1.300 år gammel pil og hestemøkk har smeltet fram på isbre

2 months ago 42

Stor jubel da brearkeologene nylig fant en 1.300 år gammel pil på isfonna Lendbreen. (Foto: Espen Finstad, secretsoftheice.com)

– Det er en type pil som er veldig, veldig sjelden, sier forsker.

– I dag er det fantastisk vær her, sier Espen Finstad på telefon til forskning.no.

Den erfarne brearkeologen har tid til en rask prat før ferden bærer opp til snøfonna Lendbreen for dagens økt.

– Det er noen fantastiske godbiter utpå isen og på land, i områder der vi ikke har vært før fordi det har vært is der, sier Finstad, som er en av lederne for sikringsprogrammet Secrets of the Ice.

– Vi har sett noen ting vi skal ut og se nærmere på i dag, noen tekstiler og noe skinn som fortsatt ligger i isen.

Feltarbeidet foregår frem til søndag. Og funn har de selvsagt allerede gjort.

– Vi har gjort fantastiske pilfunn, forteller Finstad.

Men først en liten tekstilbit

I starten av uka vandret sju arkeologer med et følge av pakkhester opp til snøfonna ved navn Lendbreen i Jotunheimen.

Her har folk vandret over fjellet i over tusen år, i vikingtiden, og under middelalderen. Brearkeologene har tidligere kalt den glemte fjellovergangen for den mest fantastiske oppdagelsen de har gjort. Det var blant annet her de fant Norges eldste klesplagg, en 1700 år gammel kjortel som smeltet ut i 2011.

Dag én ved isflekken bar preg av vind og regn og tid tilbrakt inne i teltene. Men et lite vindu på kvelden var nok til å oppdage første funn: et velbevart stykke tekstil.

– Vi har funnet mye tekstilbiter opp gjennom tidene her, så det er ikke noen sjeldenhet, sier Finstad.

– Vi har flere hundre sånne tekstilbiter og har funnet alt fra en vott fra vikingtiden til en kjortel. Men det er morsomt å se at det fortsatt dukker opp.

Satelittbilder hadde vist arkeologene at mye is hadde smeltet, forventningene om funn var store allerede før de tok fatt på turen opp. Og det tok ikke lang tid før første funn - et eldgammelt stykke velbevart tekstil.

Brearkeologene på årets feltarbeid på Lendbreen.

Årets første pil

For et par dager siden fant teamet årets første pil.

«BOOM! Første pil av året, funnet på isen ved Lendbreen», annonserte de på den populære Facebooksiden sin.

Pilen anslås å være 1.300 år gammel, basert på formen til pilspissen.

En vakker og velbevart og veldig gammel pil har smeltet ut av isen.

– Når funn smelter ut på overflaten av isen, så betyr det som regel at de ikke har vært ute av isen siden den gangen for lenge siden da de ble mistet. Resultatet er at bevaringen er helt fantastisk, skriver arkeologene entusiastisk.

Hele pilen er her, intakt med pilspiss, feste og treskaft. Det eneste som mangler er styrefjærene, men også dem er det et svakt preg av.

Og en veldig sjelden pil

I går fant arkeologene imidlertid en enda mer spesiell pil.

– Det er en sånn type med tre blader, sier Finstad.

– Det er en type pil som er veldig, veldig sjelden.

Den trebladede pilspissen ble funnet omtrent en meter unna skaftet.

Det er andre gang brearkeologene finner en sånn type pilspiss, med tre blader. Den forrige var fra Vikingtiden, den kan du lese mer om i saken – Den siste personen som rørte ved denne pilspissen, var en viking.

Årets pil er eldre, skriver arkeologene på Facebook. Utformingen hinter til at den er fra tidlig jernalder, rundt 300-600 e.Kr.

– Dette funnet kommer til å være en gullgruve av informasjon om eldgamle bueskytingsteknikker når vi får den tilbake til laboratoriet!, skriver de.

Fronten på skaftet, der pilspissen ville ha sittet.

Rester etter hester

Arkeologene har også funnet en diger hestetann.

– Den tilhørte antakelig en av de mange pakkhestene som har reist over Lendbreen-overgangen under jernalderen og middelalderen, skriver de på Facebook.

Og masse hestemøkk.

En av følgerne spør arkeologene om de kommer til å undersøke hestemøkka.

Secrets-arkeologene svarer at dette har de prøvd før, men bakterier hadde brutt ned DNAet så de fikk ingen resultater. Derimot kan det være interessant å se på planteinnholdet i møkka.

Derimot har de funnet DNA i tenner og bein fra hester som de har funnet tidligere på Lendbreen. Resultatene fra disse undersøkelsene er ikke publisert enda.

Også tidligere har arkeologene funnet spor av hester og andre dyr på Lendbreen. Denne gangen - en stor hestetann.

Klima i endring

Arkeologene var innom Lendbreen også i fjor, men da var det mer snø. I år har det vært mye snøsmelting.

– Første glimt av Lendbreen, og kjære vene den har virkelig fått juling, skrev Secrets-arkeologene tidligere i uka.

Dette er den mørke siden av brearkeologi, kommenterte de. Og samtidig – «isen smelter, og vi må gjøre det beste ut av det.»

Øverst - Lendbreen i 2006, etterfulgt av Lendbreen i 2018.

Lendbreen for noen dager siden, da brearkeologene omsider kom frem for å gjøre årets undersøkelser.

– Det varierer litt fra år til år hvilken del av fonna som får mest juling. Det handler om hvordan snøen legger seg i løpet av vinteren, forklarer Finstad på telefon fra fjellet.

Men er det ikke sånn at klimaet alltid har vært i endring da? kommenterer noen av følgerne inne på Facebook.

– I det store bildet, så har vi hatt et bemerkelsesverdig stabilt klima i mange tusen år. Dette endrer seg nå på grunn av menneskelig aktivitet, og smeltingen av fjellis er et helt konkret eksempel på hva som foregår, svarer arkeologene.