Vi må hjelpe, og det haster

Den pågående humanitære krisen i Gaza har nådd et punkt hvor vi, som helsepersonell og bekymrede borgere, ikke lenger kan stå stille og se på.

Vi er vitne til en katastrofe som ikke bare utsletter menneskeliv, men også truer vår felles menneskelighet. Krigsforbrytelsene og det plausibelt pågående folkemordet i Gaza krever umiddelbare og konkrete handlinger fra det internasjonale samfunnet, inkludert Norge.

Som en nasjon som har forpliktet seg til å respektere menneskerettigheter og fremme fred og rettferdighet internasjonalt, mener vi at Norge har en moralsk og juridisk plikt til å hjelpe skadde, syke og mennesker i nød.

Genèvekonvensjonene fastsetter tydelige regler for beskyttelse av sårede og syke under væpnet konflikt, og pålegger stater å gi nødvendig medisinsk behandling og beskyttelse for de sårede, uavhengig av nasjonalitet eller tilhørighet.

Norge har tidligere vist seg som et foregangsland i internasjonale kriser, blant annet ved å ta imot flyktninger fra Ukraina og tilby medisinsk behandling til skadde. Nå er det på tide at vi kraftsamler for de med samme behov i Palestina.

Det anslås at minst 80 000 mennesker er såret i Gaza, og tallet er stigende. Behandlingskapasiteten i nærområdet er ekstremt begrenset, med sykehus som er overfylte og mangler grunnleggende ressurser som medisiner og utstyr.

Blokaden av livsviktige medisiner, utstyr og nødhjelp inn til Gaza gjør tragedien ekstra stor, og den medisinske behandlingen som kan tilbys på stedet, er minimal og på ingen måte tilstrekkelig.

Derfor oppfordrer vi de norske myndighetene til å evakuere og behandle skadde og alvorlig syke sivile her i landet, eller bidra til at de får behandling og midlertidig opphold i land hvor det er hensiktsmessig. Barn må ikke skilles fra sine omsorgspersoner, og alle som blir evakuert, må ha rett til retur. Dette må skje så raskt som overhodet mulig.

Norge har, som et av verdens rikeste land, mulighet og kapasitet til å behandle svært mange sårede om vi får muligheten. Til dette formålet vil det også være enkelt å samle inn penger fra næringsliv, foreninger og andre institusjoner så lenge det er mulig å hjelpe med konkret behandling.

Norge kan ta ledelsen og vise verden at vi er et land som handler i tråd med våre humanitære verdier og internasjonale forpliktelser.

Samtidig erkjenner vi at det beste alternativet er behandling i nærområdet, men på grunn av den sprengte kapasiteten der, er det et stort behov for at land som Norge tar imot skadde for behandling og rehabilitering når grensene åpnes opp. Det kan skape ringvirkninger som redder svært mange menneskeliv.

Gjennom vårt opprop, undertegnet av helsepersonell og foreninger, ber vi innstendig om at Norge griper denne muligheten til å gjøre en reell forskjell. La oss vise at vi står for humanitet og rettferdighet, og at vi er villige til å handle når det trengs som mest.

Behovet er enormt, og det haster!