Vitali (24): – Jeg følte meg så hjelpeløs

Da 24 år gamle Vitali flyktet fra Belarus til Norge, var det fordi han var redd for sitt eget liv.

Han hadde opplevd et utall ydmykende avhør, arrestasjoner, ransakinger og trusler fra KGB i hjemlandet etter at han deltok i demonstrasjoner til støtte for opposisjonen.

I 2022 turte ikke Vitali mer. Han flyktet til Georgia, og kom deretter til Norge gjennom programmet Students at RiskEt program som hjelper studenter som er i fare på grunn av sine meninger eller aktivisme, til å studere i et annet land.. Her i Norge har han smakt på et liv i frihet.

Men nå nærmer Vitalis pass seg utløpsdato, og spøkelset fra hjemlandet er dermed tilbake.

For Lukasjenkos regime Styret til president Aleksandr Lukasjenko i Belarus, ofte kritisert for å vækrever at en belaruser vender tilbake til hjemlandet for å få nytt pass.

Norge skal kunne hjelpe med å utstede et såkalt norsk utlendingspassNorsk utlendingspass: Et reisedokument som Norge kan gi til personer som ikke kan få pass fra sitt hjemland., dersom noen spesifikke vilkår er oppfylt. Men Vitali har fått avslag på sin søknad til UDIUtlendingsdirektoratet, som håndterer saker som har med innvandring til Norge å gjøre, inkludert asylsøknader og utstedelse av visum og oppholdstillatelser..

Han trodde ikke sine egne øyne da han så avslaget, forteller Vitali.

– Jeg kunne ikke tro det, og tenkte det måtte være en feil. Jeg følte meg så hjelpesløs, uten mulighet for å påvirke min egen situasjon i det hele tatt, sier 24-åringen til VG.

Foto: AP / NTB

Frykter fengsel

Det var 3.september i fjor at president Lukasjenko annonserte at reisedokumenter ikke lenger blir utstedt ved Belarus sine ambassader rundt om i verden.

«Dette innebærer i praksis at borgere av Belarus som med rette frykter forfølgelse i hjemlandet tvinges inn i en tilstand som kan minne om statsløshetTilstand der en person ikke er anerkjent som borger av noen stat og dermed mangler visse rettigheter og beskyttelse.», skrev menneskerettighetsorganisasjonen Helsingforskomiteen til justisminister Emilie Enger Mehl.

Det norske utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Belarus. «Belarus har innført flere strenge lover hvor selv den minste kritikk av regimet kan straffes med bøter eller fengselsstraff», skriver de på sine nettsider.

Vitali er en av mange som er redde nå. Dersom han reiser til Belarus, forventer han å gjenoppleve traumet: Pågripelse, etterfulgt av fengsel med risiko for tortur.

En kvinne omringes av opprørspolitiet i Minsk under protestene mot valgfusk i 2020. Foto: Misha Friedman / AP / NTB

Blankt avslag

«Anna» og Mikita frykter det samme. Belaruserne i 20- årene kom til Norge som studenter og er i jobb med arbeidsvisum. De har deltatt i protester og donert penger til dissidenter. Begge deres fedre har vært fengslet for sin støtte til opposisjonenPersoner som er mot eller ikke støtter den sittende regjeringen eller ledelsen i et land. i hjemlandet.

Likevel: I avslagene Vitali, «Anna» og Mikita fikk på hjelp til reisedokumenter fra Norge, mener UDI at det ikke foreligger «tilstrekkelig dokumentasjon på, eller er ikke sannsynliggjort, at de aktuelle personene har forsøkt å få reisedokumenter fra hjemlandet eller at de fyller vilkårene for å utlendingspass på grunn av særlige grunner», skriver de i en e-post til VG.

– Med tanke på den farlige situasjonen man i Norge tross alt vet at opposisjonen i Belarus er i, hvorfor holder man på et system som oppfordrer til at eksil-belarusere skal reise til Belarus for å skaffe reisedokumenter? , spør VG.

