Vil Putin faktisk ha fred nå?

En av president Putins betrodde menn på hemmelig besøk i Washington. Ungarns statsminister Viktor Orban i skytteltrafikk mellom Kyiv og Moskva.

For første gang på lenge kan det se ut som det endelig skjer noe seriøst for å få slutt på den blodigste krigen i Europa siden 2. verdenskrig.

– Jeg håper vi kan diskutere nyansene i det som nå skjer, sa Russlands president Vladimir Putin da han møtte Orban i Kreml fredag ettermiddag.

Nytt fredsforslag fra Putin?

Da den russiske innenriksministeren Vladimir Kolokoltsev ankom USA 26. juni, skal han ha hatt med seg et forslag til amerikanske myndigheter over vilkår som Russland kan akseptere, for å få til fred med Ukraina.

Det må understrekes at dette så langt ikke er bekreftet fra offisielle kilder, men omtalt av en rekke medier.

Også den kjente ukrainske journalisten Dmitryj Gordon hevder på TikTok at det skal foreligge et nytt forslag fra Putin, som kan danne grunnlag for forhandlinger og en slutt på krigen.

Gordon er kjent for sine gode kontakter med ukrainske toppolitikere og etterretningskilder.

Kompromiss om Krym?

Ifølge nettstedet Kyiv Post går forslaget ut på følgende:

Ukraina oppgir kontrollen over fylkene Donetsk og Luhansk øst i landet, også de deler som i dag kontrolleres av de ukrainske regjeringsstyrkene.

Krym-halvøyen skal forbli russisk. Men ifølge noen kilder er Putin villig til at området får en slags nøytral status, der hverken Russland eller Ukraina har militær tilstedeværelse.

Ukraina åpner for at vannforsyningen til Krym fra Dnepr-floden-floden igjen åpnes.

Russland overgir i første omgang kontrollen over det okkuperte atomkraftverket i Zaporizjzja og byen Enerhodar til Ukraina, og på sikt også de deler av Kherson og Zaporizjzja-fylker som de russiske styrkene nå har kontroll over.

Ukraina sier nei til Nato-medlemskap og legger begrensninger på sine militære styrker, men står fritt til å bli medlem av EU.

Sikkerhetsgarantier er et nøkkelpunkt

I utgangspunktet kan dette ligne på forslag som Russland og president Vladimir Putin presenterte i månedene etter det russiske storangrepet på Ukraina 24. februar 2022.

Den gangen var det flere runder med forhandlinger tilrettelagt av den russiske milliardæren Roman Abramovitsj, blant annet i Istanbul i slutten av mars 2022.

Men bare noen dager etter at partene hadde nærmet seg et kompromiss, kom bildene som dokumenterte brutale overgrep fra de russiske styrkene, blant annet i Butsja utenfor den ukrainske hovedstaden Kyiv.

Likevel fortsatte samtalene, inntil det ble klart at Russland ønsket å ha vetorett i forbindelse med spørsmålet om sikkerhetsgarantier for Ukraina.

Ukraina var i prinsippet villig til å gi opp planene om Nato-medlemskap.

De kunne derimot ikke godta at Russland kunne blokkere at andre land kom dem til unnsetning, hvis de selv gikk til nytt angrep på Ukraina.

I realiteten var dette et spørsmål om full kapitulasjon overfor den Russland.

Samtidig viste det seg raskt at de militære målene Putin hadde satt for sine soldater, langt fra var oppnådd.

Ukraina forsvarte seg langt bedre enn det som de fleste eksperter og den russiske presidenten selv hadde trodd.

I tillegg var den russiske hæren mye dårligere forberedt for en slik krig enn det Putin selv hadde trodd.

Ingen kan vinne krigen på bakken

I dag, to år og fire måneder inn i krigen, er det klart for alle at ingen av partene kan oppnå en full seier på slagmarken.

Den ukrainske sommeroffensiven i 2023 var mislykket, samtidig som det russiske angrepet mot Kharkiv i mai 2024 også har kjørt seg fast, med store tap på russisk side.

Ukraina har med hjelp av langtrekkende raketter mer eller mindre nøytralisert de russiske militærbasene på Krym.

I Europa har Putins nærmeste, og kanskje eneste, politiske allierte i Europa Viktor Orban, overtatt EUs presidentskap.

Under sitt besøk i Kyiv 30. juni oppfordret han president Volodymyr Zelenskyj til å sette seg ned for å forhandle, i første omgang om en våpenhvile.

Orban for fred?

Nå kan altså den ofte uglesette Orban bli mannen som får krigen mellom Russland og Ukraina ut av den blindgaten den befinner seg i, selv om blant annet kommisjonsleder Ursula von der Leyen advarer om å vise svakhet overfor Putin.

Men det er trolig langt fram til fred.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har mange ganger gjentatt at det er uaktuelt med å gi opp landets territorielle integritet.

Likevel begynner det å haste nå også for Ukraina og Zelenskyj.

Befolkningen er krigstrøtt og tapet av så mange menn og noen kvinner i krigen er proporsjonalt mye større der enn i Russland, som har tre ganger så mange innbyggere.

Vi kan gå en interessant tid i møte. Et lite håp om fred er i alle fall tent.