Vrifuru

4 months ago 35

Du har kanskje hørt om sitkagran eller blomsten lupin? Vrifuru er i samme kategori: Den hører egentlig ikke hjemme i norsk natur.

Noen av de uønskede, fremmede artene her i landet kan være bevisst plantet ut. Andre har spredd seg som blindpassasjerer fra hager eller andre steder.

Dypt inne i Skarvberget og Tallåsen naturreservat i Rendalen i Innlandet, tas det nå grep for å fjerne en av dem.

Den nordamerikanske furutypen vrifuru utgjør nemlig en trussel mot den opprinnelige naturen der.

Har du hørt om trærne som skulle gi le for vinden, men som endte opp som et stort problem? Bli klokere i denne saken:

Utkonkurrerer norske arter

Reservatet i Rendalen består av viktig, norsk natur. Som innslag av gammel bærlyngfuruskog. Reservatet er også et leveområde for en rekke andre norske naturskogarter.

Dette er grunnen til at grunneier Statskog og Statsforvalteren nå tar grep, for å beskytte skogen fra den hurtigvoksende vrifurua.

Problemet med noen av de fremmede artene, er nemlig at de utkonkurrerer de norske. De tar rett og slett over, slik at det ikke blir plass til de artene som egentlig vokser der.

Den norske furua og vrifurua er ganske like, men de lukter forskjellig om man kommer nærme nok.

Ble plantet ut av staten

Vrifuru, eller Contorta som den heter på latin, deler historie med de mer kjente lupinene.

Lupin ble plantet ut av Statens vegvesen på 80-tallet, langs grøfter og i vegkanter. Årsaken var en oppfatning om at lupinen kunne hindre erosjon.

Vrifurua har en lignende historie:

Den ble plantet ut på 1960, -70 og 80-tallet. Opprinnelig på grunn av problemer med elgbeite.

– Dette ødela produksjonen av norsk kvalitetsfuru. Den norske furua har også problemer med snøskyttem. Det er en sopp som lever under snøen. Vrifurua blir ikke angrepet av denne soppen i noen særlig grad, forteller representant for grunneier Statskog, skogkonsulent Rune Aamold.

I Artsdatabanken sitt faktaark om vrifuru, står det at treet ble plantet ut fra Agder i sør, til Finnmark i nord. Men hovedvekten er på Østlandet, rundt to tredjedeler av arten er plantet ut her.

Aamold forteller at treet også ble plantet ut med tanke på behovet for tømmer og cellulose, som var stort i Norge på den tiden.

Stor trussel mot naturmangfoldet

Nasjonalt er det i 2024 bevilget rundt 15 millioner kroner til fjerning av fremmede treslag i Norge.

Biolog og seniorrådgiver Sverre Lundemo i Verdens naturfond (WWF), forteller at fremmede arter er en av de store truslene mot naturmangfoldet.

Han forteller at det å fjerne vrifuru, er et viktig bidrag for at naturreservatene skal kunne oppfylle sin rolle om å ta vare på store naturverdier.

– I motsatt fall risikerer vi at de ikke lenger kan være leveområder for de artene som var grunnen til at naturreservatene opprinnelig ble opprettet, sier han.

Det er en lang rekke fremmede arter i norsk natur. Her er en liste utarbeidet av Artsdatabanken.

Fremmedarter i 168 verneområder

For en del år siden laget WWF sammen med flere andre miljøorganisasjoner en oversikt over norske verneområder. Der blir det registrert forekomst av fremmede treslag.

Det viste seg at det var tilfellet for minst 168 verneområder i hele Norge.

– Som et minimum burde man fjerne fremmede arter i alle verneområder. De er indrefileten av norsk natur. I tillegg bør omsetning og utplanting av de mest skadelige artene helst forbys, mener han.

Nasjonal målsetting for verneområder

Representant for Statsforvalteren i Innlandet, seniorrådgiver Marie-Louise Olsen, forteller at det for noen år siden kom en nasjonal strategi mot fremmede arter.

Denne sier at det ikke skal være fremmede treslag i naturreservatene. Fjerning av vrifuru er en del av denne strategien.

– I 2024 er det fire naturreservater i Innlandet vi hogger ut vrifuru fra, sier hun.

Hun forteller videre at fremmede arter er et stort oppdrag alle Statsforvaltere i Norge har.

– Det er et stort og viktig oppdrag for å ta vare på det biologiske mangfoldet vårt, sier hun.