– UDI forholder seg til reglene politikerne til enhver tid bestemmer utarbeider, om det skal komme endringer må komme fra politisk hold. Når personene vi snakker om har de oppholdstillatelsene de har, så må de forgjeves ha forsøkt å skaffe reisedokumenter fra hjemlandet eller det må foreligge særlige grunner til å innvilge utlendingspass, svarer enhetslederen i UDI, Oddvar Aleksander Ystgaard på e-post.

<-Berit Lindeman

Generalsekretær, Helsingforskomiteen

– Hårreisende

På spørsmål om hvordan belarusere nå skal kunne søke om reisedokumenter i Norge, er svaret fra justisdepartementet at man vil avgjøre dette fra sak til sak.

Vitali, «Anna» og Mikitas saker er tre av mange eksempel på at dagens praksis overhodet ikke fungerer, mener generalsekretær i Helsingforskomiteen, Berit Lindeman.

– Det er egentlig helt hårreisende, fordi det å skulle reise tilbake til Belarus er veldig farlig for dem vi snakker om her. Det er ikke noe man bare kan «teste ut», sier Lindeman til VG.

Hun mener det nye mønsteret fra norske myndigheter er å bare avslå søknadene summariskNår noe gjøres summarisk, innebærer det at det skjer raskt, kortfattet og uten grundig eller fullstendig behandling..

– Man tar ikke hensyn til den veldig spesielle situasjonen de befinner seg i. På den måten kan de ende opp med å være papirløse.

Foto: AP / NTB

Kravene for å utstede norsk utlendingspass

* De må forgjeves ha forsøkt å få reisedokumenter fra hjemlandet eller at det foreligger særlige grunner for at de skal få utlendingspass, se utlendingsforskriften 12-5.

* UDI kan innvilge utlendingspass etter utlendingsloven § 64 annet ledd dersom søker har fått innvilget oppholdstillatelse på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn etter avslag på søknad om beskyttelse, og der det ikke anses trygt for søker å kontakte hjemlandets myndigheter.

UDI påpeker at det at en person er statsborger i Belarus vil i seg selv ikke gi rett til norsk utlendingspass.

«Sinne og urettferdighet»

Per i dag er det 1420 politiske fanger i Belarus. Vitali, «Anna» og Mikita frykter at tallet økes med ytterligere 3, dersom de setter seg på et fly til Minsk for å fornye passet sitt.

Mikita sier uvissheten gjør han urolig og engstelig.

– Da jeg søkte kunne jeg ikke forestille meg å få problemer, siden jeg var sikker på at regjeringen og UDI var informert om situasjonen i Belarus. Jeg kjenner på sinne og urettferdighet, når hjemlandet ditt er ute etter deg, og landet du bor, jobber og betaler skatt i, ikke er villig til å hjelpe med å forhindre at livet ditt ødelegges, sier Mikita til VG.

<-Aleksandr Lukasjenko

President i Belarus

Selv om Norge stiller seg bak kritikken av Lukasjenkos regime, skiller den norske politikken seg fra en del andre europeiske land hva gjelder støtte til opposisjonelle belarusere:

For dersom de tre unge belaruserne hadde dratt til for eksempel Litauen eller Polen, hadde de kunne benyttet seg av flere direkte tiltak som humanitære visum og spesielle oppholdstillatelser.

Også Sverige og Tyskland har varslet ordninger for denne kategorien.

UDI skriver i e-posten at terskelen for å få innvilget utlendingspass av særlige grunner er svært høy.

Lindeman fra Helsingforskomiteen sier belaruserne faller mellom to stoler: De har ikke søkt om asyl i Norge, men de har kommet hit på annet grunnlag.

– De kan søke asyl, ja, men hvis de ikke ønsker det, men er her på et annet type opphold, så er vel det bare bedre for både dem og Norge?  For asyl er jo fort det eneste alternativet de ender med, sier Lindeman. 

Lindeman påpeker at belaruserne nå blir satt i den situasjonen at de blir uten gyldige dokumenter - og heller ikke kan reise tilbake til hjemlandet for å fornye dem.

– Vi ser at andre land løser dette. Men det gjør ikke Norge.

Les også: Putin vil endre Russlands atomdoktrine