkerhetsnettet for barn der det er høy terskel for fengsling.
• Bufdir opplever mer komplekse utfordringer for barna som henvises til barnevernets institusjoner.
• Støre-regjeringen la opp til at det private markedet skulle benyttes mindre, og det tar tid og ressurser å bygge opp samme beredskap i det offentlige.

– Vi er positive til at det offentlige skal ta mer ansvar, men det oppstår en krevende situasjon når det private fases ut uten å ha bygget opp det statlige apparatet, sa Fremstad.

Barneminister refser egen etat

Det er forklaringer barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) ikke aksepterer.

– Bufdir sine uttalelser er misvisende, skriver Toppe på eget initiativ i en e-post til NRK.

Statsråden mener regjeringen har gitt rikelig med penger, tid og instrukser for at Bufdir skal kunne håndtere omstillingen fra privat til offentlig.

Statsråden vil derimot ikke besvare NRKs oppfølgingsspørsmål.

– Det er Bufdir som har ansvaret for riktig dimensjonering og forsvarlighet i tilbudet. Regjeringen har de siste to årene prioritert en stor økning i midler til Bufdirs drift, fordi behovet har økt. Det kom også 150 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, skriver Toppe og legger til:

– Regjeringen har et langsiktig mål om å øke den offentlige beredskapen for barna med de største behovene i norsk barnevern. Selve omstillingen har vi gitt 60 millioner kroner til i 2024.

Barneministeren går langt i å klandre Bufdir for kapasitetsproblemene.

– Jeg og regjeringen har hele tiden vært tydelig på at kapasiteten i det offentlige må økes først og at endringer må være forsvarlige, slik at en ikke risikerer at barn ikke får tilbud. Det har vært kommunisert til Bufdir.

Bufdir svarer

Divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Bufdir, vil ikke kommentere hvordan det føles å få offentlig kritikk fra egen minister, men fastholder at de har god kommunikasjon.

Om selve kritikken sier Fremstad at Bufdir strekker seg langt for å finne alternativer for barna som venter på institusjonsplass.

Fremstad viser til at det er regjeringen som sitter på pengesekken og legger føringer for hva som er oppnåelig:

– Bufdir forholder seg til enhver tid til de budsjettrammene og føringene som kommer fra departementet. Innenfor våre budsjettrammer jobber vi målrettet med omstilling av eksisterende plasser til å øke kapasiteten til barna som har det største hjelpebehovet innenfor det statlige apparatet.

Undersøker om staten bryter loven

Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg reagerer kraftig på økningen i varetektsfengsling av mindreårige.

De vil nå undersøke om praksisen bryter med sentrale lovverk som Grunnloven, straffeloven, FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Advokat Morten Engesbakk leder undersøkelsene, som er helt i startfasen.

Han er allerede klar på at ressursmangel ikke er et gyldig argument fra myndighetenes side, og varsler kritikk.

– Norge er forpliktet av et lovverk som sier at barn kun skal varetektsfengsles når det er tvingende nødvendig. Det at man ikke har ressurser, skal ikke gjøre det tvingende nødvendig, sier Engesbakk og legger ettertrykkelig til:

– Norge har ressurser til å etablere et riktig tilbud til disse barna.