Yara skulle kutte 800.000 tonn med CO₂ – nå er planene satt på vent

Et av landets største CO₂-utslippspunkter ligger på Herøya i Porsgrunn, og er Yaras ammoniakkfabrikk.

Det slipper årlig ut over 800.000 tonn CO₂. Tilsvarende 300.000 biler.

I 2020 lanserte de prosjektet om at de ville skifte ut gass med strøm og kutte de store klimagassutslippene. Men mente at det kunne bli vanskelig å gjennomføre planene uten en viss grad av offentlig støtte.

Nå er prosjektet om full elektrifisering lagt på is.

Ikke tilstrekkelige rammebetingelser

Lavutslippsløsninger er en av deres absolutt viktigste strategiske satsinger, forteller kommunikasjonssjef i Yara, Tonje Næss.

Selskapet jobber med mange prosjekter for å realisere dette.

Siden 2005 har de kuttet utslippene fra produksjonen på Herøya med rundt 60 prosent, samtidig som produksjonen har økt med 22 prosent, forteller hun.

– Det er utfordrende å gå videre med full elektrifisering av hele produksjonen på Herøya før tilstrekkelige rammebetingelser og lønnsomhet er på plass. Vi vurderer derfor andre alternativer for å redusere utslippene.

Rammebetingelsene Yara trenger er følgende:

Nok kraft, tilgang til kapasitet i nettet til å frakte denne krafta, et sikkert marked for kunstgjødsel med lavt CO2-avtrykk og støtteordninger.

Det er mye som har endret seg siden de i 2020 lanserte målet om å fullelektrifisere produksjonen på Herøya.

Den gangen var det mer stabile geopolitiske forhold, ifølge kommunikasjonssjef Næss.

– Vi hadde tilgang og overskudd på kraft til en pris som industrien kunne betale for, og det var stor optimisme rundt at det ville komme støtteordninger som ville bidra til å gjøre denne type prosjekter lønnsomme.

• I juni åpnet Yara det største fornybare hydrogenanlegget av sitt slag i drift i Europa. Det bidrar til å kutte 40.000 tonn CO₂ årlig, tilsvarende 28.000 biler.

Uakseptabelt

Partileder i Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, synes det er uakseptabelt at elektrifiseringen av hele anlegget blir lagt på is.

– De 800.000 tonnene med CO₂ må bort. Det må man holde liv i, og man må jobbe for å realisere det.

Han mener det er et ansvar som Yara har selv, men som også regjeringen må bidra til.

– Yara har også en betydelig statlig eierandel, og det betyr at selskapet er nødt til å levere på klimamålene.

Hermstad legger til at regjeringen er altfor lite på banen, og mener det er veldig problematisk.

– Det er regjeringen som er ansvarlig for at Norge kutter utslippene sine frem til 2030. Det at Yara legger dette på is, viser at regjeringen ikke er i ferd med å nå klimamålene.

Han sier at teknologien finnes, og at det trengs politiske myndigheter til å prioritere både midler og kraft for å få dette til.

Starten på døden

Dette er akkurat det leder i Herøya Arbeiderforening, Tor-Morten Thorsen, har frykta mest.

– Det brenner fort. Vi har bare tre-fire år på oss for å klare å skaffe nok kraft til Herøya. Hvis ikke er jeg redd for at det går den gærne veien for arbeidsplasser på sikt.

– Hva tror du skjer hvis det ikke blir elektrifisering av ammoniakkfabrikken?

– Det er jo en start på døden til fabrikken.

Thorsen er overbevist om at Yara og hele industrien gjør alt de kan for å skaffe nok kraft, men de trenger hjelp og fortgang.

– Regjeringa må få ut fingern. Få gjort noe fort. Jeg vet det ikke er gjort på et blunk, men vi har frem til 2030. Hvis ikke går det gærnt.

Legger til rette for raskere utbygging

Mer kraft og mer nett er kritisk for at vi skal nå klimamålene våre, sier energiminister Terje Aasland.

– Samtidig må vi legge til rette for at de aktørene som trenger kraft nå, får den krafta så raskt som mulig.

De har gjort tiltak for å redusere behandlingskøene hos NVE, tilrettelagt for raskere utbygging av både kraft og nett, samt gitt kommunene mer makt i utbyggingen av for eksempel vindkraft.

Yara ønsker mer kraft i et område hvor flere aktører ønsker kraft, og hvor utbygging av mer kraft og nett er helt nødvendig, legger Aasland til.

– Derfor håper jeg at kommunene i området ser sitt snitt til å bidra inn mot det lokale næringslivet med å finne områder som kan være aktuelle for kraftutbygging.