Videoen skremmer Israel: – Kan forårsake panikk

Havneanlegg, containere og bolighus. Israel reagerte raskt da Hizbollah tirsdag delte det som skal være en video av den israelske byen Haifa filmet på dagtid av en drone i luften. Det er uklart når dronevideoen ble filmet

– Operasjonelle planer for en offensiv i Libanon er godkjent og bekreftet. Det ble besluttet å fortsette å øke beredskapen til styrkene våre i felt, skrev Israels forsvar, IDF, på X tirsdag.

Det tok ikke lang tid før Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah svarte israelerne:

– Ingen steder vil være trygge for våre missiler og droner, sa han i en tale på TV onsdag.

Han truet også Kypros fordi landet har et militært samarbeid med Israel.

Retorikken mellom partene blir stadig hardere. Angrepene i grenseområdene er blitt kraftigere og skjer oftere. Det er ingen tvil om at faren for fullskala krig er blitt større, mener David Wood, seniorforsker med fokus på Libanon ved tankesmia International Crisis Group.

– Selvfølgelig er den det, sier Wood til NRK.

– Skremmer Israel

Hizbollah trappet om angrepene mot Israel etter 7. oktober i fjor. Det var da Hamas angrep Israel, som svarte med å angripe Gaza. Siden da er frontene mellom Israel og Hizbollah blitt stadig steilere. Også USA er bekymret for at konflikten skal eskalere.

Wood mener det som skal være dronevideo fra Hizbollah, virkelig kan sette en virkelig støkk i israelerne.

Videoen viser tilsynelatende mulige angrepsmål i Haifa. Boligstrøk, havner og det som hevdes å være militære installasjoner. Den viser også én ting til: at den militante gruppen hevder de kan komme seg forbi Israels avanserte luftforsvarssystemer.

– Hizbollah vet at denne typen opptak kan forårsake panikk i Israel. Det fører til spørsmål om luftforsvarssystemene, og mer generelt om forsvarets evne til å føre krig mot Hizbollah, sier Wood.

Det er ikke første gang angrepsdroner kommer seg forbi Israels luftforsvar. Tidligere i juni ble en reservist drept og ytterligere ti personer skadet da minst to droner med eksplosiver ble sendt mot en by nord i Israel, meldte Times of Israel. Hizbollah tok på seg ansvaret for angrepet.

Allerede før Hizbollah tirsdag publiserte videoen advarte talsperson for Israels forsvar (IDF), Daniel Hagari, om situasjonen:

– Hizbollahs økende aggresjon bringer til randen av det som kan bli en ytterligere eskalering. Én som kan få ødeleggende konsekvenser for Libanon og hele regionen, sa han til pressen.

Wood tror at Hizbollah prøver å skremme Israel vekk fra tanken om å gjennomføre større angrep mot gruppen. Han minner også om at Hizbollah militært sett er mye sterkere enn Hamas, som Israel har kriget mot i Gaza siden oktober i fjor.

Vil ikke ha «et nytt Syria»

Men hverken Israel eller Hizbollah ønsker seg faktisk en storkrig, mener Wood. Ting tyder for eksempel på at de tross alt har prøvd å begrense angrep mot sivile.

Flere tusen angrep har blitt gjennomført mot mål på hver side av grensen. Hizbollah angriper med raketter og droner. Israel med blant annet bombefly og artilleri.

Det kommer ulike meldinger om tallet på drepte og skadde. I mai skrev nyhetsbyrået Reuters at 75 sivile og 250 Hizbollah-krigere er drept siden oktober. I Israel er tallet på døde «rundt et dusin soldater og flere sivile».

Hizbollah og Hamas er begge ikke-statlige grupper. Og de opererer i relativt små geografiske områder. Hizbollah i deler av Libanon og Hamas på Gazastripen.

Men konflikten er større enn som så, påpeker Hanne Eggen Røislien. Hun forsker blant annet på det israelske militæret og er spesialrådgiver i Forsvarsstaben.

De militante gruppene får støtte av Israels erkefiende Iran. Mens Israels viktigste allierte er USA.

– Israel vil knuse Hamas. Da må Israel sørge for at Hamas ikke kan regruppere og bygge seg opp på nytt. Dermed må de også svekke Hizbollah, sier Røislien.

– Men Israels forsvar kan ikke skalere opp for fort. De må sørge for å beholde støtten fra USA. Og ingen er tjent med en regional storkrig. Ingen er interessert i et nytt Syria, understreker hun.

Røislien tror også at Israel ville slitt med å kjempe en større krig mot Hizbollah samtidig som krigen mot Hamas i Gaza raser videre.

– Ingen vil klare å håndtere en krig på alle fronter, sier hun.

Men partene spiller et risikabelt spill.

Venter på Gaza-våpenhvile

– Virkeligheten er at jo mer intense disse operasjonene blir, og jo lenger de varer, jo større er faren for at det kan skje en taktisk feil, sier David Wood i International Crisis Group.

For eksempel kan man treffe en boligblokk i stedet for et militært mål. Eller man kan feilvurdere hvor den andre partens røde linje egentlig går.

– Da kan man ved et uhell forårsake en enorm opptrapping inn i en fullstendig krig, sier Wood.

Det er heller ingen tvil om at situasjonen nå er mye mer skjør enn før 7. oktober. Konflikten mellom Israel og Hamas har vart lenge. I 2006 kjempet de to en månedslang krig. Siden har konflikten sydet videre med mindre angrep her og der. Men det fantes noen «uskrevne regler» som begge sidene forholdt seg til, forteller Wood.

Men de forduftet etter 7. oktober.

Partene bruker nå kraftigere våpen og angriper lenger og lenger inne på hverandres territorium.

Er det noen løsning i sikte? Wood mener nøkkelen ligger i Gaza.

– Det er usannsynlig at det finnes en løsning på konflikten ved grensen mellom Israel og Libanon før det blir våpenhvile i Gaza. Rett og slett fordi Hizbollah ikke vil tre tilbake.