– Vi vil ha noe igjen for å huse verdens største satsing på flytende havvind

– Jeg har noen netter der jeg tenker – tenk om dette ikke skjer. Det blir et stort mageplask for all den tid og ressurser vi har lagt i dette til nå.

Marte Eide Klovning er ordfører for om lag 200 personer i Norges aller minste kommune, Utsira. En kommune som er kjent for sitt rike og unike fugleliv, men som ellers har få arbeidsplasser og sliter med å holde folketallet oppe.

– Vi har lurt på hva vi skal finne på her ute. Hvorfor skal noen etablere sine bedrifter her ute? Hva er unikt med oss? Langt fra fastlandet og dårlig vær. Så har plutselig dette snudd til å bli vårt fortrinn.

Lover ingenting

Etter at regjeringen bestemte at Norges største og kanskje verdens største flytende havvindprosjekt, Utsira Nord, skal bruke to tredeler av kommunens areal, har det strømmet på med besøkende fra fjern og nær som vil se på hva kommunen kan tilby.

Direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i A/S Norske Shell, Jan Soppeland, har allerede vært på Utsira ti ganger.

– Det er kjempeviktig for oss å forstå hva samfunnet her ute kan få ut av dette, og hva vi sammen kan få ut av dette.

– Hva har du lovet av arbeidsplasser?

– Jeg har ikke lovet noen ting. Det blir arbeidsplasser, og jeg tror det blir et godt tilskudd til Utsira-samfunnet hvis dette blir realisert på en god måte.

Shell er sammen med energiselskapene Lyse og Eviny et av konsortiene som ønsker å være med på utbyggingen. Både fordi de tror dette blir starten på noe som kan bli like stort som olje- og gass, og fordi staten skal inn med milliardbeløp.

– Det er helt avgjørende at staten bidrar. For nå er det ikke lønnsomt.

Får nei på alle søknader

Men hvor mye staten skal bidra med, er det ingen som vet selv om NVE har regnet på det. Heller ikke hva Utsira får igjen for å være verts- og pilotkommune.

– Jeg har fått høre at vi må ikke tro at vi får så mye igjen for dette. Da blir vi enda mer kamplystne. Selv om vi er små har vi store ambisjoner, og det må vi ha lov til å ha, sier ordføreren.

Ambisjonene er varige inntekter, 50 nye arbeidsplasser, boliger og bedre veier.

Med sju ansatte i administrasjonen og et årsbudsjett på 40 millioner kroner skal kommunen få til nettopp det på egen hånd.

For alle søknader og henvendelser om ekstra støtte fra staten er til nå avslått.

– Det er krevende. Det siste året er vi blitt bevisst på at dette ikke kan sluke alle våre ressurser. Hvis vi skal klare å følge med på Utsira Nord og videre utvikling, så trenger vi flere ressurser og mennesker som hjelper oss videre.

Pilotkommune

Tidligere næringsutvikler i kommunen, Grete Møgster, har i tre år jobbet for gjøre kommunen synlig overfor myndigheter og næringsliv. Hun mener staten har et ansvar også før vindturbinene er bygd.

– Vi har fått et ansvar uten budsjett. Vi er direkte berørt, og vi er den første kommunen langs kysten som får havvindanlegg. Myndighetene må kjenne sin besøkelsestid. De har ikke helt forstått at vi er en pilot- og vertskommune som skal ta imot verdens største flytende havindustri.

Utsira kommune er nesten bare hav. Øya folk bor på, utgjør mindre enn 1 prosent av arealet. For havområdene gjelder ikke plan- og bygningsloven, og kommunen har heller ikke rett til å ta eiendomsskatt. De er uten råderett over så å si hele kommunen.

Energiminister Terje Aasland har tidligere lovet at Utsira skal sitte igjen med noe, men har ikke sagt noe mer om hva det er.

Bekymret for fuglene

I Merkeskogen på øya er det yrende liv der fuglene henger i nettene som er satt opp. Flere ganger i døgnet går medlemmene i Utsira fuglestasjon runden og plukker ut fuglene for å ringmerke dem.

For fugleinteresserte er Utsira et eldorado. Det er ikke uvanlig å se sjeldne fugler her. Å få rundt 140 vindturbiner i synsavstand fra øya frykter de kan få alvorlige konsekvenser.

– Vi er bekymret, for vi ser jo hvordan fugletrekket går over øya. Vi håper myndighetene gjør et godt arbeid og sjekker at fuglene ikke lider noen nød hvis de treffer denne veggen med vindmøller, sier styremedlem i Utsira fuglestasjon, Truls Wexhal Andersen.

– De burde ikke avgjort at Utsira Nord skal plasseres her før det var utredet skikkelig. Hvilke områder som er viktige for fuglene, og hvilke som er mindre viktige, sier styremedlem Torborg Berge.

Tar sats og vil bygge

Et annet sted på øya legges det store planer for fremtiden. Håvard Nordvik har tro på at planene om havvind skal gi øya et løft, og det vil han være med på.

Han planlegger investeringer for 200–300 millioner kroner i boliger og næringsbygg på sin eiendom. Det er allerede laget tegninger og søkt om å få bygge.

– Jeg har bare kastet meg på for å se om vi klarer å få til noe, så får vi se. Jeg har snappet opp en del i forbindelse med konsortiene som har vært på besøk, hva de ser for seg at de trenger.

Ingen boliger eller bygg er solgt enda, og det tærer på sparepengene. En million kroner er allerede brukt.

– Jeg er ganske sikker på at Utsira Nord kommer. Hvis noe av utbyggingen lander på Utsira, vil prisene bli annerledes og folk komme ut for å se på havvind.

Ordfører Marte Eide Klovning tror også fortsatt at Utsira Nord blir noe av, selv om hun av og til tviler. For det er de som mener dette ikke bør bli realiseres, publisert blant annet i Montel News.

– Både energiministeren og statssekretær Astrid Bergvoll sier til meg at dette jobber de fremdeles like hardt med for å få på plass. Vi er positive til dette, og ønsker oss bare en liten del. Vi vil ha noe igjen for å huse verdens største satsing på flytende havvind.

• Har du noen gang tenkt på hvor lite samfunnet på Utsira er? Her får du en pekepinn på det.